Tsjetsjenia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Republikken Tsjetsjenia
Чеченская Республика (Tsjetsjenskaja Respublika) (Russisk)
Нохчийн Республика (Noxçijn Respublika) (Tsjetsjensk)

Flagg	Våpen
Offisielle språk:	Russisk og tsjetsjensk
Hovedstad:	Groznyj
Distrikt:	Juzjnyj
President: Statsminister:	Ramzan Kadyrov Ramzan Kadyrov (fungerende)
Areal:	19 300 km² (nr. 71)
Innbyggere:	1 103 686 (nr. 48)
Befolkningstetthet:	57,19/km²
Tidssone:	UTC+3

Tsjetsjenia er en republikk i den russiske føderasjonen beliggende i den nordlige del av Kaukasus.

[rediger] Geografi

Tsjetsjenia ligger i nordskråningen til den store kaukasusfjellkjeden, og på den tilliggende tsjetsjenske sletten og lavlandet på nordsiden av Terekelva. Republikken grenser til Georgia og de russiske enhetene Dagestan, Ingusjetia, Nord-Ossetia og Stavropol. Administrativ oppdeling er 14 distrikter, 5 byer og 4 tettsteder.

Klimaet er temperert kontinentalt. Årlig nedbør varierer mellom 300 og 1000 mm.

[rediger] Historie

800 år f.kr - tsjetsjenernes forfedre, Nakhcho-folket, levde på steppene, men ble drevet opp i fjellene i det som er dagens Ingusjetia og Tsjetsjenia av skyterne.

1200-1400 - angrep og invasjoner fra Tatarer og Timur Lenk med flere.

1600-ca. 1850 Islam ble spredd fra Dagestan

ca 1800 - Nakhcho-folket ble delt i ingusjeter og tsjetsjenere

1817-64 - Kaukasuskrigene - russerne kjempet for kontroll over Kaukasus, Tsjetsjenia ble overvunnet etter at motstandshelten Imam Sjamil ble tatt til fange 1859. I 1865 startet deportasjonen av mange tsjetsjenere til Tyrkia.

1917 - Kaukasisk føderasjon - de kaukasiske statene benyttet sjansen mens Russland lå nede etter revolusjonen til å danne en uavhengig «kaukasisk føderasjon» i september 1917, grunnet intern uenighet og krig mot Tyrkia oppløses føderasjonen i april 1918. Senere ble regionen erobret av Den røde armé og et sovjetlignende system ble etablert.

1922 - de kaukasiske statene ble inlemmet i Sovjetunionen. Etter forskjellige mellomstadier ble «Den tsjetsjensk-ingusjetiske republikken» etablert i 1936. På 1930-tallet var det harde kamper i fjellene (Isjkeria) mellom partisaner og enheter fra Den røde armé og NKVD.

1944 - den ingusjetiske og tsjetsjenske befolkningen ble deportert til sentral-Asia etter at Stalin beskyldte dem for å ha samarbeidet med tyskerne. Slavere flyttet inn i området. Den tsjetsjensk-ingusjetiske republikken ble oppløst og delt mellom Dagestan, Nord-Ossetia og Georgia.

1957 - etter Stalins død ble republikken gjenopprettet, og de deporterte returnerte til hjemlandet. De måtte kjøpe tilbake eiendommene sine fra de nye beboerne.

1991-1994 - Sovjetunionen ble oppløst, og høsten 1991 ble også Den tsjetsjensk-ingusjetiske republikken oppløst. Tsjetsjenske ledere ledet av Dzjokhar Dudajev erklærte uavhengighet. Deler av det gamle maktapparatet og islamske ledere gikk imot, og det brøt ut borgerkrig. I 1994 støttet de russiske myndighetene et mislykket kuppforsøk mot Dudajev.

1994-1996 - Den første tsjetsjenske krig - russiske styrker angrep Tsjetsjenia, og var i hovedstaden Groznyj i november 1994. Tsjetsjenske motstandsstyrker drev effektiv geriljakrig fra fjellene, og en demoralisert russisk hær trakk seg ut våren 1996 etter å ha undertegnet en fredsavtale. Avtalen gav tsjetsjenerne omfattende selvstyre, men ikke full uavhengighet. Tsjetsjenia hadde uavhengighet i sikte, men på grunn av Basajevs(Leder på en av de stærkeste motstandsgruppene i Tsjetsjenia) angrep på Dagestan (uten tillatelse fra presidenten Aslan Mashadov), ga Russland en grunn til å begynne en ny krig mot Tsjetsjenia.

1999-2002 - Den andre tsjetsjenske krig - i august 1999 angrep tsjetsjenske grupper ledet av Sjamil Basajev landsbyer i Dagestan, og litt senere startet en serie med terrorbombinger mot boligblokker rundt om i Russland. Dette fikk president Vladimir Putin til å beordre russiske styrker inn i Tsjetsjenia, og i 2002 kunne føderale myndigheter sette inn lojale styresmakter i Groznyj.

2003- - etter at russerne tok over kontrollen over kontorene i Groznyj har det vært få regulære trefninger. Seperatistene har gått over til å bruke geriljataktikk og terrorangrep, de mest kjente er en rekke terrorhandlinger rundt om i Russland høsten 2004 som kulminerte med gisseltagingen ved en skole i Beslan i Nord-Ossetia, hvor 1200 ble holdt som gisler.