Europarådet
- Europarådet er ikke tilknyttet Den europeiske union (EU), og må ikke forveksles med Rådet for Den europeiske union og Det europeiske råd, som begge er organer i EU.
Koordinater: 48°35′42″N 7°46′19″Ø Europarådet er en traktatfestet, mellomstatlig organisasjon med 47 hovedsakelig europeiske medlemsstater, som har tilsammen 800 millioner innbyggere. Denne organisasjon ble opprettet den 5. mai 1949, og er dermed blant de tidligste tiltak for europeisk integrasjon som fulgte i kjølvannet av den annen verdenskrig. I likhet med Den europeiske unions (EU) parlament, er det i Strasbourg (Frankrike) Europarådets organer holder til. Organisasjonen arbeider hovedsakelig med å fremme demokrati, menneskerettigheter og rettsstatsutvikling i sine medlemsland.
Europarådet var opphavet til Den europeiske menneskerettskonvensjon, som danner grunnlaget for Den europeiske menneskerettsdomstol. Domstolens rettspraksis har vært betydningsfull for utviklingen av menneskerettighetenes stilling i Europa, og den har tjent som modell for menneskerettsdomstoler i andre deler av verden.
Europarådet vedtar både konvensjoner, anbefalinger (rekommandasjoner) og resolusjoner. Organisasjonens to offisielle språk er engelsk og fransk. Europarådets sekretariat har om lag 1 800 ansatte.
Innhold |
Institusjoner [rediger]
Europarådet består av følgende institusjoner:
- Generalsekretæren er sjef for Europarådets sekretariat og velges av Parlamentarikerforsamlingen for en periode på fem år. Thorbjørn Jagland ble valgt til ny generalsekretær 29. september 2009. Han var leder for Arbeiderpartiet fra 1992 til 2002, statsminister fra 1996 til 1997 og utenriksminister fra 2000 til 2001. Fra 2005 til 2009 var han stortingspresident. Han tok over vervet etter britiske Terry Davis, som tidligere satt i Det britiske parlamentet for Labour. Han ble valgt i 2004.
- Ministerkomiteen består av utenriksministrene fra alle de 47 medlemsstatene og er rådets høyeste politiske beslutningsorgan. I Europarådets daglige virke representeres utenriksministrene av de respektive landenes ambassadør til Europarådet. Formannskapet i Ministerkomiteen skifter hvert halvår. Fra mai til november 2009 innehas formannskapet av Slovenia. Norge og daværende utenriksminister Jan Petersen hadde formannskapet i Ministerkomiteen i 2004.
- Parlamentarikerforsamlingen (PACE) består av parlamentarikere fra medlemslandenes nasjonalforsamlinger. Forsamlingens 318 seter (og like mange varamedlemmer) fordeles proporsjonalt etter innbyggertall. Norge har fem seter i forsamlingen og fem varamedlemmer. Forsamlingens president velges for ett år av gangen. Tyrkeren Mevlut Cavusoglu ble valgt i januar 2009. Forsamlingen avholder én ukes lange sesjoner i Strasbourg fire ganger i året. Norge har fem representanter i parlamentarikerforsamlingen. I perioden 2009-13 representerer følgende stortingsrepresentanter Norge: delegasjonsleder Karin Woldseth (FRP), nestleder Lise Christoffersen (A), Sylvi Graham (H), Karin Andersen (SV) og Håkon Haugli (A). I tillegg møter følgende fem vararepresentanter: Anette Trettebergstuen (A), Øyvind Vaksdal (FRP), Ingjerd Schou (H), Tor Bremer (A) og Geir Pollestad (SP).
- Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) ble opprettet i 1950. Hvert av medlemslandene har én uavhengig dommer som sitter for en periode på seks år med mulighet for fornyelse. Dommerne velges av Parlamentarikerforsamlingen. Domstolens president har siden 2007 vært Jean-Paul Costa fra Frankrike.
- Kongressen for lokale og regionale myndigheter ble dannet i 1994 og består av politikere på lokalt og regionalt plan (kommune- og fylkesnivå).
- Europarådets menneskerettskommissær velges av Parlamentarikerforsamlingen for en periode på seks år uten mulighet for fornyelse. Nils Muiznieks fra Latvia overtok i 2012 etter Thomas Hammarberg fra Sverige som hadde stillingen i perioden 2006-12.
Europarådet har i tillegg en rekke informasjonskontorer i medlemsstatene.
Europarådet har også en egen utviklingsbank (Council of Europe Development Bank) med sete i Paris. Banken har 40 medlemmer.
Symboler [rediger]
Europarådet fikk i 1955 laget Det europeiske flagget og bruker dette som sitt offisielle symbol. Flagget har tolv gyldne stjerner, som skal symbolisere perfeksjon, dandert i en sirkel på blå bakgrunn. Flagget ble i 1986 tillatt brukt som symbol også for Den europeiske union. Europarådet har også brukt den europeiske hymne, basert på «Ode til gleden» i siste sats i Beethovens niende symfoni, siden 1972.
For å unngå sammenblanding med EU bruker Europarådet i dag en logo der en «e» er plassert i midten av sirkelen med stjerner.
I forbindelse med Europarådets 15-årsjubileum 5. mai 1964 ble 5. mai offisielt gjort til Europadagen.
Medlemsstater [rediger]
Da Europarådet ble grunnlagt 5. mai 1949 var det ti medlemsstater, mens organisasjonen i dag har 47. Dermed er alle FN-anerkjente europeiske (og fem asiatiske) stater medlem av Europarådet, med unntak av Hviterussland (diktatur) og Vatikanstaten (teokrati). Sistnevnte land har imidlertid observatørstatus.
| Merknader til tabellen: a Regnes også som et av landene som grunnla organisasjonen. b Kun Vest-Tyskland ble medlem i 1950. Ved gjenforeningen av Tyskland i 1990 etter Berlinmurens fall, ble et helt samlet Tyskland medlem. |
| Flagg | Land | Ble medlem |
|---|---|---|
| Belgia | Grunnlegger | |
| Danmark | Grunnlegger | |
| Frankrike | Grunnlegger | |
| Irland | Grunnlegger | |
| Italia | Grunnlegger | |
| Luxembourg | Grunnlegger | |
| Nederland | Grunnlegger | |
| Norge | Grunnlegger | |
| Sverige | Grunnlegger | |
| Storbritannia | Grunnlegger | |
| Hellasa | 9. august 1949 | |
| Tyrkiaa | 9. august 1949 | |
| Island | 7. mars 1950 | |
| Tysklandb | 13. juli 1950 | |
| Østerrike | 16. april 1956 | |
| Kypros | 24. mai 1961 | |
| Sveits | 6. mai 1963 | |
| Malta | 29. april 1965 | |
| Portugal | 22. september 1976 | |
| Spania | 24. november 1977 | |
| Liechtenstein | 23. november 1978 | |
| San Marino | 16. november 1988 | |
| Finland | 5. mai 1989 | |
| Ungarn | 6. november 1990 | |
| Polen | 26. november 1991 | |
| Bulgaria | 7. mai 1992 | |
| Estland | 14. mai 1993 | |
| Litauen | 14. mai 1993 | |
| Slovenia | 14. mai 1993 | |
| Tsjekkia | 30. juni 1993 | |
| Slovakia | 30. juni 1993 | |
| Romania | 7. oktober 1993 | |
| Andorra | 10. november 1994 | |
| Latvia | 10. februar 1995 | |
| Albania | 13. juli 1995 | |
| Moldova | 13. juli 1995 | |
| Republikken Makedoniac | 9. november 1995 | |
| Ukraina | 9. november 1995 | |
| Russland | 28. februar 1996 | |
| Kroatia | 6. november 1996 | |
| Georgia | 27. april 1999 | |
| Armenia | 25. januar 2001 | |
| Aserbajdsjan | 25. januar 2001 | |
| Bosnia og Hercegovina | 24. april 2002 | |
| Serbiad | 3. april 2003 | |
| Monaco | 5. oktober 2004 | |
| Montenegro | 11. mai 2007 |
Observatørstater [rediger]
Vatikanet, USA, Canada, Japan og Mexico har observatørstatus i Europarådet og kan delta i Ministerkomiteen og i alle mellomstatlige komiteer. De kan også yte økonomiske bidrag til organisasjonens aktiviteter på frivillig basis. Det at USA og Japan har observatørstatus er blitt møtt med kritikk, ettersom disse landene fremdeles praktiserer dødsstraff, og avskaffelse av dødsstraff er et av vilkårene for medlemskap i Europarådet.
Canada, Israel, Mexico og Marokko har observatørstatus til Parlamentarikerforsamlingen og kan delta i dennes sesjoner og komitémøter. Representanter fra Palestinas lovgivende forsamling kan delta i debatter som angår Midtøsten, og representanter fra Nord-Kypros kan delta når øya står på dagsordenen.
Referanser [rediger]
- ^ Europarådets statutter. Europarådet (05|05). Besøkt 2008.
Eksterne lenker [rediger]
- Europarådet
- Norges faste delegasjon til Europarådet
- Stortingsmelding nr. 26 (2007-2008) Om Norges deltagelse i Europarådet i 2007
- Europarådets utviklingsbank
|
||||||||||||||||||||||