Sovjetiske romhunder

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

De sovjetiske romhundene ble benyttet på 1950- og 60-tallet av Sovjetunionen til eksperimenter i suborbitale ferder og senere til romferder i bane, for å finne ut om menneskelig romfart var gjennomførbar. I denne perioden organiserte Sovjetunionen romferder med plass til minst 57 hunder, men det virkelige antallet er noe mindre siden noen hunder fløy mer enn én gang. Flesteparten av dem overlevde; de få som døde gikk oftest tapt som følge teknisk svikt.

Det ble valgt gatehunder til det russiske romprogrammet, fordi de ville tåle mer stress enn andre hunder. Tisper ble valgt fordi de hadde bedre temperament og ikke skvettet overalt. Det sovjetiske romprogrammet hadde plass til 57 hunder i perioden 1950 og 1960 årene. Men antall hunder som ble bruk var mye mindre, siden noen ble sendt ut mer enn en gang. De ble trenet til å stå stille lenge, ha på seg romdrakter, de ble også plassert i simulatorer, som oppførte seg som en rakett som ble skutt ut. De ble også satt i mindre og mindre bokser for å venne seg til den lille plassen i romkapselen.

Suborbitale ferder[rediger | rediger kilde]

Flere hunder gjorde reiser til ca. 100 km opp og tilbake igjen, i perioden 1951 og 1962.

  • Dezik og Tsygan (Sigøyner) var de første hundene som fløy denne turen 22 juli 1951. Begge hundene returnerte friske og sunne tilbake etter en tur på 100 km opp.
  • Lysa (Rev) og Ryjik ( Den røde) gjorde det samme 2 juni 1954.
  • Smelaja ( Modig) skulle gjøre en tur i september men rømte dagen før oppskyting. Russiske offiserer trodde at hun hadde blitt spist av ulver, men hun ble funnet dagen etter og hadde en vellykket tur sammen med Malysjka (Småen).
  • Bolik (Store okse) rømte noen dager før turen i september 1951, og en erstatter ble satt inn ZIB (som betyr enkelt og greit: Erstatter for savnet hund Bolik). Erstatteren hadde en vellykket tur
  • Otvazjnaja (Den modige) fløy sammen med kaninen Marfusja (Martha) og hunden Snezjinka (Snøfnugg) den 2. juli 1959. Hun hadde også fem andre turer mellom 1959 og 1960.
  • Albina (Hviten) og Tsyganka (Lille sigøyner) ble begge skutt ut av kapselen i en høyde på 85 km og landet trygt. Albina var en av hundene som var valgt ut for Sputnik 2, men hun fløy aldri i bane rundt jorden.
  • Damka (Lille dame) og Krasavka (Lille skjønnhet) skulle begge fly i bane rundt jorden, men en feil på raketten gjorde at turen måtte avbrytes, men begge hundene overlevde.
  • Det var flere hunder som gjorde tilsvarende turer, ikke alle var vellykkete.

Ut i bane rundt jorden – romeventyret fortsetter[rediger | rediger kilde]

Lajka[rediger | rediger kilde]

Hovedartikkel: Lajka

Lajka (Bjeffer) startet sitt liv som laushund i Moskvas gater. Hun var en liten blandingshund med mye husky eller lignede og muligens litt terrier. Hun var ca. 3 år gammel og veide ca. 6 kg, Hun het egentlig Kudrjavka som betyr ”krølleliten”, men folkene på romforskningsprogrammet kalte henne Lajka. På russisk betyr Lajka spisshund. Hun var også kjent som Zjutsjka (Lille bille), Limontsjik (Lille sitron). Amerikanske medier kalte henne Muttnik.

Lajka ble trent opp sammen med to andre hunder Albina og Musja, men det var til slutt Lajka som ble valgt ut til romferden og den sikre død. Hun ble trent i simulator for å kunne overleve den tiltenkte uken i rommet. 3. november 1957 ble Lajka skutt ut i verdensrommet. Hun var passasjer i romfartøyet Sputnik 2. Sputnik 2 var den andre kunstige satellitten satt i bane rundt jorden. Den var fire meter høyt, to meter bred og veide 508 kg. Om bord var det radiosendere, telemetrisystem, programmeringsenhet, temperaturkontroll, vitenskapelige instrumenter og en spesialbygd kabin. I den var Lajka fastspent og redd. Hun hadde mat og vann i gele form. Da Sputnik 2 kom i bane rundt jorden, falt ikke Blokk A kjernen av, og dette medførte at temperturkontrollen ikke fungerte som den skulle. På grunn av dette steg temperaturen til 40 °C, noe som førte til overoppheting av Lajka. Myndighetene sa at hun ble avlivet smertefritt etter en uke, men nyere opplysninger forteller at hun døde av stress og overoppheting bare 5 til 7 timer etter oppskytingen. Selv om Lajka døde så fort var det en stor seier for Sovjet. Dette var også spesielt tydelig i og med at de sa at hun levde en hel uke og ble pent avlivet. Dette viste at det var mulig å overleve en oppskytning og vektløsheten der oppe. Sputnik 2 ”Lajkas kiste”, gikk 2570 ganger rundt jorden før den 4. april 1958 datt ned og brant opp i atmosfæren.

Flere hunder i bane rundt jorden: Neste tur var Bars (Gaupe) og Lisitsjka (Lille Rev) med på. Begge ble drept da raketten eksploderte 28,5 sekund etter start den 28 juli 1960.

Belka og Strelka[rediger | rediger kilde]

Belka (Hviten) og Strelka (Lille Pil) var med på neste tur. De tilbrakte en dag om bord i Sputnik 5, med 17 runder rundt jorden før de returnerte tilbake til jorden. Dette skjedde den 19. august 1960. Disse to hundene var koblet til tilsvarende instrumentering som Lajka, og ga Sovjetunionen god informasjon om hvordan kroppen tilpasset seg langt tids vektløshet. I tillegg til disse to hundene hadde de selskap av en grå kanin, 40 mus, 2 rotter og flere planter. Alle overlevde turen. Strelka fikk 6 valper senere, hvorav Pusjinka (Fluffy), ble gitt til gave til USAs president John F. Kennedys datter Caroline av den sovjetiske lederen Nikita Khrusjtsjov. Denne gave var et bevis på Sovjetunionens teknologiske overlegenhet over USA angående romforskning Etterkommere av Pusjinka lever den dag i dag. Etter at hundene døde ble de stoppet ut. Belka er utstilt i Moskva og Strelka er på en verdenstur som del av en vandreutstilling.

Ptsjelka (Lille Bie) og Musjka (Lille flue), hadde sin dag rundt jorden 1 desember 1960 ombord i Sputnik 6, sammen med andre dyr , planter og insekter. På grunn av en navigasjonsfeil knuste romfartøyet da det vendte tilbake 2 desember 1960, og alle ble drept. Musjka var en av de tre hundene som ble trenet for å bli med på Sputnik 2, men hun nektet å spise geleaktige spesialmaten og ble derfor ikke valgt. Zvjozdotsjka (Lille stjerne), hadde en runde rundt jorden sammen med en tre dukke ombord i Sputnik 10, som var den siste prøveturen før Jurij Gagarin fløy sin historiske tur 12 april 1961. Tredukken ble skutt ut, mens Zvjozdotsjka ble igjen i romfartøyet. Begge kom ned i god behold. Zvjozdotsjka fikk sitt navn av Jurij Gagarin. Veterok (Lille vind) og Ugoljok (Glør) ble skutt ut 22 februar 1966 om bord i Voskhod 3 og tilbrakte 22 dager i bane rundt jorden før de landet 16 mars. Denne rekord turen for et levende vesen i rommet ble først slått av mennesker i 1974 om bord i Skylab 2. Dette er fortsatt den lengste romtur noen sinne foretatt av hunder.

Romferder ut i bane[rediger | rediger kilde]

Belka, Strelka. Graffiti, 2008
  • Laika
  • Belka og Strelka
  • Pchelka og Mushka
  • Chernushka
  • Zvezdochka
  • Veterok og Ugolyok