Malaysia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 2°27′37″N 108°19′31″Ø

Malaysia
马来西亚
மலேசியா

Flagg

Våpen

Flagg Riksvåpen
Nasjonalt motto:
Bersekutu Bertambah Mutu
(malayisk: «Enhet er styrke»)

Kart over Malaysia马来西亚மலேசியா

Innbyggernavn Malaysier, malaysisk
Hovedstad Kuala Lumpur og Putrajaya
Tidssone UTC+8
Areal
 – Totalt:
 – Vann:
Rangert som nr. 65
329 750[a] km²
0,3 %
Befolkning
 – Totalt:
Rangert som nr. 46
26 160 256[b]
Bef.tetthet 79,33 innb./km²
HDI 0,761 (rangert som nr. 57)
Styreform Føderalt, konstitusjonelt valgmonarki
Konge Abdul Halim Mu'adzam Shah
Statsminister Najib Tun Razak
Offisielt språk Malayisk
Uavhengighet fra Storbritannia
31. august 1957
Valuta Malaysisk ringgit (MYR)
Nasjonaldag Uavhengighetsdagen, 31. august
Nasjonalsang Negaraku
ISO 3166-kode MY
Toppnivådomene .my

a^ CIA World Factbook (15. juli 2008)
b^ CIA World Factbook (est. juli 2010)

Malaysia (malayisk: மலேசியா, IPA: [məlejsiə]) er et føderalt, konstitusjonelt valgmonarki i Sørøst-Asia. Malaysia består av tretten delstater og tre føderale territorier. Sørkinahavet deler det 329 847 km² store landet i to jevnstore deler, Vest-Malaysiaden malaysiske halvøy og Øst-Malaysia på øya Borneo. På fastlandet grenser Malaysia til Thailand i nord og bystaten Singapore i sør. På Borneo grenser Malaysia til Brunei i nord og Indonesia i sør. Hovedstaden Kuala Lumpur ligger nordvest på fastlandet. Like sør for byen ligger den administrative hovedstaden, Putrajaya. I 2010 hadde Malaysia 28,3 millioner innbyggere, hvorav 22,6 millioner levde på den malaysiske halvøy.

På 1400-tallet utgjorde mesteparten av dagens Malaysia kongedømmet Malakka, som innførte islam som statsreligion. Malakkastredet har i århundrer vært hovedferdselsåren for handelen mellom Kina og India. Malakka var underlagt portugisisk og nederlandsk herredømme før de malaysiske kongedømmene ble britiske protektorater på 1700-tallet. Protektoratet fikk status som en britisk kronkoloni i 1867. Etter den japanske okkupasjonen under stillehavskrigen ble kronkolonien samlet i 1946 og omdannet til en føderasjon i 1948. Malaya-føderasjonen ble en uavhengig stat i 1957, og fikk sammen med Singapore samt statene Sarawak og SabahBorneo om å danne føderasjonen Malaysia i 1963. I 1965 utgikk Singapore fra føderasjonen, og siden har forholdet mellom de to statene vært anstrengt.

Halvparten av befolkningen er etniske malayer, som defineres av grunnloven som malayisktalende sunnimuslimer. Malayisk og indonesisk er nasjonale standarder for samme språk. En fjerdedel av befolkningen er malaysiske kinesere, som i overveiende grad er buddhister og taler en dialekt av mandarinkinesisk. Malaysia har religionsfrihet, men diskriminering av ikke-muslimer forekommer.[1][2] Pressefriheten er meget begrenset. Det representative demokratiet følger Westminster-modellen, der statsministeren er regjeringssjef. Statsoverhode er Malaysias konge, som velges hvert femte år mellom arvefyrstene i de ni vestmalaysiske delstatene.

Malaysia er et nylig industrialisert land med en relativt åpen markedsøkonomi. Malaysia er den 3. største økonomien i Sørøst-Asia og den 29. største i verden. Produksjon av råvarer som ris, gummi, palmeolje, tinn og tropisk treverk har fortsatt stor betydning. Handel, tjenesteyting og produksjon av industrivarer er voksende sektorer. Malaysia har verdens største islamske bank- og finansvesen, og er blant de ledende eksportørene av elektroniske komponenter, solceller og informasjonsteknologi. Malaysia er medlem av ASEAN, APEC, Øst-Asia-møtet, Verdens handelsorganisasjon, Samveldet av nasjoner, Organisasjonen for islamsk samarbeid og Organisasjonen av alliansefrie nasjoner.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

«Malaysia» brukt som navn på Malayarkipelet i et atlas fra 1914.

Malaysia ble antatt som nytt navn på forbundsstaten i 1963, da Malaya-føderasjonen gikk sammen med Singapore samt statene Sarawak og Sabah på Borneo. Navnet Malaysia tar utgangspunkt i Malaya, navnet på landet som fikk uavhengighet i 1957, med tillegg av endelsen sia. Malaya antas å komme fra dravidisk og derfra til sanskrit for «fjell». På tamilsk betyr malai også «fjell». Endelsen sia er forklart som henvisning til landets beliggenhet i Asia.[3]

Oldtidens indiske handelsmenn refererte til den malaysiske halvøy som Malayadvipa.[4] Før den europeiske koloniseringen ble halvøya omtalt som Tanah Melayu av de innfødte.[5]

Fra 1800-tallet ble Malaysia (norsk også Malaisia[6]) benyttet som geografisk betegnelse på hele øyverdenen i Sørøst-Asia, tilsvarende Ostindia eller de østindiske øyer. Navnet ble foreslått av Jules Dumont d'Urville, som i et foredrag i Société de Géographie i Paris i 1831 foreslo å dele Oseania inn i fire deler: Polynesia, Mikronesia, Melanesia og Malaysia, det vil si øyene vest for Ny-Guinea.[7][8] Fra dette utviklet forståelsen av Malaysia seg til å omfatte Sundaøyene, med det store Sundaøyene Java, Borneo, Sumatra og Sulawesi, de små Sundaøyene fra Bali til Timor, samt Molukkene og Filippinene.[9][10][11] Med utgangspunkt i utbredelsen av det malayiske språket, kunne Malaysia også omfatte Malayahalvøya på fastlandet.[12]

Naturgeografi[rediger | rediger kilde]

Klima[rediger | rediger kilde]

Landet har et tropisk klima som endrer seg lite gjennom året. Temperaturene holder seg stort sett rundt 30–32 ºC midt på dagen og rundt 22–25 ºC om natten, men temperaturen blir redusert med ca. 6 °C for hver 1000 meter i høyden. Nedbøren er stort sett jevnt fordelt gjennom året, men med en liten økning i overgangsperiodene til monsunen i april–mai og oktober-november. I det store og hele kommer det en regn- eller tordenbyge ca. annenhver dag. Unntakene er de områdene som møter vintermonsunen front mot front, som nordøstkysten av den malaysiske halvøya og nordlige og østlige deler av Borneo. Her kan det komme store nedbørsmengder (over 600 mm i måneden) fra november til tidlig på våren, og den årlige nedbørsnormalen er rundt 2000–3000 mm.

Demografi[rediger | rediger kilde]

Representanter for ulike etniske grupper på en mottagelse i Sabah.
Befolkningstetthet i Malaysia per 2010.
Bumiputera og malaysiske kinesere som andel av befolkningen per 2008.

Ved folketellingen i 2010 hadde Malaysia 28 334 135 innbyggere,[13] noe som gjorde det til verdens 42. mest folkerike land. Befolkningen er konsentrert på den malaysiske halvøy. 70 % av befolkningen bor i urbaniserte områder.

Spedbarnsdødeligheten i 2012 var 7 døde per 1 000 fødsler, mens den forventede levealderen ved fødselen var 74,8 år.[14]

Befolkningen er svært heterogen. I 2010 bestod 91,8 % av befolkningen av malaysiske statsborgere, hvorav 67,4 % var bumiputera. Grunnloven definerer etniske malayer som sunnimuslimer som praktiserer malayiske skikker og kultur. Ikke minst gjelder dette bruk av malayisk språk.

Omtalt som bumiputera blir også visse ikke-malayiske urfolk, som etniske thaier, khmer og cham samt innfødte i Sabah og Sarawak på Borneo. Definisjonen av bumiputera varierer noe mellom delstatene. Ikke-malayiske bumiputera utgjør mer enn halvparten av Sarawaks befolkning og mer enn to tredjedeler av Sabahs befolkning. En samlebetegnelse for mindre stammer av urfolk på den malayiske halvøy er orang asli, «opprinnelige mennesker».[15]

Etniske minoriteter som ikke omfattes av begrepet om bumiputera, utgjør en stor andel av befolkningen. 24,6 % av befolkningen er malaysiske kinesere, mens 7,3 % av befolkningen er av indisk eller tamilsk opphav.[16] Kineserne har tradisjonelt vært dominerende i forretningslivet, og utgjør et flertall i befolkningen i Penang. Indere, flertallet av dem tamiler, begynte å utvandre til Malaysia tidlig på 1800-tallet.[17]

Malaysisk statsborgerskap blir ikke innvilget for alle som blir født i Malaysia, men blir gitt til alle barn født av to malaysiske statsborgere utenfor Malaysia. Dobbelt statsborgerskap er ikke tillatt.[18] Kriteriene for å bli innvilget statsborgerskap i delstatene Sabah og Sarawak skiller seg fra statsborgerskap i de vestmalaysiske delstatene av innvandringspolitiske hensyn. Alle statsborgere får utstedt et biometrisk legitimasjonskort i 12-årsalderen, og det er påbudt å bære det til enhver tid.

De anslagsvis 3 millioner fremmedarbeiderne, nærmere 10 % av befolkningen, som oppholder seg i Malaysia, er knyttet til veksten i arbeidsintensive næringer. Mange av dem er ulovlige innvandrere.[19][20] Delstaten Sabah kan ha så mange som 2 millioner ulovlige innvandrere. Malaysia huset per 2009 rundt 171 500 flyktninger og asylanter, hvorav de fleste var fra Burma (79 000), Filippinene (72 400) og Indonesia (17 700).[21] Den frivillige, paramilitære gruppen RELA, som er engasjert av myndighetene for å bistå med grensekontroll, har stått for misbruk og overgrep mot mange flyktninger.[21] Likeledes har malaysiske tjenestemenn ved grensen til Thailand drevet menneskehandel og solgt flyktninger til slavearbeid og prostitusjon.[21][22]

Malaysias største byer (2010)[23]

Kuala lumpur skyscrapers.jpg
Kuala Lumpur
Johor Bahru City.jpg
Johor Bahru

Nr. By Delstat Befolkning

Ipoh, Perak.jpg
Ipoh
Shah Alam Lake Gardens, Selangor.jpg
Shah Alam

1 Kuala Lumpur Kuala Lumpur Kuala Lumpur 1 475 337
2 Johor Bahru Johor Johor 916 409
3 Ipoh Perak Perak 704 572
4 Shah Alam Selangor Selangor 671 282
5 Petaling Jaya Selangor Selangor 638 516
6 Kuching Sarawak Sarawak 617 887
7 Kota Kinabalu Sabah Sabah 462 963
8 Kuala Terengganu Terengganu Terengganu 343 284
9 Malakka Malakka Malakka 331 790
10 Alor Setar Kedah Kedah 295 624
11 Miri Sarawak Sarawak 280 518
12 George Town Penang Penang 227 972

Språk[rediger | rediger kilde]

Utbredelse av språkfamilier.

██ Malayisk

██ Borneofilippinsk

██ Borneofilippinsk (barito)

██ Borneofilippinsk (bidayuh)

██ Asliansk

██ Filippinsk

██ Kreolspråk

██ Flerspråklige områder

Det offisielle språket i Malaysia er malayisk, en nasjonal standard for det malayiske språket, som er identisk med indonesisk, som er en tilsvarende nasjonal standard i Indonesia. Myndighetene omtaler språket som Bahasa Malaysia, «malaysisk språk».[24] Tidligere var administrasjonsspråket i praksis engelsk, men malayisk ble enerådende etter raseopptøyene i 1969. Språklovgivningen av 1967 fastslår at malayisk skal skrives med det latinske alfabetet, men åpner samtidig for bruk av jawi, et arabisk alfabet som benyttes for flere sørøstasiatiske språk.[25]

Engelsk benyttes aktivt som andrespråk av mesteparten av befolkningen, og er tillatt brukt i noen offisielle sammenhenger. Mellom 2003 og 2012 ble engelsk benyttet som undervisningsspråk i matematikk og naturfag i alle offentlige skoler.[26] Malaysisk engelsk er en nasjonal standard basert på britisk engelsk, og blir mye brukt i forretningslivet. Dessuten finnes kreolspråket manglish, et engelsk talespråk med stor påvirkning fra malayisk, kinesisk og tamilsk.[27]

138 levende språk blir talt i Malaysia, og mange av disse er små, austronesiske språk i slekt med malayisk.[28][29] Malayiske kinesere snakker i all hovedsak kinesiske dialekter fra de sørlige provinsene i Kina, som mandarin, kantonesisk, hokkien, hakka, hainanesisk eller fuzhouhua. I likhet med Folkerepublikken Kina og Singapore skriver den kinesiskspråklige befolkningen i Malaysia forenklet kinesisk. De fleste malaysiske indere er tamiler, som snakker tamilsk. En stor gruppe malaysiere snakker thai. Et lite antall malaysiere har kaukasisk opphav og snakker kreolspråk basert på portugisisk og spansk.[30][31]

Religion[rediger | rediger kilde]

Masjid Negara, den nasjonale moskeen i Kuala Lumpur.

Den malaysiske grunnloven gir innbyggerne religionsfrihet, men islam er statsreligion. Lovgivningen i landet er derimot sekulær, ikke basert på sharia. Ved folketellingen 2010 var ca. 61,3 % av befolkningen muslimer, 19,8 % buddhister, 9,2 % kristne og 6,3 % hinduer, mens 1,3 % praktiserte tradisjonelle kinesiske religion som konfucianisme og taoisme. 0,7 % anså seg selv som ikke-religiøse, mens de resterende 1,4 % av befolkningen praktiserte andre religioner eller unnlot å opplyse om sin religiøsitet.[13] Sunniislam med lovtradisjonen shafi'i er den dominerende retningen blant muslimer i Malaysia.[32]

Religiøs tilhørighet følger i stor grad etniske skillelinjer. Myndighetenes definisjon av etniske malayer forutsetter sunniislam som trosretning, bruk av malayisk språk, praktisering av malayiske skikker og slekt fra Malaysia, Brunei eller Singapore.[33] Ved folketellingen i 2010 identifiserte 83,6 % av de malayiske kineserne seg som buddhister, med betydelige taoistiske og kristne minoriteter. 86,2 % av de malayiske inderne identifiserte seg som hinduer, med betydelige kristne og muslimske minoriteter. Ikke-malayiske bumiputera fordelte seg stort sett mellom kristendom (46,5 %) og islam (40,4 %).[13]

Muslimer er forpliktet til å adlyde sharia-domstolene i saker som gjelder religiøs praksis. Shariadomstolene er på sin side forventet å følge lovtradisjonen shafi'i. Shariadomstolenes jurisdiksjon er begrenset til muslimer i saker som ekteskap, arv, skilsmisse, konversjon og apostasi.[32]

Historie[rediger | rediger kilde]

Nasjonalmonumentet, som viser malaysiske krigere

Under den japanske okkupasjonen av Britisk Malaya under andre verdenskrig mellom 1942 og 1945 ble det økende stemning for uavhengighet.[34] Britenes planer i etterkrigstiden om å forene hele Malaya som én kronkoloni strandet på motstand fra de etniske malayene mot å avsette de lokale lederne samt å gi statsborgerskap til den kinesiske minoriteten.[35] Den malayiske union ble grunnlagt i 1946 og besto av alle britiske områder i Malaya med unntak av «Singapore», men denne ble oppløst allerede i 1948 og ble erstattet av Malaya-føderasjonen.

I 1948 startet en geriljakrig, initiert av kommunister i den daværende britiske kolonien Malaya, og kampene holdt på i drøyt ti år. Britiske tropper lyktes der for første gang i moderne tid å beseire en geriljabevegelse fullstendig militært. En medvirkende årsak til dette var at man tvangsforflyttet nær en halv million mennesker fra den kinesiske minoriteten i landet.

Da landet Malaya erklærte selvstendighet i 1957, var landets fulle navn Føderasjonen av Melayus land ofte kalt Malaya-føderasjonen. I 1963 tilkom territoriene Sarawak, Sabah og Singapore og landet byttet navn til Malaysia. I 1965 ble Singapore utelukket fra føderasjonen, og etter dette har relasjonene mellom de to landene vært kjølige.

Siden 1957 har Malaysia vært en av medlemsstatene i Samveldet av nasjoner.

I 1981 ble Mahathir Mohamad statsminister, og han holdt posten i 22 år frem til 2003, da Abdullah Ahmad Badawi overtok. Mohamad holdt landet i et jerngrep. Hans etterfølger har styrt landet på et mer diplomatisk sett, og internasjonale kommentatorer har hyllet hans modernisering av landets næringsliv. Dog er det fortsatt eksempelvis meget begrenset pressefrihet i landet.[36]

Politikk og administrasjon[rediger | rediger kilde]

Malaysia er bygget opp av 13 delstater og tre forbundsterritorier. Ni av delstatene er monarkier: De sju sultanatene Johor, Kedah, Kelantan, Pahang, Perak, Selangor og Terengganu, rajadømmet Perlis og Negeri Sembilan, der herskeren har tittelen Yang di-Pertuan Besar. De fire resterende delstatene, Sabah, Sarawak, Penang og Malakka blir seremonielt ledet av av delstatsoverhoder, Yang di-Pertua Negeri, utnevnt av sentralregjeringen. De tre forbundsterritoriene er Kuala Lumpur, det nye regjeringssetet Putrajaya og øya Labuan.

Statsformen er konstitusjonelt monarki. Kongen har tittelen Yang di-Pertuan Agong og velges hvert femte år fra rekken av herskerne i de ni delstatene som er monarkier. Statsoverhode fra desember 2011 er Abdul Halim Mu'adzam Shah, sultan av Kedah. Statsminister er Abdullah Ahmad Badawi.

Parlamentet har et underhus kalt Dewan Rakyat på 222 medlemmer valgt for fem år av gangen, og et overhus, Dewan Negara, med 70 medlemmer.

Administrativ inndeling[rediger | rediger kilde]

Malaysia er en føderasjon som består av tretten delstater (negeri) og tre føderale distrikt (wilayah persekutuan):

Militærvesen[rediger | rediger kilde]

Ovenfra og ned: KD «Lekiu»; KD «Marikh»; 1505 KD «Sri Inderapura»; KD «Perantau» og KD «Jebat» går gjennom Malakkastredet på en øvelse.

Den malaysiske forsvarsmakten heter Angkatan Tentera Malaysia og er fordelt i tre våpengrener: Den malaysiske hæren (Tentera Darat Malaysia), Den kongelige malaysiske marine (Tentera Laut Diraja Malaysia) og Det kongelige malaysiske luftvåpen (Tentera Udara Diraja Malaysia). Det er frivillig militærtjeneste for alle over 18 år.

Den malysiske hæren kan spores tilbake til Malay States Volunteer Rifles som eksisterte fra 1915–1936. I 1933 ble Det malaysiske regiment opprettet. På 1950-tallet ble hæren bygget ut, og den skiftet til sitt nåværende navn i 1963.

Den kongelige malaysiske marinen stammer fra en britisk-opprettet styrke kalt Straits Settlement Volunteer Reserve Force, stiftet i 1934. Denne ble utvidet under andre verdenskrig, men nedlagt i 1947. Den ble gjenopprettet allerede i 1948, og i 1963 ble den omdøpt til det nåværende navnet.

Det kongelige malaysiske luftvåpenet ble opprinnelig opprettet som Malayan Auxiliary Air Force i 1936, og nedlagt etter andre verdenskrig. I 1950 ble det gjenopprettet, og omdøpt til det nåværende navnet i 1963.

I budsjettåret 2000 brukte Malaysia 2,03% av brutto nasjonalprodukt på forsvar.[37]

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Den malayiske halvøya, og Sørøst-Asia generelt, har vært et handelssentrum i flere århundrer. Varer som porselen og krydder ble handlet med allerede for mange hundre år siden. Malaysia produserer bilen Proton.

Økonomiske nøkkeltall Verdi  % av BNP År, kilde
BNP (Verdensbanken) 148,9 mrd US$ 2006, Verdensbanken
BNP (vekst) 5,7% Q3 2007, The Economist Nov 2007
Industriprod 0,9% Q3 2007, The Economist Nov 2007
Konsumpriser 1,8% Q3 2007, The Economist Nov 2007
Renter 3 mnd 3,62% Q3 2007, The Economist Nov 2007
Børsindeks 1.jan-7.mai 2008 -10,9% The Economist mai 2008
Arbeidsløshet 3,4% Q3 2007, The Economist Nov 2007
Handelsbalanse 12 mnd 28,7 mrd $ Q2 2007, The Economist Nov 2007
Betalingsbalanse 12 mnd 27,6 mrd $ 13,8% Q2 2007, The Economist Nov 2007
Utviklingshjelp 0,01 mrd US$ 2005, UNDP Database
Budsjettbalanse -3,2% 2007, The Economist Nov 2007
BNP per innb 5.159 US$ 2005, UNDP Database

Naturressurser[rediger | rediger kilde]

Malaysia er rikt på naturressurser, blant annet tinn, gummi og palmeolje. Hovedstaden, Kuala Lumpur, er bygget opp rundt de gamle tinngruvene.

Transport og kommunikasjon[rediger | rediger kilde]

Malaysia har et godt utbygd veinett som binder sammen alle de viktigste byene på vestkysten av Malayahalvøya. Den totale lengden på Malaysias motorveinett er 1 192 km. Den viktigste motorveien, som går fra nord til sør, er en del av det asiatiske motorveinettverket, og fører også videre til Thailand og Singapore. Veiene i Øst-Malaysia er mindre utviklet og holder lavere standard.

Jernbanen i Vest-Malaysia drives av Keretapi Tanah Melayu og går innom alle de største byene og landsbyene på halvøya, inkludert Singapore.

Det er havner i Tanjong Kidurong, Kota Kinabalu, Kuching, Kuantan, Pasir Gudang, Tanjung Pelepas, Penang, Port Klang, Sandakan og Tawau.

Malaysia har flere flyplasser med internasjonal standard. Disse er blant annet Kuala Lumpur internasjonale lufthavn i Sepang, Bayan Lepas internasjonale lufthavn i Penang, Kota Kinabalu internasjonale lufthavn ved Kota Kinabalu, Kuching internasjonale lufthavn og Langkawi internasjonale lufthavn.

Samfunn[rediger | rediger kilde]

Helsevesen[rediger | rediger kilde]

Malaysia har et godt utviklet offentlig helsesystem med gratis legekonsultasjon for landets innbyggere. For å gjøre Malaysia mer attraktivt for såkalt helseturisme, der utlendinger besøker landet for å motta medisinsk behandling, investerer myndighetene store ressurser i helsevesenet.[38]

Kultur[rediger | rediger kilde]

Dykking[rediger | rediger kilde]

Malaysia har mange øyer med flotte dykkedestinasjoner hvor det er en overflod av sunne koraler, og hvor dyrelivet fortsatt er preget av mange sjeldne arter. Perlen blant Malaysias dykke destinasjoner er muligens Sipadan, som ligger på østkysten av Borneo. En annen er Layang Layang, hvor man har store muligheter for å se hammerhai.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Abdul Hamed Shah m.fl. (2011). «Freedom of religion in Malaysia: Debates on norms and politico-legal issues». Breaking the Silence. Human Rights in Southeast Asia (engelsk), 1. Bangkok: Southeast Asian Human Rights Studies Network. s. 75–101. ISBN 978-974-11-1567-9. 
  2. ^ Dian Abdul Hamed Shah og Mohd Azizuddin Mohd Sani (2011). «Freedom of Religion in Malaysia: A Tangled Web of Legal, Political, and Social Issues». North Carolina Journal of International Law and Commercial Regulation (engelsk), 36 (3), s. 647–687. 
  3. ^ Everett-Heath, John (2010). The Concise Dictionary of World Place-Names (engelsk) (2 utg.). Oxford University Press.  [Oppslagene «Malaya» og «Malaysia».]
  4. ^ Govind Chandra Pande (2005). India's Interaction with Southeast Asia: History of Science, Philosophy and Culture in Indian Civilization, Vol. 1, Part 3. Munshiram Manoharlal. s. 266. ISBN 978-81-87586-24-1. 
  5. ^ Reid, Anthony (2010). Imperial alchemy: Nationalism and political identity in Southeast Asia (engelsk). Cambridge University Press. s. 95. ISBN 978-0-521-87237-9. 
  6. ^ Navn på stater og en del viktigere landområder. Skrivemåten av utenlandske geografiske navn (norsk). Oslo: Cappelen. 1932. s. 26. 
  7. ^ Lansdown, Richard (red.) (2006). Strangers in the South Seas. The Idea of the Pacific in Western Thought (engelsk). University of Hawaii Press. s. 219. 
  8. ^ d'Urville, Jules Dumont (2003). «On the Islands of the Great Ocean». The Journal of Pacific History (engelsk), 38 (2), s. 163–174. 
  9. ^ Geelmuyden, I. (1851). Lærebog i Geografien til Skolebrug (norsk). Christiania: Malling. s. 408ff. 
  10. ^ Geelmuyden, I. (1856). Geografi for Begyndere (norsk) (3 utg.). Christiania: Malling. s. 131f. 
  11. ^ Daa, Ludvig Kr. (1875). Udtog af Geografien (norsk) (5 utg.). Kristiania: Abelsted. s. 151. 
  12. ^ Familieboka (norsk), 4 (2 utg.). Oslo: Aschehoug. 1950. s. 527. 
  13. ^ a b c Population Distribution and Basic Demographic Characteristics (engelsk). Department of Statistics, Malaysia. 2010. s. 82. 
  14. ^ «Malaysia. Statistics» (engelsk). UNICEF. Besøkt 28. august 2014. 
  15. ^ Gomes, Alberto G. (2007). Modernity and Malaysia: settling the Menraq forest nomads (engelsk). Taylor & Francis. s. 10. ISBN 0-203-96075-0. 
  16. ^ «Population Distribution and Basic Demographic Characteristic Report 2010 (Ethnic composition)» (engelsk). Department of Statistics, Malaysia. 2010. Besøkt 28. august 2014. 
  17. ^ West, Barbara A. (2009). Encyclopedia of the Peoples of Asia and Oceania (engelsk), 1. Facts on File Inc. s. 486. ISBN 0-8160-7109-8. 
  18. ^ «Malaysia: Citizenship laws, including methods by which a person may obtain citizenship; whether dual citizenship is recognized and if so, how it is acquired; process for renouncing citizenship and related documentation; grounds for revoking citizenship» (engelsk). Immigration and Refugee Board of Canada. 16. november 2007. Besøkt 28. august 2014. 
  19. ^ Kent, Jonathan (29. oktober 2004). «Illegal workers leave Malaysia» (engelsk). BBC. Besøkt 28. august 2014. 
  20. ^ Permatasari, Soraya (13. juli 2009). «As Malaysia deports illegal workers, employers run short». The New York Times (engelsk). Besøkt 28. august 2014. 
  21. ^ a b c «World Refugee Survey 2009. Malaysia» (engelsk). United States Committee for Refugees and Immigrants. 17. juni 2009. Besøkt 28. august 2014. 
  22. ^ «2014 Trafficking in Persons Report. Malaysia» (engelsk). United States Departement of State. 2014. Besøkt 28. august 2014. 
  23. ^ List of cities, Malaysia (engelsk). Department of Statistics, Malaysia. 2010. s. 17. 
  24. ^ «Mahathir regrets govt focussing too much on Bahasa». Daily Express (engelsk). 2. oktober 2013. Besøkt 29. august 2014. 
  25. ^ Andaya, Barbara Watson og Andaya, Leonard Y. (1982). A History of Malaysia (engelsk). MacMillan Press. s. 26–28, 61, 151–152, 242–243, 254–256, 274 og 278. ISBN 0-333-27672-8. 
  26. ^ Gooch, Liz (8. juli 2009). «Malaysia Ends Use of English in Science and Math Teaching». The New York Times (engelsk). Besøkt 29. august 2014. 
  27. ^ Zimmer, Benjamin (5. oktober 2006). «Language Log. Malaysia cracks down on "salad language"» (engelsk). University of Pennsylvania. Besøkt 29. august 2014. 
  28. ^ «Malaysia» (engelsk). Ethnologue. Besøkt 29. august 2014. 
  29. ^ Adelaar, Alexander og Himmelmann, Nikolaus P. (2005). The Austronesian languages of Asia and Madagascar (engelsk). Taylor & Francis. s. 56 og 397. ISBN 0-7007-1286-0. 
  30. ^ Hancock, I.F. (1975). «Malaysian Creole Portuguese: Asian, African or European?». Anthropological Linguistics (engelsk), 17 (5), s. 211–236. 
  31. ^ Michaelis, Susanne (2008). Roots of Creole structures (engelsk). John Benjamins Publishing Co. s. 279. ISBN 978-90-272-5255-5. 
  32. ^ a b Peletz, Michael G. (2002). Islamic Modern: Religious Courts and Cultural Politics in Malaysia (engelsk). Princeton University Press. ISBN 0-691-09508-6. 
  33. ^ World and Its Peoples: Malaysia, Philippines, Singapore, and Brunei (engelsk). Marshall Cavendish Corporation. 2008. s. 1160, 1166–1192 og 1218–1222. ISBN 978-0-7614-7642-9. 
  34. ^ Mahathir Mohamad. Our Region, Ourselves. Time Asia. 31. mai 1999.
  35. ^ Time Magazine. Token Citizenship. May 19 1953.
  36. ^ Ranket som nr 147 av 180 land i 2014 World Press Freedom Index
  37. ^ CIA World Factbook (lest 15. januar 2006 11:00)
  38. ^ Askvik, Kristine (23. juli 2014). «Spår økt helseturisme». Dagens Medisin (norsk). Besøkt 28. august 2014. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Commons-logo.svg Commons: Kategori:Malaysia – bilder, video eller lyd