Malaysia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 2°27′37″N 108°19′31″Ø

Malaysia
马来西亚
மலேசியா

Flagg

Våpen

Flagg Riksvåpen
Nasjonalt motto:
Bersekutu Bertambah Mutu
(malayisk: «Enhet er styrke»)

Kart over Malaysia马来西亚மலேசியா

Innbyggernavn Malaysier, malaysisk
Hovedstad Kuala Lumpur og Putrajaya
Tidssone UTC+8
Areal
 – Totalt:
 – Vann:
Rangert som nr. 65
329 750[a] km²
0,3 %
Befolkning
 – Totalt:
Rangert som nr. 46
26 160 256[b]
Bef.tetthet 79,33 innb./km²
HDI 0,773 (rangert som nr. 62)
Styreform Føderalt, konstitusjonelt valgmonarki
Konge Abdul Halim Mu'adzam Shah
Statsminister Najib Tun Razak
Offisielt språk Malayisk
Uavhengighet fra Storbritannia
31. august 1957
Valuta Malaysisk ringgit (MYR)
Nasjonaldag Uavhengighetsdagen, 31. august
Nasjonalsang Negaraku
ISO 3166-kode MY
Toppnivådomene .my

a^ CIA World Factbook (15. juli 2008)
b^ CIA World Factbook (est. juli 2010)

Malaysia (malayisk: மலேசியா, IPA: [məlejsiə]) er et føderalt, konstitusjonelt valgmonarki i Sørøst-Asia. Malaysia består av tretten delstater og tre føderale territorier. Sørkinahavet deler det 329 847 km² store landet i to jevnstore deler, Vest-Malaysiaden malaysiske halvøy og Øst-Malaysia på øya Borneo. På fastlandet grenser Malaysia til Thailand i nord og bystaten Singapore i sør. På Borneo grenser Malaysia til Brunei i nord og Indonesia i sør. Hovedstaden Kuala Lumpur ligger nordvest på fastlandet. Like sør for byen ligger den administrative hovedstaden, Putrajaya. I 2010 hadde Malaysia 28,3 millioner innbyggere, hvorav 22,6 millioner levde på den malaysiske halvøy.

På 1400-tallet utgjorde mesteparten av dagens Malaysia kongedømmet Malakka, som innførte islam som statsreligion. Malakkastredet har i århundrer vært hovedferdselsåren for handelen mellom Kina og India. Malakka var underlagt portugisisk og nederlandsk herredømme før Storbritannia overtok kontrollen i 1824. Britene kontrollerte også Penang og Singapore og i 1867 ble disse tre områdene samlet i kronkolonien Straits Settlements. De malayiske kongedømmene kom gradvis under britisk kontroll og ble gjort til protektorater. I 1895 ble en del av dem samlet i De fødererte malaystater. Johor sør på Malayahalvøya ble stående utenfor og i 1909 overtok Storbritannia overhøyheten over malaystater i nord fra Siam. Disse statene gikk under samlebetegnelsen ikke-fødererte malaystater. Etter den japanske okkupasjonen under stillehavskrigen ble den britiske kolonien og de forskjellige protektoratene forsøkt samlet i en union i 1946 og omdannet til en føderasjon i 1948. Malaya-føderasjonen ble en uavhengig stat i 1957, og fikk sammen med Singapore samt statene Sarawak og SabahBorneo om å danne føderasjonen Malaysia i 1963. I 1965 utgikk Singapore fra føderasjonen, og siden har forholdet mellom de to statene vært anstrengt.

Halvparten av befolkningen er etniske malayer, som defineres av grunnloven som malayisktalende muslimer. Malayisk og indonesisk er nasjonale standarder for samme språk. En fjerdedel av befolkningen er malaysiske kinesere, som i overveiende grad er buddhister og taler en dialekt av mandarinkinesisk. Malaysia har religionsfrihet, men diskriminering av ikke-muslimer forekommer.[1][2] Pressefriheten er meget begrenset. Det representative demokratiet følger Westminster-modellen, der statsministeren er regjeringssjef. Statsoverhode er Malaysias konge, som velges hvert femte år mellom arvefyrstene i de ni vestmalaysiske delstatene.

Malaysia er et nylig industrialisert land med en åpen markedsøkonomi. Malaysia er den 3. største økonomien i Sørøst-Asia og den 29. største i verden. Produksjon av råvarer som ris, gummi, palmeolje, tinn og tropisk tømmer har fortsatt stor betydning. Handel, tjenesteyting og produksjon av industrivarer er voksende sektorer. Malaysia har verdens største islamske bank- og finansvesen, og er blant de ledende eksportørene av elektroniske komponenter, solceller og informasjonsteknologi. Malaysia er medlem av ASEAN, APEC, Øst-Asia-møtet, Verdens handelsorganisasjon, Samveldet av nasjoner, Organisasjonen for islamsk samarbeid og Organisasjonen av alliansefrie nasjoner.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

«Malaysia» brukt som navn på Malayarkipelet i et atlas fra 1914.

Malaysia ble antatt som nytt navn på forbundsstaten i 1963, da Malaya-føderasjonen gikk sammen med Singapore samt statene Sarawak og Sabah på Borneo. Navnet Malaysia tar utgangspunkt i Malaya, navnet på landet som fikk uavhengighet i 1957, med tillegg av endelsen sia. Malaya antas å komme fra dravidisk og derfra til sanskrit for «fjell». På tamilsk betyr malai også «fjell». Endelsen sia er forklart som henvisning til landets beliggenhet i Asia.[3]

Oldtidens indiske handelsmenn refererte til den malaysiske halvøy som Malayadvipa.[4] Før den europeiske koloniseringen ble halvøya omtalt som Tanah Melayu av de innfødte.[5]

Fra 1800-tallet ble Malaysia (norsk også Malaisia[6]) benyttet som geografisk betegnelse på hele øyverdenen i Sørøst-Asia, tilsvarende Ostindia eller de østindiske øyer. Navnet ble foreslått av Jules Dumont d'Urville, som i et foredrag i Société de Géographie i Paris i 1831 foreslo å dele Oseania inn i fire deler: Polynesia, Mikronesia, Melanesia og Malaysia, det vil si øyene vest for Ny-Guinea.[7][8] Fra dette utviklet forståelsen av Malaysia seg til å omfatte Sundaøyene, med det store Sundaøyene Java, Borneo, Sumatra og Sulawesi, de små Sundaøyene fra Bali til Timor, samt Molukkene og Filippinene.[9][10][11] Med utgangspunkt i utbredelsen av det malayiske språket, kunne Malaysia også omfatte Malayahalvøya på fastlandet.[12]

Naturgeografi[rediger | rediger kilde]

Banjaran Crocker på Borneo, den høyeste fjellkjeden i Malaysia.
Kalkformasjoner i Gunung Mulu nasjonalpark på Borneo.

Med et landareal på 329 847 km² er Malaysia verdens 67. største land. På fastlandet grenser landet til Thailand i nord og bystaten Singapore via en landfylling over Johorestredet i sør.[13] På Borneo grenser Malaysia til Brunei i nord og Indonesia i sør. Malaysia har også sjøgrenser til Vietnam og Filippinene.[14] Landegrensene er i stor grad definert av topografiske barrièrer, som elvene Golok og Perlis, som skiller Malaysia fra Thailand. Noen av sjøgrensene i Sørkinahavet er derimot omstridte.[15] Sultanatet Brunei er en enklave omsluttet av den malaysiske delstaten Sarawak, som også deler sultanatet i to deler. Malaysia er det eneste landet med territorium både på det asiatiske fastlandet og i den sørøstasiatiske øyverdenen.[16] Tanjung Piai på Malayahalvøya er det sørligste punktet på det asiatiske fastlandet.[17] Malayahalvøya skilles fra Sumatra av Malakkastredet.

Topografien i de to delene av Malaysia er forholdsvis likt, med kystsletter og landskap som stiger opp til åser og fjell. To tredjedeler av landet er skogkledd, for en stor del av tropisk regnskog og mangrovesumper, men i høylandet eiketrær, kastanjer og rododendron.[13][16] Malayahalvøya, som utgjør 40 % av Malaysias landareal, strekker seg 740 km fra nord til sør, og er på det meste 322 km bred.[13] Fjellkjeden Titiwangsa midt på halvøya strekker seg fra nord til sør.[18] Det høyeste fjellet i Titiwangsa er Korbu (2 183 moh.), som ligger i et skogkledd fjellområde, i all hovedsak bestående av granitt og andre magmatiske bergarter. Erosjon har etterlatt store karstlandskap.[16] Fjellkjeden er kilden til vassdrag som 459 km lange Pahang. Kystslettene på halvøya er på det meste 50 km brede, og kystlinjen er 1 931 km lang, men havner finnes bare på vestkysten.[13]

De malaysiske delstatene på Borneo har en kystlinje på 2 607 km. Mens mesteparten av det malaysiske Borneo ligger ved Sørkinahavet, har delstaten Sabah også kyst mot Sulusjøen og Celebessjøen. Landskapet preges av kystsletter, åser og daler og et fjellendt innland. Fjellkjeden Crocker strekker seg nordover fra Sarawak og deler Sabah i to.[16] Det høyeste fjellet i området er Kinabalu (4 095 moh.), som også er det høyeste i Malaysia. Kinabalu er beskyttet som en del av Kinabalu nasjonalpark, som står på UNECOs liste over verdensarvsteder. I Sarawak ligger Gunung Mulu nasjonalpark, som omfatter det største naturlige hulesystemet i verden.[16] Nord for Borneo ligger en rekke øyer, hvorav den største er den 440,7 km² store Banggi.

Fauna[rediger | rediger kilde]

En havskilpadde av den kritisk truede arten karett ved Sipadan.

Regnskogen er hjem for et rikt plante- og dyreliv og mange stedegne arter. Anslagsvis 20 % av verdens kjente dyrearter, deriblant ca. 210 pattedyrarter, finnes i Malaysia. Over 620 fuglearter har blitt registrert på Malayahalvøya, der mange arter i fjellområdene er stedegne. 250 reptilarter og tusener av insektsarter er registrert i landet. Faunaen er truet av den kraftige avskogingen, som ødelegger deres opprinnelige habitat.[19] Dette gjelder spesielt arter som også er utsatt for jakt, som neshorn, elefanter og tigre.[20] Regnskogen blir i stor grad utnyttet til tømmerhogst og deretter omdisponert til plantasjer for oljepalmer.[19][21] Mesteparten av gjenværende regnskog er vernet som nasjonalparker.[16] Farvannet rundt Sipadan er blant verdens rikeste på korall- og fiskearter.[22] Marine økosystemer er truet av overfiske, forurensende utslipp og fiske med dynamitt.[23]

Klima[rediger | rediger kilde]

Landet har et tropisk klima som endrer seg lite gjennom året. Temperaturene holder seg stort sett rundt 30–32 °C midt på dagen og rundt 22–25 °C om natten, men temperaturen blir redusert med ca. 6 °C for hver 1 000 m i høyden.

Nedbøren er stort sett jevnt fordelt gjennom året, men med en liten økning i overgangsperiodene til monsunen i april–mai og oktober–november. I det store og hele kommer det en regn- eller tordenbyge ca. annenhver dag. Unntakene er de områdene som møter vintermonsunen front mot front, som nordøstkysten av den malaysiske halvøya og nordlige og østlige deler av Borneo. Her kan det komme store nedbørsmengder (over 600 mm i måneden) fra november til tidlig på våren, og den årlige nedbørsnormalen er rundt 2 000–3 000 mm.

Demografi[rediger | rediger kilde]

Representanter for ulike etniske grupper på en mottagelse i Sabah.
Befolkningstetthet i Malaysia per 2010.
Bumiputera og malaysiske kinesere som andel av befolkningen per 2008.

Ved folketellingen i 2010 hadde Malaysia 28 334 135 innbyggere,[24] noe som gjorde det til verdens 42. mest folkerike land. Befolkningen er konsentrert på den malaysiske halvøy. 70 % av befolkningen bor i urbaniserte områder.

Spedbarnsdødeligheten i 2012 var 7 døde per 1 000 fødsler, mens den forventede levealderen ved fødselen var 74,8 år.[25]

Befolkningen er svært heterogen. I 2010 bestod 91,8 % av befolkningen av malaysiske statsborgere, hvorav 67,4 % var bumiputera.[trenger referanse] Grunnloven definerer etniske malayer som muslimer som praktiserer regelmessig taler malayisk og holder seg til malayiske tradisjon.[26]

Omtalt som bumiputera blir også visse ikke-malayiske urfolk, som etniske thaier, khmer og cham samt innfødte i Sabah og Sarawak på Borneo. Definisjonen av bumiputera varierer noe mellom delstatene.[trenger referanse] Ikke-malayiske bumiputera utgjør mer enn halvparten av Sarawaks befolkning og mer enn to tredjedeler av Sabahs befolkning.[trenger referanse] En samlebetegnelse for mindre stammer av urfolk på den malayiske halvøy er orang asli, «opprinnelige mennesker».[27]

Etniske minoriteter som ikke omfattes av begrepet om bumiputera, utgjør en stor andel av befolkningen. 24,6 % av befolkningen er malaysiske kinesere, mens 7,3 % av befolkningen er av indisk eller tamilsk opphav.[28] Kineserne har tradisjonelt vært dominerende i forretningslivet, og utgjør et flertall i befolkningen i Penang. Indere, flertallet av dem tamiler, begynte å utvandre til Malaysia tidlig på 1800-tallet.[29]

Malaysisk statsborgerskap blir ikke innvilget for alle som blir født i Malaysia, men blir gitt til alle barn født av to malaysiske statsborgere utenfor Malaysia. Dobbelt statsborgerskap er ikke tillatt.[30] Kriteriene for å bli innvilget statsborgerskap i delstatene Sabah og Sarawak skiller seg fra statsborgerskap i de vestmalaysiske delstatene av innvandringspolitiske hensyn.[trenger referanse] Alle statsborgere får utstedt et biometrisk legitimasjonskort i 12-årsalderen, og det er påbudt å bære det til enhver tid.

De anslagsvis 3 millioner fremmedarbeiderne, nærmere 10 % av befolkningen, som oppholder seg i Malaysia, er knyttet til veksten i arbeidsintensive næringer. Mange av dem er ulovlige innvandrere.[31][32] Delstaten Sabah kan ha så mange som 2 millioner ulovlige innvandrere. Malaysia huset per 2009 rundt 171 500 flyktninger og asylanter, hvorav de fleste var fra Burma (79 000), Filippinene (72 400) og Indonesia (17 700).[33] Den frivillige, paramilitære gruppen RELA, som er engasjert av myndighetene for å bistå med grensekontroll, har stått for misbruk og overgrep mot mange flyktninger.[33] Likeledes har malaysiske tjenestemenn ved grensen til Thailand drevet menneskehandel og solgt flyktninger til slavearbeid og prostitusjon.[33][34]

Malaysias største byer (2010)[35]

Kuala lumpur skyscrapers.jpg
Kuala Lumpur
Johor Bahru City.jpg
Johor Bahru

Nr. By Delstat Befolkning

Ipoh, Perak.jpg
Ipoh
Shah Alam Lake Gardens, Selangor.jpg
Shah Alam

1 Kuala Lumpur Kuala Lumpur Kuala Lumpur 1 475 337
2 Johor Bahru Johor Johor 916 409
3 Ipoh Perak Perak 704 572
4 Shah Alam Selangor Selangor 671 282
5 Petaling Jaya Selangor Selangor 638 516
6 Kuching Sarawak Sarawak 617 887
7 Kota Kinabalu Sabah Sabah 462 963
8 Kuala Terengganu Terengganu Terengganu 343 284
9 Malakka Malakka Malakka 331 790
10 Alor Setar Kedah Kedah 295 624
11 Miri Sarawak Sarawak 280 518
12 George Town Penang Penang 227 972

Språk[rediger | rediger kilde]

Utbredelse av språkfamilier.

██ Malayisk

██ Borneofilippinsk

██ Borneofilippinsk (barito)

██ Borneofilippinsk (bidayuh)

██ Asliansk

██ Filippinsk

██ Kreolspråk

██ Flerspråklige områder

Det offisielle språket i Malaysia er malayisk, en nasjonal standard for det malayiske språket, som er svært likt indonesisk, som er en tilsvarende nasjonal standard i Indonesia. Myndighetene omtaler språket som Bahasa Malaysia, «malaysisk språk».[36] Tidligere var administrasjonsspråket i praksis engelsk, men malayisk ble enerådende etter raseopptøyene i 1969. Språklovgivningen av 1967 fastslår at malayisk skal skrives med det latinske alfabetet, men åpner samtidig for bruk av jawi, et arabisk alfabet som benyttes for flere sørøstasiatiske språk.[37]

Engelsk benyttes aktivt som andrespråk av mesteparten av befolkningen, og er tillatt brukt i noen offisielle sammenhenger. Mellom 2003 og 2012 ble engelsk benyttet som undervisningsspråk i matematikk og naturfag i alle offentlige skoler.[38] Malaysisk engelsk er en nasjonal standard basert på britisk engelsk, og blir mye brukt i forretningslivet. Dessuten finnes kreolspråket manglish, et engelsk talespråk med stor påvirkning fra malayisk, kinesisk og tamilsk.[39]

138 levende språk blir talt i Malaysia, og mange av disse er små, austronesiske språk i slekt med malayisk.[40][41] Malayiske kinesere snakker i all hovedsak kinesiske dialekter fra de sørlige provinsene i Kina, som mandarin, kantonesisk, hokkien, hakka, hainanesisk eller fuzhouhua. I likhet med Folkerepublikken Kina og Singapore skriver den kinesiskspråklige befolkningen i Malaysia forenklet kinesisk. De fleste malaysiske indere er tamiler, som snakker tamilsk. En stor gruppe malaysiere snakker thai. Et lite antall malaysiere har kaukasisk opphav og snakker kreolspråk basert på portugisisk og spansk.[42][43]

Religion[rediger | rediger kilde]

Moské i Kota Kinabalu.
Buddhistisk tempel i Penang.

Den malaysiske grunnloven gir innbyggerne religionsfrihet, men islam er statsreligion. Lovgivningen i landet er derimot sekulær, ikke basert på sharia. Ved folketellingen 2010 var ca. 61,3 % av befolkningen muslimer, 19,8 % buddhister, 9,2 % kristne og 6,3 % hinduer, mens 1,3 % praktiserte tradisjonell kinesisk religion som konfucianisme og taoisme. 0,7 % anså seg selv som ikke-religiøse, mens de resterende 1,4 % av befolkningen praktiserte andre religioner eller unnlot å opplyse om sin religiøsitet.[24] Sunniislam med lovtradisjonen shafi'i er den dominerende retningen blant muslimer i Malaysia.[44]

Religiøs tilhørighet følger i stor grad etniske skillelinjer. Myndighetenes definisjon av etniske malayer forutsetter sunniislam som trosretning, bruk av malayisk språk, praktisering av malayiske skikker og slekt fra Malaysia, Brunei eller Singapore.[16] Ved folketellingen i 2010 identifiserte 83,6 % av de malayiske kineserne seg som buddhister, med betydelige taoistiske og kristne minoriteter. 86,2 % av de malayiske inderne identifiserte seg som hinduer, med betydelige kristne og muslimske minoriteter. Ikke-malayiske bumiputera fordelte seg stort sett mellom kristendom (46,5 %) og islam (40,4 %).[24]

En rekke kristne trossamfunn er representert i landet, men de mest fremtredende er anglikanske, metodistiske eller katolske. De fleste kristne befinner seg på Borneo.[24] Myndighetene har innført restriksjoner på bygging av nye kirker, og sensurert bibler og tidsskrifter som bruker navnet Allah.[45][46] Kristne symboler i det offentlige rom har også blitt problematisert.[47]

Muslimer er forpliktet til å adlyde sharia-domstolene i saker som gjelder religiøs praksis. Shariadomstolene er på sin side forventet å følge lovtradisjonen shafi'i. Shariadomstolenes jurisdiksjon er begrenset til muslimer i saker som ekteskap, arv, skilsmisse, konversjon og apostasi.[44]

Historie[rediger | rediger kilde]

Nasjonalmonumentet, som viser malaysiske krigere

Under den japanske okkupasjonen av Britisk Malaya under andre verdenskrig mellom 1942 og 1945 ble det økende stemning for uavhengighet.[48] Britenes planer i etterkrigstiden om å forene hele Malaya som én kronkoloni strandet på motstand fra de etniske malayene mot å avsette de lokale lederne samt å gi statsborgerskap til den kinesiske minoriteten.[49] Den malayiske union ble grunnlagt i 1946 og besto av alle britiske områder i Malaya med unntak av «Singapore», men denne ble oppløst allerede i 1948 og ble erstattet av Malaya-føderasjonen.

I 1948 startet en geriljakrig, initiert av kommunister i den daværende britiske kolonien Malaya, og kampene holdt på i drøyt ti år. Britiske tropper lyktes der for første gang i moderne tid å beseire en geriljabevegelse fullstendig militært. En medvirkende årsak til dette var at man tvangsforflyttet nær en halv million mennesker fra den kinesiske minoriteten i landet.

Da landet Malaya erklærte selvstendighet i 1957, var landets fulle navn Føderasjonen av Melayus land ofte kalt Malaya-føderasjonen. I 1963 tilkom territoriene Sarawak, Sabah og Singapore og landet byttet navn til Malaysia. I 1965 ble Singapore utelukket fra føderasjonen, og etter dette har relasjonene mellom de to landene vært kjølige.

Siden 1957 har Malaysia vært en av medlemsstatene i Samveldet av nasjoner.

I 1981 ble Mahathir Mohamad statsminister, og han holdt posten i 22 år frem til 2003, da Abdullah Ahmad Badawi overtok. Mohamad holdt landet i et jerngrep. Hans etterfølger har styrt landet på et mer diplomatisk sett, og internasjonale kommentatorer har hyllet hans modernisering av landets næringsliv. Dog er det fortsatt eksempelvis meget begrenset pressefrihet i landet.[50]

Politikk og administrasjon[rediger | rediger kilde]

Malaysia er bygget opp av 13 delstater og tre forbundsterritorier. Ni av delstatene er monarkier: De sju sultanatene Johor, Kedah, Kelantan, Pahang, Perak, Selangor og Terengganu, rajadømmet Perlis og Negeri Sembilan, der herskeren har tittelen Yang di-Pertuan Besar. De fire resterende delstatene, Sabah, Sarawak, Penang og Malakka blir seremonielt ledet av av delstatsoverhoder, Yang di-Pertua Negeri, utnevnt av sentralregjeringen. De tre forbundsterritoriene er Kuala Lumpur, det nye regjeringssetet Putrajaya og øya Labuan.

Statsformen er konstitusjonelt monarki. Kongen har tittelen Yang di-Pertuan Agong og velges hvert femte år fra rekken av herskerne i de ni delstatene som er monarkier. Statsoverhode fra desember 2011 er Abdul Halim Mu'adzam Shah, sultan av Kedah. Statsminister er Abdullah Ahmad Badawi.

Parlamentet har et underhus kalt Dewan Rakyat på 222 medlemmer valgt for fem år av gangen, og et overhus, Dewan Negara, med 70 medlemmer.

Administrativ inndeling[rediger | rediger kilde]

Malaysia er en føderasjon som består av tretten delstater (negeri) og tre føderale distrikt (wilayah persekutuan):

Militærvesen[rediger | rediger kilde]

Ovenfra og ned: KD «Lekiu»; KD «Marikh»; 1505 KD «Sri Inderapura»; KD «Perantau» og KD «Jebat» går gjennom Malakkastredet på en øvelse.

Den malaysiske forsvarsmakten heter Angkatan Tentera Malaysia og er fordelt i tre våpengrener: Den malaysiske hæren (Tentera Darat Malaysia), Den kongelige malaysiske marine (Tentera Laut Diraja Malaysia) og Det kongelige malaysiske luftvåpen (Tentera Udara Diraja Malaysia). Det er frivillig militærtjeneste for alle over 18 år.

Den malysiske hæren kan spores tilbake til Malay States Volunteer Rifles som eksisterte fra 1915–1936. I 1933 ble Det malaysiske regiment opprettet. På 1950-tallet ble hæren bygget ut, og den skiftet til sitt nåværende navn i 1963.

Den kongelige malaysiske marinen stammer fra en britisk-opprettet styrke kalt Straits Settlement Volunteer Reserve Force, stiftet i 1934. Denne ble utvidet under andre verdenskrig, men nedlagt i 1947. Den ble gjenopprettet allerede i 1948, og i 1963 ble den omdøpt til det nåværende navnet.

Det kongelige malaysiske luftvåpenet ble opprinnelig opprettet som Malayan Auxiliary Air Force i 1936, og nedlagt etter andre verdenskrig. I 1950 ble det gjenopprettet, og omdøpt til det nåværende navnet i 1963.

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Proton er det eneste egendesignede bilmerket som blir produsert i Sørøst-Asia.
Kuala Lumpur er landets finanssentrum. Petronas Towers er de høyeste tvillingtårnene i verden.

Malaysia er et nylig industrialisert land med en åpen markedsøkonomi.[51][52] Statens betydning i økonomien er avtagende.[51] Malaysia er den 3. største økonomien i Sørøst-Asia, etter de mer folkerike Indonesia og Thailand, og den 29. største i verden, målt i estimerte kjøpekraftspariteter for 2014.[53] I perioden 2000–2014 vokste Malaysias BNP i snitt med 4,7 % årlig.[54] I perioden 1998–2014 lå arbeidsledigheten i snitt på 3,3 %.[55]

I 1970-årene begynte en endring fra en gruvedrifts- og jordbruksbasert økonomi til en mer allsidig næringsstruktur. Mens Japan begynte sin industrialisering straks etter den andre verdenskrig, skjedde den samme utviklingen i Hongkong, Singapore, Taiwan og Sør-Korea fra midten av 1960-årene. Fra midten 1980-årene skjedde en rask, eksportdrevet industrialisering i Indonesia, Malaysia og Thailand, kalt andregenerasjons tigerøkonomier.[56][57]

Fra tidlig i 1980-årene til midten av 1990-årene vokste Malaysias BNP med nærmere 8 % årlig. Asiakrisen rammet Sørøst-Asia hardt, men den økonomiske gjenopphentingen gikk raskere i Malaysia enn i nabolandene. Malaysia avslo hjelp fra Det internasjonale pengefondet, men etterlignet fondets tiltak i nabolandene,[58] og ble hjulpet av den internasjonale konjunkturutviklingen.[56]

Viktige betingelser for Malaysias vekst har vært stor vekst i arbeidsstyrken, høye sparerater, høye investeringsrater, god tilgang på utenlandske markeder og kapital, høy etterspørsel etter industriprodukter samt mobilisering rundt økonomisk vekst. Malaysia har også ført en makroøkonomisk med sikte på overskudd eller balanse på offentlige budsjetter, stabile realrenter og lav inflasjon.[56] Malaysia er rikt på naturressurser som egnet jordbruksland, skog og mineralforekomster, især råolje og tinn. Råolje, naturgass og kjemikalier er viktige eksportvarer. Produksjon av råvarer som ris, gummi, palmeolje, tinn og tropisk tømmer har fortsatt stor betydning.

Det er økonomiske forskjeller mellom etniske grupper. Malaysiske kinesere utgjør 30 % av befolkningen, men besitter rundt 70 % av markedsverdiene i landet.[59] Mange kinesere er en del av det såkalte bambusnettverket i Sørøst-Asia, et uformelt forretningsnettverk fundert på prinsippet om guanxi.[60]

Malaysia har verdens største islamske bank- og finansvesen og det største antallet kvinner som arbeider i bransjen.[61]

Transport[rediger | rediger kilde]

Malaysia har et godt utbygd veinett som binder sammen alle de viktigste byene på vestkysten av Malayahalvøya. Den totale lengden på Malaysias motorveinett er 1 192 km. Den viktigste motorveien, som går fra nord til sør, er en del av det asiatiske motorveinettverket, og fører også videre til Thailand og Singapore. Veiene i Øst-Malaysia er mindre utviklet og holder lavere standard.

Jernbanen i Vest-Malaysia drives av Keretapi Tanah Melayu og går innom alle de største byene og landsbyene på halvøya, inkludert Singapore.

Det er havner i Tanjong Kidurong, Kota Kinabalu, Kuching, Kuantan, Pasir Gudang, Tanjung Pelepas, Penang, Port Klang, Sandakan og Tawau.

Malaysia har flere flyplasser med internasjonal standard. Disse er blant annet Kuala Lumpur internasjonale lufthavn i Sepang, Bayan Lepas internasjonale lufthavn i Penang, Kota Kinabalu internasjonale lufthavn ved Kota Kinabalu, Kuching internasjonale lufthavn og Langkawi internasjonale lufthavn.

Samfunn[rediger | rediger kilde]

Helsevesen[rediger | rediger kilde]

Malaysia har et godt utviklet offentlig helsesystem med gratis legekonsultasjon for landets innbyggere. For å gjøre Malaysia mer attraktivt for såkalt helseturisme, der utlendinger besøker landet for å motta medisinsk behandling, investerer myndighetene store ressurser i helsevesenet.[62]

Kultur[rediger | rediger kilde]

Dykking[rediger | rediger kilde]

Malaysia har mange øyer med flotte dykkedestinasjoner hvor det er en overflod av sunne koraler, og hvor dyrelivet fortsatt er preget av mange sjeldne arter. Perlen blant Malaysias dykke destinasjoner er muligens Sipadan, som ligger på østkysten av Borneo. En annen er Layang Layang, hvor man har store muligheter for å se hammerhai.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Abdul Hamed Shah m.fl. (2011). «Freedom of religion in Malaysia: Debates on norms and politico-legal issues». Breaking the Silence. Human Rights in Southeast Asia (engelsk), 1. Bangkok: Southeast Asian Human Rights Studies Network. s. 75–101. ISBN 978-974-11-1567-9. 
  2. ^ Dian Abdul Hamed Shah og Mohd Azizuddin Mohd Sani (2011). «Freedom of Religion in Malaysia: A Tangled Web of Legal, Political, and Social Issues». North Carolina Journal of International Law and Commercial Regulation (engelsk), 36 (3), s. 647–687. 
  3. ^ Everett-Heath, John (2010). The Concise Dictionary of World Place-Names (engelsk) (2 utg.). Oxford University Press.  [Oppslagene «Malaya» og «Malaysia».]
  4. ^ Govind Chandra Pande (2005). India's Interaction with Southeast Asia: History of Science, Philosophy and Culture in Indian Civilization, Vol. 1, Part 3. Munshiram Manoharlal. s. 266. ISBN 978-81-87586-24-1. 
  5. ^ Reid, Anthony (2010). Imperial alchemy: Nationalism and political identity in Southeast Asia (engelsk). Cambridge University Press. s. 95. ISBN 978-0-521-87237-9. 
  6. ^ Navn på stater og en del viktigere landområder. Skrivemåten av utenlandske geografiske navn (norsk). Oslo: Cappelen. 1932. s. 26. 
  7. ^ Lansdown, Richard (red.) (2006). Strangers in the South Seas. The Idea of the Pacific in Western Thought (engelsk). University of Hawaii Press. s. 219. 
  8. ^ d'Urville, Jules Dumont (2003). «On the Islands of the Great Ocean». The Journal of Pacific History (engelsk), 38 (2), s. 163–174. 
  9. ^ Geelmuyden, I. (1851). Lærebog i Geografien til Skolebrug (norsk). Christiania: Malling. s. 408ff. 
  10. ^ Geelmuyden, I. (1856). Geografi for Begyndere (norsk) (3 utg.). Christiania: Malling. s. 131f. 
  11. ^ Daa, Ludvig Kr. (1875). Udtog af Geografien (norsk) (5 utg.). Kristiania: Abelsted. s. 151. 
  12. ^ Familieboka (norsk), 4 (2 utg.). Oslo: Aschehoug. 1950. s. 527. 
  13. ^ a b c d Saw Swee-hock (2007). The population of Peninsular Malaysia (engelsk). Singapore: Institute of Southeast Asian Studies. s. 1–2. ISBN 978-981-230-730-9. 
  14. ^ Prescott, John Robert Victor og Schofield, Clive H. (2001). Undelimited maritime boundaries of the Asian Rim in the Pacific Ocean (engelsk). International Boundaries Research Unit. s. 53. ISBN 1-897643-43-8. 
  15. ^ «Philippines and Indonesia resolve 20-year border dispute» (engelsk). BBC. 23. mai 2014. Besøkt 21. oktober 2014. 
  16. ^ a b c d e f g World and Its Peoples: Malaysia, Philippines, Singapore, and Brunei (engelsk). Marshall Cavendish Corporation. 2008. s. 1160, 1166–1192 og 1218–1222. ISBN 978-0-7614-7642-9. 
  17. ^ Leow Cheah Wei (3. juli 2007). «Travel Times». New Straits Times (engelsk). Besøkt 21. oktober 2014. 
  18. ^ Stevens, Alan M. (2004). Kamus Lengkap Indonesia Inggris (engelsk). Ohio University Press. s. 89. ISBN 979-433-387-5. 
  19. ^ a b Sodhi, Navjot S. m.fl. (2004). «Southeast Asian biodiversity: an impending disaster». Trends in Ecology & Evolution (engelsk), 19 (12), s. 654–660. 
  20. ^ Clements, Reuben m.fl. (2010). «Trio under threat: can we secure the future of rhinos, elephants and tigers in Malaysia?». Biodiversity and Conservation (engelsk), 19 (4), s. 1115–1136. 
  21. ^ Wicke, Birka m.fl. (2011). «Exploring land use changes and the role of palm oil production in Indonesia and Malaysia». Land Use Policy (engelsk), 28 (1), s. 193–206. 
  22. ^ Alexander, James (2006). «Malaysia, Brunei & Singapore» (engelsk). New Holland Publishers. s. 46–50. ISBN 1-86011-309-5. 
  23. ^ Chong, Ving Ching m.fl. (2010). «Diversity, extinction risk and conservation of Malaysian fishes». Journal of Fish Biology (engelsk), 76, s. 2009–2066. 
  24. ^ a b c d Population Distribution and Basic Demographic Characteristics (engelsk). Department of Statistics, Malaysia. 2010. s. 82. 
  25. ^ «Malaysia. Statistics» (engelsk). UNICEF. Besøkt 28. august 2014. 
  26. ^ Jf. § 160 i Constitution of Malaysia 1957, CommonLII: «"Malay" means a person who professes the religion of Islam, habitually speaks the Malay language, conforms to Malay custom …[…]».
  27. ^ Gomes, Alberto G. (2007). Modernity and Malaysia: settling the Menraq forest nomads (engelsk). Taylor & Francis. s. 10. ISBN 0-203-96075-0. 
  28. ^ «Population Distribution and Basic Demographic Characteristic Report 2010 (Ethnic composition)» (engelsk). Department of Statistics, Malaysia. 2010. Besøkt 28. august 2014. 
  29. ^ West, Barbara A. (2009). Encyclopedia of the Peoples of Asia and Oceania (engelsk), 2. Facts on File Inc. s. 486. ISBN 0-8160-7109-8. 
  30. ^ «Malaysia: Citizenship laws, including methods by which a person may obtain citizenship; whether dual citizenship is recognized and if so, how it is acquired; process for renouncing citizenship and related documentation; grounds for revoking citizenship» (engelsk). Immigration and Refugee Board of Canada. 16. november 2007. Besøkt 28. august 2014. 
  31. ^ Kent, Jonathan (29. oktober 2004). «Illegal workers leave Malaysia» (engelsk). BBC. Besøkt 28. august 2014. 
  32. ^ Permatasari, Soraya (13. juli 2009). «As Malaysia deports illegal workers, employers run short». The New York Times (engelsk). Besøkt 28. august 2014. 
  33. ^ a b c «World Refugee Survey 2009. Malaysia» (engelsk). United States Committee for Refugees and Immigrants. 17. juni 2009. Besøkt 28. august 2014. 
  34. ^ «2014 Trafficking in Persons Report. Malaysia» (engelsk). United States Departement of State. 2014. Besøkt 28. august 2014. 
  35. ^ List of cities, Malaysia (engelsk). Department of Statistics, Malaysia. 2010. s. 17. 
  36. ^ «Mahathir regrets govt focussing too much on Bahasa». Daily Express (engelsk). 2. oktober 2013. Besøkt 29. august 2014. 
  37. ^ Andaya, Barbara Watson og Andaya, Leonard Y. (1982). A History of Malaysia (engelsk). MacMillan Press. s. 26–28, 61, 151–152, 242–243, 254–256, 274 og 278. ISBN 0-333-27672-8. 
  38. ^ Gooch, Liz (8. juli 2009). «Malaysia Ends Use of English in Science and Math Teaching». The New York Times (engelsk). Besøkt 29. august 2014. 
  39. ^ Zimmer, Benjamin (5. oktober 2006). «Language Log. Malaysia cracks down on "salad language"» (engelsk). University of Pennsylvania. Besøkt 29. august 2014. 
  40. ^ «Malaysia» (engelsk). Ethnologue. Besøkt 29. august 2014. 
  41. ^ Adelaar, Alexander og Himmelmann, Nikolaus P. (2005). The Austronesian languages of Asia and Madagascar (engelsk). Taylor & Francis. s. 56 og 397. ISBN 0-7007-1286-0. 
  42. ^ Hancock, I.F. (1975). «Malaysian Creole Portuguese: Asian, African or European?». Anthropological Linguistics (engelsk), 17 (5), s. 211–236. 
  43. ^ Michaelis, Susanne (2008). Roots of Creole structures (engelsk). John Benjamins Publishing Co. s. 279. ISBN 978-90-272-5255-5. 
  44. ^ a b Peletz, Michael G. (2002). Islamic Modern: Religious Courts and Cultural Politics in Malaysia (engelsk). Princeton University Press. ISBN 0-691-09508-6. 
  45. ^ Waltersa, Albert Sundararaj (2007). «Issues in Christian–Muslim Relations: A Malaysian Christian Perspective». Islam and Christian–Muslim Relations (engelsk), 18 (1), s. 67–83. 
  46. ^ Campbell, Charlie (15. oktober 2013). «Allah Means God, Unless You’re a Christian in Malaysia». Time (engelsk). Besøkt 8. september 2014. 
  47. ^ Andaya, Barbara Watson (2011). «Christianity in Southeast Asia». I Farhadian, Charles E. Introducing World Christianity (engelsk). Wiley-Blackwell. s. 115. ISBN 978-1444344547. 
  48. ^ Mahathir Mohamad. Our Region, Ourselves. Time Asia. 31. mai 1999.
  49. ^ Time Magazine. Token Citizenship. May 19 1953.
  50. ^ Ranket som nr 147 av 180 land i 2014 World Press Freedom Index
  51. ^ a b «Investment policy: Towards greater openness». OECD Investment Policy Reviews: Malaysia 2013 (engelsk). Organisation for Economic Co-operation and Development. 2013. ISBN 978-9264194571. 
  52. ^ Bożyk, Paweł (2006). «Newly Industrialized Countries». Globalization and the Transformation of Foreign Economic Policy (engelsk). Ashgate. s. 164. ISBN 0-7546-4638-6. 
  53. ^ «World Economic Outlook Database» (engelsk). International Monentary Fund. oktober 2014. Besøkt 28. oktober 2014. 
  54. ^ «Malaysia GDP Annual Growth Rate 2000-2014» (engelsk). Trading Economics. Besøkt 28. oktober 2014. 
  55. ^ «Malaysia Unemployment Rate 1998-2014» (engelsk). Trading Economics. Besøkt 28. oktober 2014. 
  56. ^ a b c Tenold, Stig (2002). Asia-krisen – fem år senere (norsk). Bergen: Samfunns- og næringslivsforskning. s. 7–9.  [Rapport 2002:11]
  57. ^ Radelet, Steven og Sachs, Jeffrey D. (1998). «The East Asian Financial Crisis: Diagnosis, Remedies, Prospects». Brooking Papers on Economic Activity (engelsk), 29 (1), s. 11–17. 
  58. ^ Unhammer, Asle (2005). Asia-krisen – krisehåndtering og politikkdebatt (norsk). Bergen: Norges Handelshøyskole. s. 24–27.  [Masteravhandling i samfunnsøkonomi]
  59. ^ Chua, Amy (2003). World on Fire. How Exporting Free Market Democracy Breeds Ethnic Hatred and Global Instability (engelsk). Anchor Books. s. 47. ISBN 978-0-385-72186-8. 
  60. ^ Weidenbaum, Murray L. (1996). The Bamboo Network. How Expatriate Chinese Entrepreneurs are Creating a New Economic Superpower in Asia. Free Press. s. 4–5. ISBN 978-0-684-82289-1. 
  61. ^ Gooch, Liz (26. september 2010). «A Path to Financial Equality in Malaysia». The New York Times (engelsk). Besøkt 28. oktober 2014. 
  62. ^ Askvik, Kristine (23. juli 2014). «Spår økt helseturisme». Dagens Medisin (norsk). Besøkt 28. august 2014. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]