Kosakker

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Kosakk)
Gå til: navigasjon, søk
Maleriet Zaporozje-kosakkenes brev til den tyrkiske sultanen (1880-91) av Ilja Repin framstiller de ukrainske Zaporizjzja-kosakkenes ataman Ivan Sirko som i 1676 skrev et hånefullt brev som svar på Mehmed IV krav om at de skulle underkaste seg Det osmanske rike. Kosakkene, som var dyktige ryttere og krigere, bærer tradisjonell kledsel med kaftaner, skinn-luer, barter og khokhol-frisyre.

Kosakker er en ukrainsk og sørrussisk folkegruppe som er kjent i Ukraina og Russland siden 1300-tallet. Kosakkene var dyktige ryttere og krigere på hesteryggen, og de ble etterhvert brukt som lettbevæpnende kavalerister i den russiske hæren. Betegnelsen kosakk kommer via det russiske ordet kazaki (каза́ки) fra det tyrkisk kazak som betyr «eventyrer» eller «fri mann».

Etnisk sett var kosakkene av blandet opprinnelse. De hørte tradisjonelt hjemme på steppene nord for Svartehavet i dagens Ukraina. Kosakkene bestod etterhvert også av en del polske og især russiske bønder som flyktet fra sine godseiere, og de fikk dermed et mer slavisk preg. Opprinnelig var kosakkene organiserte i frie bondesamfunn med en republikansk styreform. Etterhvert fikk den russiske tsar større makt i kosakkenes områder. Da tsaren organiserte kosakkene i militærdistrikt, forsvant det meste av deres selvstyre. Kosakkenes betydning og utbredelse var på sitt største på 1600-tallet.

Se også [rediger]