Malaysia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 2°27′37″N 108°19′31″Ø

Malaysia
马来西亚
மலேசியா

Flagg

Våpen

Flagg Riksvåpen
Nasjonalt motto:
Bersekutu Bertambah Mutu (malayisk: Enhet er styrke)

Kart over Malaysia马来西亚மலேசியா

Innbyggernavn Malaysier, malaysisk
Hovedstad Kuala Lumpur, Putrajaya
Tidssone UTC+8
Areal
 – Totalt:
 – Vann:
Rangert som nr. 65
329 750[a] km²
0,3 %
Befolkning
 – Totalt:
Rangert som nr. 46
26 160 256[b]
Bef.tetthet 79,33 innb./km²
HDI 0,761 (rangert som nr. 57)
Styreform Konstitusjonelt monarki
Konge Abdul Halim Mu'adzam Shah
Statsminister Najib Tun Razak
Offisielt språk Malayisk
Uavhengighet fra Storbritannia
31. august 1957
Valuta Malaysisk ringgit (MYR)
Nasjonaldag Hari Merdeka (uavhengighetsfeiring), 31. august
Nasjonalsang Negaraku
ISO 3166-kode MY
Toppnivådomene .my
Kart over Malaysia
Kart over Malaysia

a^ CIA World Factbook (15. juli 2008)
b^ CIA World Factbook (est. juli 2010)

Malaysia er et land i Sørøst-Asia. Det er en føderasjon som består av tretten delstater (negeri) og tre føderale territorier (wilayah persekutuan). Elleve delstater og to føderale territorier ligger på den malaysiske halvøy, mens to delstater og ett føderalt territorium ligger på øya Borneo. Malaysia har landegrenser på fastlandet til Thailand i nord, og grenser til øya Singapore i sør. På Borneo har det landegrenser til Brunei i nord, og til Indonesia i sør. Den nasjonale hovedstaden Kuala Lumpur ligger nordvest på fastlandet. Regjeringa holder til i den administrative hovedstaden Putrajaya, like sør for Kuala Lumpur.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Malaysia ble antatt som nytt navn på forbundsstaten i 1963, da Malaya-føderasjonen gikk sammen med Singapore, samt statene Sarawak og SabahBorneo. Navnet Malaysia tar utgangspunkt i Malaya, navnet på landet som fikk uavhengighet i 1957, med tillegg av endelsen sia. Malaya antas å komme fra dravidisk og derfra til sanskrit for fjell. I tamilsk betyr malai også fjell. Endelsen sia er forklart som henvisning til landets beliggenhet i Asia.[1]

Fra 1800-tallet ble Malaysia (norsk også Malaisia[2]) benyttet som geografisk betegnelse på hele øyverdenen i Sørøst-Asia, tilsvarende Ostindia eller de østindiske øyer. Navnet ble foreslått av Jules Dumont d'Urville, som i et foredrag i Société de Géographie i Paris i 1831 foreslo å dele Oseania inn i fire deler: Polynesia, Mikronesia, Melanesia og Malaysia, det vil si øyene vest for Ny-Guinea.[3] Fra dette utviklet forståelsen av Malaysia seg til å omfatte Sundaøyene, med det store Sundaøyene Java, Borneo, Sumatra og Sulawesi, de små Sundaøyene fra Bali til Timor, samt Molukkene og Filippinene.[4][5][6] Med utgangspunkt i utbredelsen av malayisk språk, kunne Malaysia også omfatte Malayahalvøya på fastlandet.[7]

Geografi[rediger | rediger kilde]

Klima[rediger | rediger kilde]

Landet har et tropisk klima som endrer seg lite gjennom året. Temperaturene holder seg stort sett rundt 30–32 ºC midt på dagen og rundt 22–25 ºC om natten, men temperaturen blir redusert med ca. 6 °C for hver 1000 meter i høyden. Nedbøren er stort sett jevnt fordelt gjennom året, men med en liten økning i overgangsperiodene til monsunen i april–mai og oktober-november. I det store og hele kommer det en regn- eller tordenbyge ca. annenhver dag. Unntakene er de områdene som møter vintermonsunen front mot front, som nordøstkysten av den malaysiske halvøya og nordlige og østlige deler av Borneo. Her kan det komme store nedbørsmengder (over 600 mm i måneden) fra november til tidlig på våren, og den årlige nedbørsnormalen er rundt 2000–3000 mm.

Demografi[rediger | rediger kilde]

På grunn av den sentrale geografiske plasseringen langs sjøhandelsveien i Sørøst-Asia, og tiden som britisk koloni, er en stor del av innbyggerne i Malaysia av tamilsk eller kinesisk opphav. Dette har farget historien, samfunnet, kjøkkenet og kulturlivet i landet. Urbefolkningen blir kalt orang asli ('opprinnelige mennesker') på malayisk.

Språk[rediger | rediger kilde]

Nasjonalspråket malayisk (Bahasa Malaysia, bahasa betyr 'språk') er nokså likt indonesisk. Tamilene snakker i tillegg tamil og kineserne for det meste kantonesisk, hokkien, hakka eller mandarin. I likhet med Folkerepublikken Kina og Singapore, skriver den kinesisk-språklige befolkningen i Malaysia forenklet kinesisk. Urbefolkningen er heterogen og snakker flere forskjellige språk. De fleste malaysiere kan engelsk.

Religion[rediger | rediger kilde]

Malaysia er et land med flere store religiøse grupper. Islam er statsreligion og om lag 60 prosent av befolkningen er muslimer. Malaysia er likevel ikke en muslimsk stat, da lovene ikke er basert på sharia-lovgivning. Den ikke-muslimske befolkningen er fordelt ut over flere andre religioner. Av den totale befolkningen er om lag 20 prosent buddhister, 9 prosent kristne, 6 prosent hinduer og 3 prosent taoister.

Historie[rediger | rediger kilde]

Nasjonalmonumentet, som viser malaysiske krigere

Under den japanske okkupasjonen av Britisk Malaya under andre verdenskrig mellom 1942 og 1945 ble det økende stemning for uavhengighet.[8] Britenes planer i etterkrigstiden om å forene hele Malaya som én kronkoloni strandet på motstand fra de etniske malayene mot å avsette de lokale lederne samt å gi statsborgerskap til den kinesiske minoriteten.[9] Den malayiske union ble grunnlagt i 1946 og besto av alle britiske områder i Malaya med unntak av «Singapore», men denne ble oppløst allerede i 1948 og ble erstattet av Malaya-føderasjonen.

I 1948 startet en geriljakrig, initiert av kommunister i den daværende britiske kolonien Malaya, og kampene holdt på i drøyt ti år. Britiske tropper lyktes der for første gang i moderne tid å beseire en geriljabevegelse fullstendig militært. En medvirkende årsak til dette var at man tvangsforflyttet nær en halv million mennesker fra den kinesiske minoriteten i landet.

Da landet Malaya erklærte selvstendighet i 1957, var landets fulle navn Føderasjonen av Melayus land ofte kalt Malaya-føderasjonen. I 1963 tilkom territoriene Sarawak, Sabah og Singapore og landet byttet navn til Malaysia. I 1965 ble Singapore utelukket fra føderasjonen, og etter dette har relasjonene mellom de to landene vært kjølige.

Siden 1957 har Malaysia vært en av medlemsstatene i Samveldet av nasjoner.

I 1981 ble Mahathir Mohamad statsminister, og han holdt posten i 22 år frem til 2003, da Abdullah Ahmad Badawi overtok. Mohamad holdt landet i et jerngrep. Hans etterfølger har styrt landet på et mer diplomatisk sett, og internasjonale kommentatorer har hyllet hans modernisering av landets næringsliv. Dog er det fortsatt eksempelvis meget begrenset pressefrihet i landet.[10]

Politikk[rediger | rediger kilde]

Malaysia er bygget opp av 13 delstater og tre forbundsterritorier. Ni av delstatene er monarkier: De sju sultanatene Johor, Kedah, Kelantan, Pahang, Perak, Selangor og Terengganu, rajadømmet Perlis og Negeri Sembilan, der herskeren har tittelen Yang di-Pertuan Besar. De fire resterende delstatene, Sabah, Sarawak, Penang og Malakka blir seremonielt ledet av av delstatsoverhoder, Yang di-Pertua Negeri, utnevnt av sentralregjeringen. De tre forbundsterritoriene er Kuala Lumpur, det nye regjeringssetet Putrajaya og øya Labuan.

Statsformen er konstitusjonelt monarki. Kongen har tittelen Yang di-Pertuan Agong og velges hvert femte år fra rekken av herskerne i de ni delstatene som er monarkier. Statsoverhode fra desember 2011 er Abdul Halim Mu'adzam Shah, sultan av Kedah. Statsminister er Abdullah Ahmad Badawi.

Parlamentet har et underhus kalt Dewan Rakyat på 222 medlemmer valgt for fem år av gangen, og et overhus, Dewan Negara, med 70 medlemmer.

Administrativ inndeling[rediger | rediger kilde]

Malaysia er en føderasjon som består av tretten delstater (negeri) og tre føderale distrikt (wilayah persekutuan):

Militærvesen[rediger | rediger kilde]

Ovenfra og ned: KD «Lekiu»; KD «Marikh»; 1505 KD «Sri Inderapura»; KD «Perantau» og KD «Jebat» går gjennom Malakkastredet på en øvelse.

Den malaysiske forsvarsmakten heter Angkatan Tentera Malaysia og er fordelt i tre våpengrener: Den malaysiske hæren (Tentera Darat Malaysia), Den kongelige malaysiske marine (Tentera Laut Diraja Malaysia) og Det kongelige malaysiske luftvåpen (Tentera Udara Diraja Malaysia). Det er frivillig militærtjeneste for alle over 18 år.

Den malysiske hæren kan spores tilbake til Malay States Volunteer Rifles som eksisterte fra 1915–1936. I 1933 ble Det malaysiske regiment opprettet. På 1950-tallet ble hæren bygget ut, og den skiftet til sitt nåværende navn i 1963.

Den kongelige malaysiske marinen stammer fra en britisk-opprettet styrke kalt Straits Settlement Volunteer Reserve Force, stiftet i 1934. Denne ble utvidet under andre verdenskrig, men nedlagt i 1947. Den ble gjenopprettet allerede i 1948, og i 1963 ble den omdøpt til det nåværende navnet.

Det kongelige malaysiske luftvåpenet ble opprinnelig opprettet som Malayan Auxiliary Air Force i 1936, og nedlagt etter andre verdenskrig. I 1950 ble det gjenopprettet, og omdøpt til det nåværende navnet i 1963.

I budsjettåret 2000 brukte Malaysia 2,03% av brutto nasjonalprodukt på forsvar.[11]

Økonomi[rediger | rediger kilde]

Den malayiske halvøya, og Sørøst-Asia generelt, har vært et handelssentrum i flere århundrer. Varer som porselen og krydder ble handlet med allerede for mange hundre år siden. Malaysia produserer bilen Proton.

Økonomiske nøkkeltall Verdi  % av BNP År, kilde
BNP (Verdensbanken) 148,9 mrd US$ 2006, Verdensbanken
BNP (vekst) 5,7% Q3 2007, The Economist Nov 2007
Industriprod 0,9% Q3 2007, The Economist Nov 2007
Konsumpriser 1,8% Q3 2007, The Economist Nov 2007
Renter 3 mnd 3,62% Q3 2007, The Economist Nov 2007
Børsindeks 1.jan-7.mai 2008 -10,9% The Economist mai 2008
Arbeidsløshet 3,4% Q3 2007, The Economist Nov 2007
Handelsbalanse 12 mnd 28,7 mrd $ Q2 2007, The Economist Nov 2007
Betalingsbalanse 12 mnd 27,6 mrd $ 13,8% Q2 2007, The Economist Nov 2007
Utviklingshjelp 0,01 mrd US$ 2005, UNDP Database
Budsjettbalanse -3,2% 2007, The Economist Nov 2007
BNP per innb 5.159 US$ 2005, UNDP Database

Naturressurser[rediger | rediger kilde]

Malaysia er rikt på naturressurser, blant annet tinn, gummi og palmeolje. Hovedstaden, Kuala Lumpur, er bygget opp rundt de gamle tinngruvene.

Transport og kommunikasjon[rediger | rediger kilde]

Malaysia har et godt utbygd veinett som binder sammen alle de viktigste byene på vestkysten av Malayahalvøya. Den totale lengden på Malaysias motorveinett er 1 192 km. Den viktigste motorveien, som går fra nord til sør, er en del av det asiatiske motorveinettverket, og fører også videre til Thailand og Singapore. Veiene i Øst-Malaysia er mindre utviklet og holder lavere standard.

Jernbanen i Vest-Malaysia drives av Keretapi Tanah Melayu og går innom alle de største byene og landsbyene på halvøya, inkludert Singapore.

Det er havner i Tanjong Kidurong, Kota Kinabalu, Kuching, Kuantan, Pasir Gudang, Tanjung Pelepas, Penang, Port Klang, Sandakan og Tawau.

Malaysia har flere flyplasser med internasjonal standard. Disse er blant annet Kuala Lumpur internasjonale lufthavn i Sepang, Bayan Lepas internasjonale lufthavn i Penang, Kota Kinabalu internasjonale lufthavn ved Kota Kinabalu, Kuching internasjonale lufthavn og Langkawi internasjonale lufthavn.

Samfunn[rediger | rediger kilde]

Helsevesen[rediger | rediger kilde]

Malaysia har et godt utviklet offentlig helsesystem med gratis legekonsultasjon for landets innbyggere.

Kultur[rediger | rediger kilde]

Dykking[rediger | rediger kilde]

Malaysia har mange øyer med flotte dykkedestinasjoner hvor det er en overflod av sunne koraler, og hvor dyrelivet fortsatt er preget av mange sjeldne arter. Perlen blant Malaysias dykke destinasjoner er muligens Sipadan, som ligger på østkysten av Borneo. En annen er Layang Layang, hvor man har store muligheter for å se hammerhai.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Oppslagene «Malaya» og «Malaysia» i John Everett-Heath: The Concise Dictionary of World Place-Names, andre utgave, Oxford University Press, 2010.
  2. ^ Navn på stater og en del viktigere landområder. Skrivemåten av utenlandske geografiske navn, Oslo: Cappelen, 1932, s. 26.
  3. ^ Lansdown, Richard (red.): Strangers in the South Seas. The Idea of the Pacific in Western Thought, Honolulu: University of Hawaii Press, 2006, s. 219.
  4. ^ Geelmuyden, I.: Lærebog i Geografien til Skolebrug, Christiania: Malling, 1851, s. 408ff.
  5. ^ Geelmuyden, I.: Geografi for Begyndere, 3. utgave, Christiania: Malling, 1856, s. 131f.
  6. ^ Daa, Ludvig Kr.: Udtog af Geografien, 5. utgave, Kristiania: Abelsted, 1875, s. 151.
  7. ^ Familieboka. 4: G-Instinkter, 2. utgave, Oslo: Aschehoug, 1950, s. 527.
  8. ^ Mahathir Mohamad. Our Region, Ourselves. Time Asia. 31. mai 1999.
  9. ^ Time Magazine. Token Citizenship. May 19 1953.
  10. ^ Ranket som nr 147 av 180 land i 2014 World Press Freedom Index
  11. ^ CIA World Factbook (lest 15. januar 2006 11:00)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Commons-logo.svg Commons: Kategori:Malaysia – bilder, video eller lyd