Prahavåren
Mangler kilder: Denne artikkelen inneholder påstander som trenger kildehenvisninger, enten fordi de er kontroversielle eller vanskelige å verifisere. Slike påstander kan bli fjernet.
Prahavåren (tsjekkisk: Pražské jaro, slovakisk: Pražská jar) er betegnelsen på den politiske liberalisering som fant sted i Tsjekkoslovakia fra 5. januar 1968, da Alexander Dubček kom til makten og frem til 21. august samme år, da militære styrker fra Sovjetunionen og andre land i Warszawapakten invaderte Tsjekkoslovakia.
Etter at Dubček kom til makten, satte han igang en rekke tiltak som hadde som mål å gi sosialismen «et menneskelig ansikt».
Prahavåren medførte en grad av presse- og ytringsfrihet, mulighet for flere partier, samt reisefrihet til de fleste av innbyggerne.
Bakgrunnen for oppmykningene i Tsjekkoslovakia var at landet var kommet inn i en økonomisk krise. Den forholdsvis liberale Dubček, som ny førstesekretær for kommunistpartiet, la opp en plan om en gradvis overgang til markedssosialisme. Han forsikret derimot Sovjetunionen om at landet ikke ville tre ut av Warszawapakten eller tillate opposisjonspartier. Lederne i Moskva lot seg ikke berolige, og natten til 21. august ble Tsjekkoslovakia invadert av store styrker fra fire Warszawapaktland (16 sovjetiske, tre polske, to ungarske og en bulgarsk divisjon), uten at tsjekkoslovakene hadde mulighet til å sette seg til motverge. Invasjonen ble mottatt med forferdelse og fordømmelse i den vestlige verden.
Reformlederne ble fratatt sine verv i partiet, og Tsjekkoslovakia ble et av de mest Moskva-tro diktaturene i Øst-Europa.
Lederne i Kreml rettferdigjorde invasjonen med den såkalte Brezjnev-doktrinen.
Begrepet Prahavåren ble skapt av vestlig presse, og senere tatt i bruk også i Tsjekkoslovakia.
Prahavåren sammenfaller med den polske politiske krisen i 1968.
