Leon Bakst

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Selvportrett, 1893
Kveldsmåltid, 1902

Léon Bakst (russisk: Лев Самойлович Бакст, Lev Samojlovitsj Bakst; egentlig Lejb-Khaim Israilevitsj Rosenberg; født 27. apriljul./ 9. mai 1866greg. i Grodno, død 27. desember 1924 i Paris), var en russisk kunstmaler, illustratør, scenograf og klesdesigner. Både som scenograf og klesdesigner var han en person som gikk nye veier.

Tidlige år[rediger | rediger kilde]

Bakst kom til verden i Grodno (i dagens Hviterussland). Foreldrene var jøder og hørte til middelklassen. Etter eksamen ved gymnaset, studerte han ved Det keiserlige kunstakademiet i St. Petersburg. Samtidig arbeidet han deltid som bokillustratør.

I forbindelse med sin første utstilling, i 1889, tok han navnet Bakst, på bakgrunn av at mormoren var født Baxter. I begynnelsen av 1890-årene stilte han ut verkene sine sammen med kunstnere som arbeidet med vannfarger. I perioden 1893-97 bodde han i Paris, der han studerte ved Académie Julian. Imidlertid besøkte han St. Petersburg flere ganger.

I andre halvpart av 1890-tallet kom Bakst med i sirkelen av forfattere og kunstnere dannet av Sergej Djagilev og Aleksandr Benois. Kunstbevegelsen Mir iskusstva sprang ut fra denne sirkelen. Sammen med Sergej Djagilev grunnla han det virkningsfulle tidsskriftet som het Mir iskusstva (=Kunstverden). Bakst ble berømt for sin utforming av dette tidsskriftet.

Gjennomslag[rediger | rediger kilde]

Bakst fortsatte også som staffelimaler. Han malte portretter av blant annet Filipp Maljavin (1899), Vasilij Rozanov (1901), Andrej Belij (1905) og Zinaida Gippius (1906). Han var også kunstlærer for barna til den russiske storhertugen. I 1902 fikk han oppdrag av tsaren, Nikolaj II, om å male Møte mellom russiske sjømenn Bakst var da i Paris.

I 1898 viste han sine arbeider i den Djagilev-organiserte Første utstillig av russiske og finske kunstnere, en Mir Iskusstva-utstilling. Verker fra hans hånd ble også vist ved en utstilling i München, og ved utstillinger i regi av Forbundet for russiske kunstnere.

Under revolusjonen i 1905 arbeidet Bakst for tidsskriftet Zjupel, Adskaja Pusjta og Satyricon. I tiden etter var han illustratør i kunstbladet Apollon.

Sceneteppe til Daphnis og Chloé, 1912

Fra 1909 arbeidet Bakst for det meste som teatermaler, scenograf. Han designet scenene til flere greske tragedier. Allerede i 1908 fekk han mye ros for sine teatermalerier til Djagilevs oppsetjinger med Ballets Russes. Han laget scenedekorasjonene til Cleopatra (1909), Sjeherasad (1910), Karneval (1910), Narcissus (1911), Le Spectre de la Rose (1911), og Daphnis og Chloé (1912)). I disse årene budde Bakst i Vest-Europa, etter som han var jøde og underlagt restriksjoner på hvor han kunne bo i Russland.

Under sine besøk til St. Petersburg underviste han på Zvantseva-skolen, der Marc Chagall var en av hans elever (1908–10).

I 1914 ble Bakst valgt inn i Det keiserlige kunstakademiet.

I 1918 brøt Bakst med Djagilev og Ballets Russes. Han døde i 1924 i Paris av en lungesykdom.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • Biografi, Encyklopedien Panorama (russisk)