Uganda

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 1°27′00″N 32°20′38″Ø

Republic of Uganda
Republikken Uganda

Flagg

Våpen

Flagg Riksvåpen
Nasjonalt motto:
For God and My Country (For Gud og mitt land)

Kart over Republic of Uganda

Innbyggernavn Ugander, ugandisk‌
Hovedstad Kampala
Tidssone UTC+3
Areal
 – Totalt:
 – Vann:
Rangert som nr. 83
236 040[a] km²
15,39 %
Befolkning
 – Totalt:
Rangert som nr. 37
33 398 682[b]
Bef.tetthet 141,5 innb./km²
HDI 0,446 (rangert som nr. 143)
Styreform Republikk
President Yoweri Museveni
Statsminister Amama Mbabazi
Offisielle språk Engelsk og swahili
Uavhengighet fra Storbritannia
9. oktober 1962
Valuta Ugandisk shilling (UGX)
Nasjonaldag 9. oktober
Nasjonalsang «Oh Uganda, Land of Beauty»
ISO 3166-kode UG
Toppnivådomene .ug
Kart over Republikken Uganda
Kart over Republikken Uganda

a^ CIA World Factbook (15. juli 2008)
b^ CIA World Factbook (est. juli 2010)

Uganda er en republikk i Afrika og grenser mot Tanzania, Rwanda, Den Demokratiske Republikken Kongo, Sør-Sudan og Kenya. Viktige eksportvarer er kaffe, te og bomull. Viktige importvarer er maskiner, levende dyr og kjemikalier. Viktige handelspartnere er Kenya, Storbritannia og Japan.

Demografi[rediger | rediger kilde]

Folketallet er beregnet til 20,6 millioner i 1997 og årlig befolkningsvekst er 2,8%. Fødsels og dødsratene er meget høye, henholdsvis 46,9 og 20,5 promille. Nesten halvparten av befolkningen er under 15 år, og kun 10% er over 45 år. Forventet levealder er 42 år både for menn og kvinner.

Befolkningen er delt inn i en rekke etniske grupper med til dels store forskjeller i kultur og språk. Cirka 70% av befolkningen snakker bantuspråk. I 1960-årene var det cirka 80 000 asiater i Uganda, de var vesentlig av indisk og pakistansk herkomst. Disse ble utvist av presidenten i 1972, bare omkring 1000 ble tilbake. Til forskjell fra Kenya og Tanzania har Uganda aldri hatt noen stor befolkning av europeiske kolonister.

Størstedelen av befolkningen lever på landsbygda, kun 31% lever i byene. Folketettheten er størst langs nordkysten av Victoriasjøen, hvor flere av de største byene ligger. Landets nordlige områder er tynt befolket. De største byene er hovedstaden Kampala med 773 500 innbyggere i 1991. På andreplass kommer Jinja med 61 000 innbyggere.

Historie[rediger | rediger kilde]

Mange antropologer liker å kalle området i Afrika der Uganda ligger for menneskets vugge. Det er sannsynlig at Uganda tidligere var dekket av tett tropisk regnskog, som var bebodd av pygmestammer som var jegere og samlere. For omtrent 2000 år siden ble disse stammene presset vekk av landbruksdyrkende bantufolk. Omkring det 18. århundre dominerte to etniske grupper det nåværende Uganda: bantustammer i sør som levde av jordbruk, og nomadiske stammer i nord, niloterne. Fra det 15. århundre eksisterte det i den sørlige delen av det nåværende Uganda et aristokrati som delvis eksisterer den dag i dag. Blant disse hadde kongerikene Buganda og Bunyoro ledende roller.

Allerede før europeernes inntog på 1800-tallet var det arabiske kjøpmenn i området nord for Victoriasjøen. Det eksisterte dengang tre kongeriker: Bugunda, Bunyoro-Kitara og Ankole. Arabernes handelsmotiv var elfenben og slaver. I noen områder etablerte islamsk tro seg. I mange andre deler av landet opprettholdt naturreligionene sin stilling.

Omkring 1860 gjennomdaget de britiske forskere James Augustus Grant og John Hanning Speke kilden til Nilen. På samme tid begynte den europeiske kolonialisering av Øst-Afrika. Samuel Baker avviste de tidligere legender om at det indre Afrika var et sted med utbredt kannibalisme. De første europeerne som slo seg ned i området, var katolske og protestantiske misjonærer. De håpet på å omvende/døpe store befolkningsgrupper til kristendom på kort tid, mens islam fortsatt ikke hadde ordentlig fotfeste.

Britisk koloni[rediger | rediger kilde]

I årene 1884/1885 ble de to kolonimaktene i området, Tyskland og Storbritannia enige om Storbritannias krav på det østafrikanske høylands- og sjøområde. I andre kontrakter i 1886 og 1890 ble områdene videre oppdelt. Det såkalte Deutsch-Ostafrika ble opprettet på området der Tanzania, Rwanda og Burundi ligger i dag. Det som i dag er Uganda og Kenya ble samlet i British East Afrika.

I 1888 ble området underlagt det britiske Ostindiske kompani. Herfra ble Storbritannias økonomiske og politiske interesser styrt. De forhandlet også frem flere beskyttelseskontrakter med kongeriket Buganda. I året 1893 krevde Sir Gerald Portal i Entebbe, hvor landets nåværende internasjonale flyplass ligger, Uganda til den engelske krone. I 1894 ble Uganda en del av et britisk protektorat. Man måtte deretter føre noen mindre kriger for å stoppe motstanden blant de originale befolkningsgruppene mot et kolonialt statstystem. I 1902 ble området British East Afrikas oppdelt i to forvaltningsenheter som svarer til nåværende områder fra Uganda og Kenya.

Økonomien i kolonitiden begrenset seg til eksport av jordbruksvarer som bomull og kaffe. I motsetning til Kenya forble antallet europeiske innflyttere lite, så landbruksmetodene ble preget av den lokale kunnskap. Etter byggingen av jernbanen gjennom de britiske koloniene, flyttet mange asiater til Uganda. De har i etterkant stått for en stor del av handelen og industrialiseringen i Uganda.

Uavhengighet[rediger | rediger kilde]

1950-tallet startet en viss demokratiseringsprosess, det oppstod partier og en såkal kongres. I 1962 ble Apolo Milton Obote landets første statsminister, samtidig med at landet ble uavhengig. Idet Obote forsøkte å oppløse det gamle kongeriket, noe som delvis medførte massakre, fjernet han seg fra befolkningen. Dette ble utnyttet av Idi Amin. I januar 1971, mens Obote var i utlandet overtok Amin kontrollen. Dette ble i visse kretser i inn- og utland hilst velkommen, men Amins omdømme endret seg i etterkant.

Idi Amin[rediger | rediger kilde]

De åtte år Amin regjerte var preget av massive menneskerettighetsbrudd og økonomisk nedgang. Forfølgelse og massakre av etniske grupper (særlig acholi- og lango) som hadde tidligere støttet Obote, førte til 100.000-300.000 drepte. Han førte en svært mislykket økonomisk politikk særlig etter at han utviste landets asiatiske befolkningen i 1972. Disse stod for en betydelig del av håndverk og handel. Interne stridigheter i militærregimet var betydelig og førte til at de fleste militærledere ble drept.

Etter 1979[rediger | rediger kilde]

I april 1979 ble byen Kampala «befridd» av ugandiske frigjøringsstyrker og tropper fra Tanzania, og Idi Amin ble fordrevet fra Uganda. Etter noen overgangspresidenter vant Obote valget i desember 1980. Yoweri Museveni, på den tiden en høyere offiser i hæren, anklaget Obote for valgfusk og gikk «ut i bushen», det vil si startet en geriljakrig. De nærmeste årene var preget av en brutal borgerkrig som etterhvert førte til en sammenbrudd av regjeringen slil at Museveni kunne overta makten i januar 1986.

Museveni har vært landets president siden. Han var ansett som en ny type afrikansk leder, mer åpen og interessert i landets utvikling, særlig på 1990-tallet. Dette har blitt noe revidert i de senere år. I Uganda har totalt sett hatt en positiv utvikling under hans regjering hans presidentperiode ble landet involvert i flere kriger som borgerkrigen i Kongo 1998-2003 og intern i landet mot opprørsgruppen Herrens motstandsarmé.

Museveni har prøvd å skaffe seg legetimitet gjennom omdiskuterte valg for eksempel i 2001, 2006 og sist i februar 2011. Siden 2005 er flere partier tillatt, men valgfusk fra regjeringens side er vanlig. Likevel må en regne med at presidenten har betydelig støtte i landet. Etter valget i februar 2011 har protester mot regjeringen blitt slått ned på med overraskende brutalitet[1]

Politikk og administrasjon[rediger | rediger kilde]

Landets nåværende president, Yoweri Museveni, har vært ved makten siden 1986.

Landets president er både statsoverhode og regjeringssjef. Presidenten utnevner en statsminister som hjelper ham i arbeidet. Parlamentet dannes fra et National Assembly, som består av 300 medlemmer. 81 av dem nomineres av ulike interessegrupper, som kvinner og Ugandas forsvar. De andre medlemmene velges for en periode på fem år.

Museveni har maktet å stabilisere store deler av Uganda, men LRA (Herrens motstandsarme) og regjeringsstyrkene kriger i nord. Denne krigen har pågått siden Museveni overtok, og brer seg nå (2006) også over i nabolandene Sudan og Kongo. Norske Redd Barna har karakterisert situasjonen i Nord-Uganda som «verdens verste systematiserte overgrep mot barn», og FN karakteriserer nord-Uganda som en av verdens oversette humanitære katastrofer. 1,6 millioner mennesker er drevet på flukt men LRA og regjeringsstyrkene fortsetter kampene. Halvparten av Uganda sitt statsbudsjett kommer fra utenlandsk bistand. Direkte budsjettstøtte over flere år har ikke maktet å forhindre at over 10 millioner ugandere lever i absolutt fattigdom. Direkte statsstøtte benyttes i Uganda, et land som herjes av borgerkrig, og som i tillegg er gjennomsyret av korrupsjon.

Menneskerettigheter[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Menneskerettigheter i Uganda

Menneskerettighetssituasjonen i Uganda var svært dårlig under Idi Amins diktatur. Landet har fortsatt store problemer med å gjennomføre allmenne menneskerettigheter og i 2008 er det så mange som tretten sikkerhetsorganisasjoner tilknyttet Musevani sitt styre. Noen av disse er kun ansvarlige ovenfor presidenten, og er ikke ansvarlige ovenfor parlamentet. Organisasjonene fører saker mot motstandere av regimet, gjennomfører bortførelser, forsvinninger, drap, og opptrer både uavhengig og i samarbeid med andre organisasjoner, og i samarbeid med politiet i Uganda. De er også involvert i brudd på menneskerettighetene er også involvert i forfølgelse av media og den politiske opposisjonen.

Situasjonen til homofile[rediger | rediger kilde]

Homofiles rettigheter har stadig blitt dårligere i Uganda de siste årene. i Begynnelsen av 2014 skrev president Museveni under på en lov som åpnet for å straffe "gjengangshomofile" med livstid i fengsel. Dette første til en debatt i Norge om bistandsmidler burde stanses, eller om man burde åpne for dialog.[2]

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Økonomiske nøkkeltall Verdi  % av BNP År, kilde
BNP 9,3 mrd US$ 2006, Verdensbanken
BNP (vekst) (Verdensbanken) 5,56 % 2005, UNDP Database
Konsumpriser 3,5% 2004, UNDP Database
Arbeidsløshet 3,0 % 2003, UN Statistics (unstats.un.org)
Handelsbalanse -1,24 mrd US$ 2005, UNDP Database
Betalingsbalanse -0,26 mrd US$ 2005, UNDP Database
Utviklingshjelp 1,20 mrd US$ 2005, UNDP Database
BNP per innb 316 US$ 2005, UNDP Database

Samferdsel[rediger | rediger kilde]

Jernbanene i Uganda er eid av selskapet Uganda Railways Corporation (URC). Selskapet ble dannet i 1977 etter at East African Railways Corporation (EARC) ble delt og URC overtok de delene av jernbaneanleggene som lå i Uganda.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • Ugandas nasjonalsang[1]