Europarådet
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Europarådet er en internasjonal organisasjon med 47 medlemsstater i og omkring Europa. (Fire asiatiske land er tatt opp som medlemmer). Organisasjonen har sitt sete i Strasbourg i Nordøst-Frankrike.
Et av Europarådets viktigste resultater er vedtakelsen av Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, som danner grunnlaget for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. Europarådet vedtar både konvensjoner, anbefalinger (rekommandasjoner) og resolusjoner.
Europarådet må ikke forveksles med Rådet for Den europeiske union og Det europeiske råd, som begge er organer i EU.
Det høyeste politiske organet i Europarådet er Ministerkomiteen. Den består av regjeringsrepresentanter for medlemslandene, vanligvis utenriksministrene. Parlamentarikere møtes fire ganger årlig i Parlamentarikerforsamlinga. Parlamentarikerforsamlinga, som er rådgivende til Ministerkomiteen, har 636 representanter, 10 av disse er fra Norge.
Europarådet har en egen utviklingsbank (Council of Europe Development Bank) med sete i Paris. Banken har 40 medlemmer.
Regjeringen legger årlig fram en stortingsmelding om arbeidet i Europarådet.
[rediger] Medlemsstater
Europarådet har idag 47 medlemsstater. Da organisasjonen ble grunnlagt 5. mai 1949 var det 10 medlemsstater:
Senere har følgende stater sluttet seg til organisasjonen:
- Hellas (9. august 1949)
- Tyrkia (9. august 1949)
- Island (9. mars 1950)
- Tyskland (13. juli 1950)
- Østerrike (16. april 1956)
- Kypros (24. mai 1961)
- Sveits (6. mai 1963)
- Malta (29. april 1965)
- Portugal (22. september 1976)
- Spania (24. november 1977)
- Liechtenstein (23. november 1978)
- San Marino (16. november 1988)
- Finland (5. mai 1989)
- Ungarn (6. november 1990)
- Polen (29. november 1991)
- Bulgaria (7. mai 1992)
- Estland (14. mai 1993)
- Litauen (14. mai 1993)
- Slovenia (14. mai 1993)
- Slovakia (30. juni 1993)
- Tsjekkia (30. juni 1993)
- Romania (7. oktober 1993)
- Andorra (10. oktober 1994)
- Latvia (10. februar 1995)
- Albania (13. juli 1995)
- Moldova (13. juli 1995)
- Makedonia (9. november 1995)
- Ukraina (9. november 1995)
- Russland (28. februar 1996)
- Kroatia (6. november 1996)
- Georgia (27. april 1999)
- Armenia (25. januar 2001)
- Aserbajdsjan (25. januar 2001)
- Bosnia-Hercegovina (24. april 2002)
- Serbia (3. april 2003)
- Monaco (5. oktober 2004)
- Montenegro (11. mai 2007)
Ytterligere fem stater har observatørstatus:

