Det russiske vitenskapsakademi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Akademiets hovedkvarter i Moskva.
Det første hovedkvarteret til Det keiserlige vitenskapsakademi - Kunstkammer i Sankt Petersburg.

Det russiske vitenskapsakademi (russisk: Росси́йская Акаде́мия Нау́к (РАН), Rossijskaja Akademija Nauk (RAN)) består av Russlands nasjonalakademi, og et nettverk av vitenskapelige institutter fra hele Russland, som er opptatt av forskning, så vel som støtteenheter – så som vienskapelige bibiloteker og forlag, samt sosiale enheter som sykehus.

Akademiet har sitt hovedkvarter i Moskva, og er en sivil, selvstyrt, ikke-kommersiell organisasjon.[1]

Medlemskap[rediger | rediger kilde]

Det er tre typer medlemskap i RAN: fullt medlemskap (akademikere), korresponderende medlemmer, og utenlandske medlemmer. Akademikere og korresponderende medlemmer må være innbyggere i Russland. Medlemmene velges basert på sine vitenskapelige bidrag[2]. Det er en stor ære å bli valgt til medlem i akademiet.[2] Pr 2005-2007 er det noe under 500 fulle medlemmer i akademiet og omtrent samme antall korresponderende medlemmer.

Struktur[rediger | rediger kilde]

RAS består av 9 grener etter vitenskapelig område, av 3 territoriale grener og av 14 regionale vitenskapssentre. Akademiet har mange råd, komiteer og kommisjoner, opprettet med forskjellige formål.[3]

Historie[rediger | rediger kilde]

Akademiet ble grunnlagt i Sankt Petersburg av Peter den store, etter råd fra Gottfried Leibniz[1]. Det ble kalt Sankt Petersburg Vitenskapsakademi mellom 1724 og 1917. De som ble invitert til å arbeide der var blant annet matematikerne Leonhard Euler, Christian Goldbach, Georg Bernhard Bilfinger, Nicholas og Daniel Bernoulli, botanikeren Johann Georg Gmelin, embryologisten Caspar Friedrich Wolff, astronomen og geografen Joseph-Nicolas Delisle, fysikeren Georg Wolfgang Kraft og historikeren Gerhard Friedrich Müller.

Under ledelse av Prinsesse Jekaterina Dasjkova (1783–96) var akademiet engasjert i samlingen av den enorme Akademisk ordbok over det russiske språk. Ekspedisjoner for å utforske fjerne deler av landet hadde vitenskapsmenn fra akademiet som ledere eller mest aktive deltakere. Blant disse var Vitus Berings andre ekspedisjon til Kamtsjatka i 1733–43, og Peter Simon Pallas’ ekspedisjoner til Sibir.

I desember 1917 møtte Sergej Oldenburg, en ledende etnograf og politisk aktivist i kadettpartiet, Lenin for å diskutere akademiets fremtid. De var enige om at akademiets ekspertise måtte brukes i forbindelse med spørsmål om statsbygging, og til gjengjeld ville Sovjetregimet gi akademiet finansiell og politisk støtte.

I 1925 anerkjente Sovjetunionens regjering Det russiske vitenskapsakademi som Unionens høyeste vitenskapelige institusjon, og navnet ble endret til Det sovjetiske vitenskapsakademi.

I 1934 ble akademiets hovedkvarter flyttet fra Leningrad (tidligere St. Petersburg) til den russiske hovedstaden Moskva, sammen med flere akademiske institutter.

Etter Sovjetunionens sammenbrudd ble akademiet igjen Det russiske vitenskapsakademi[1], og overtok alle anleggene til Det sovjetiske vitenskapsakademi på Russlands territorium.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Russian Academy of Sciences – bilder, video eller lyd