Saint Vincent og Grenadinene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 13°09′N 61°12′V

Saint Vincent and the Grenadines
Saint Vincent og Grenadinene

Flagg
Flagg

Nasjonalt motto:
Pax et justitia (Latin: Fred og rettferdighet)

Kart over Saint Vincent and the Grenadines

Innbyggernavn Sanktvinsenter/sanktvincenter: sanktvinsentisk/sanktvincentisk
Hovedstad Kingstown
Tidssone UTC-4
Areal
 – Totalt:
 – Vann:
Rangert som nr. 204
389[a] km²
0 %
Befolkning
 – Totalt:
Rangert som nr. 193
104 217[b]
Bef.tetthet 267,91 innb./km²
HDI 0,719 (ikke rangert)
Styreform Konstitusjonelt monarki
Dronning Elisabeth II
Generalguvernør:
Statsminister
Frederick Ballantyne
Ralph Gonsalves
Offisielt språk Engelsk
Uavhengighet fra Storbritannia
27. oktober 1979
Valuta Østkaribisk dollar (XCD)
Nasjonaldag 27. oktober
Nasjonalsang «Saint Vincent, Land So Beautiful»
ISO 3166-kode VC
Toppnivådomene .vc

a^ CIA World Factbook (15. juli 2008)
b^ CIA World Factbook (est. juli 2010)

Saint Vincent og Grenadinene er en stat på 32 øyer i Karibia nord for Trinidad og Tobago. Øygruppa Grenadinene er delt mellom Saint Vincent og Grenadinene og Grenada, hvorav Saint Vincent og Grenadinene utgjør den nordlige delen, med et samla areal på 389 km². Landets hovedstad er Kingstown.

Viktige importvarer er diverse råvarer og en del ferdigvarer, næringsmidler, maskiner og kjemikalier. Viktige eksportvarer er blant annet bananer. Viktige handelspartnere er Tobago, USA, Storbritannia og Trinidad.

Natur[rediger | rediger kilde]

Saint Vincent og Grenadinene er bygd opp av mange vulkanske bergtyper, akkurat som øyene i nærheten. Det finnes fremdeles en vulkan på øya som til tider er aktiv. Vulkanen har hittil hatt tre store utbrudd som har gjort veldig store skader. Det siste registrerte utbruddet var i 1979. De to tidligere utbruddene var i 1902 og i 1812. Utenfor kysten av Saint Vincent og Grenadinene ligger det korallrev. Øyene ligger veldig utsatt til med tanke på orkaner.

Demografi[rediger | rediger kilde]

Mesteparten av befolkningen har afrikansk avstamning, men det er også europeiske, asiatiske og indianske minoriteter samt en stor minoritet av blandet avstamning. St. Vincent har stor arbeidsløshet og omfattende utvandring. 47 % av befolkningen er anglikanere, resten er medlem av andre kristne trossamfunn eller hindu. Det offisielle språket er engelsk.

Historie[rediger | rediger kilde]

De karibiske indianerne gjorde hard motstand mot europeisk kolonialisering frem til 1700-tallet. Før den tid hadde øya fungert som skjulested for afrikanske slaver, som enten hadde rømt fra naboøyene eller havnet der som følge av skipbrudd. Disse ble kjent som garifuna, og ble ofte inngift med de lokale indianerne.

I 1719 begynte franskmenn med plantasjedrift på øya. I 1763 ble øya avstått til Storbritannia, men havnet under fransk styre igjen i 1779, før den igjen ble overtatt av Storbritannia som følge av Paristraktaten i 1783. Årene frem til 1796 ble preget av konflikter med den svarte indianerbefolkningen, mer enn 5 000 svarte indianere ble deportert til Roatán, en øy utenfor Honduras.

Slaveri ble avskaffet i 1834, og resulterte i immigrasjon av andre folkeslag, blant annet portugisere og asiater. Disse levde under dårlige forhold, på grunn av lave sukkerpriser.

Politikk[rediger | rediger kilde]

Saint Vincent og Grenadinene er et samvelderike og har derfor dronning Elisabeth II som statsoverhode. Hun er representert lokalt av en generalguvernør. I en folkeavstemning holdt 25. november 2009 avviste velgerne en ny grunnlov som ville gjort landet til republikk og erstattet dronningen med en valgt president som statsoverhode.[1] 55,6% av velgerne stemte mot grunnlovsforslaget, 43,1% for. Forslaget trengte to tredels flertall for å bli vedtatt.

Den utøvende makt ligger hos statsministeren og hans regjering. Statsministeren er normalt lederen av det største partiet i Saint Vincent og Grenadinenes parliament. Parlamentet er et ettkammersystem med 15 representanter.

Saint Vincent og Grenadinene er et demokrati med et topartisystem. Den nåværende statsministeren er Ralph Gonsalves fra Unity Labour Party.

Landet er medlem av Caribbean Community and Common Market, ALBA og Organisasjonen for østkaribiske stater.

Administrativ inndeling[rediger | rediger kilde]

Prestegjeld i Saint Vincent og Grenadinene

Saint Vincent og Grenadinene er delt inn i seks prestegjeld. Fem på St. Vincent, Grenadinene er samlet i et eget prestegjeld.

Forsvars- og utenrikspolitikk[rediger | rediger kilde]

Saint Vincent og Grenadinene har ikke egne militære styrker. Royal Saint Vincent and the Granadines Police Force, ble etablert i 1979. Politiet har en Special Service Unit og en Rapid Response Unit. Kystvakten er også en del av politiet. I tilfelle krig eller unntakstilstand erklært av myndighetene, kan landets politistyrke benyttes som forsvarsstyrke.[2]

Saint Vincent og Grenadinene er medlem i Regional Security System, et forsvarssamarbeid mellom sju østkaribiske stater.[3]

Økonomi[rediger | rediger kilde]

Økonomiske nøkkeltall Verdi  % av BNP År, kilde
BNP 0,45 mrd US$ 2006, UN Statistics
BNP (vekst) (Verdensbanken) 3,4 % 2006, UNDP Database
Industriproduksjon 1,7 % 2006, UN Statistics
Konsumpriser 0,5 % 2006, UN Statistics
Arbeidsløshet 20,0 % 1991, UN Statistics
Handelsbalanse - 0,089 mrd US$ 2006, UN Statistics
Betalingsbalanse - 0,110 mrd US$ 2005, WTO Trade Profiles
Utviklingshjelp
BNP per innb 4326 US$ 2005, UN Statistics

Samfunn[rediger | rediger kilde]

Utdanning[rediger | rediger kilde]

Skolesystemet i Saint Vincent og Grenadinene er ikke obligatorisk slik det er i mange andre land, men det er gratis. For dem som velger å gå på skolen begynner den når barna er 5 år gamle, og det er 7 år med skolegang. I tillegg varer den videregående skolen i 7 år til sammen. Av den voksne befolkningen er omtrent 18 % analfabeter.

Infrastruktur[rediger | rediger kilde]

Per 1000 innbyggere finnes det 50,2 personbiler, 156 TVer, 580,5 radioapparater, 151,5 telefoner og 0,4 leger. Det er også bygd 5 flyplasser med regulær trafikk.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Constitutional reform referendum defeated in St. Vincent & the Grenadines», The Antillean , 26. november 2009.
  2. ^ Chapter 9: Special Section: The Caribbean», i A Comparative Atlas of Defence in Latin America and Caribbean – 2010 Edition, Buenos Aires: RESDAL, 2010, s. 113-114, 117.
  3. ^ Dent, David W. og Larman C. Wilson: Historical Dictionary of Inter-American Organizations, 2. utgave, Lanham/Toronto/Plymouth: Scarecrow Press, 2014, s. 270.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


statstubbDenne statrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
AmerikastubbDenne Amerikarelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.