Den europeiske union

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk
Den europeiske union
Den europeiske unions flagg
Den europeiske unions flagg
Motto: In Varietate Concordia (Latin)
(Norsk: Enhet i mangfold)
Hymne: Til gleden (instrumental)
Global European Union.svg
Politiske
sentra
Brussel
Strasbourg
Luxembourg
Offisielle språk 23
Medlemsland 27
Presidentskap
 - Det europeiske råd
 - Rådet
 - EU-kommisjonen
 - Europaparlamentet

Herman Van Rompuy
Sverige
José Manuel Barroso
Jerzy Buzek
Dannelse
 - Som EF
 - Som EU

Romatraktaten - 25/03/1957
Maastricht-traktaten - 7/02/1992
Areal 4 325 675 km² (7.)
Befolkning
 - 2009 (overslag)
 - Befolkningstetthet

507 974 000 (3.)
115/km²
298/sq mi
BNP
 - Totalt
 - Per innbygger
2006 (overslag)
$13.4 trillioner (1.)
$28 100
Valutaer Euro (€) (EUR) (de jure)

Britiske pund
Bulgarsk lev
Tsjekkisk koruna
Danske kroner
Estiske kroon
Ungarsk forint
Latviske lats
Litauske litas
Polske złoty
Rumensk leu
Svenske kroner

Tidssone UTC+0 til +2
Internettdomene .eu
EU omdirigeres hit. For andre betydninger, se EU (andre betydninger).

Den europeiske union (EU) er et politisk og økonomisk forbund av 27 stater i Europa. I 1957 dannet seks europeiske land det Det europeiske økonomiske fellesskap (EEF) ved Roma-traktaten. Siden har EU vokst gjennom utvidelser, og fått nye roller og oppgaver. I 1993 etablerte Maastricht-traktaten grunnlaget for det nåværende rammeverket.

EU skapte et fellesmarked som garanterer for rettigheter til forflytning av mennesker, varer, tjenester og kapital mellom medlemslandene. Unionen vedlikeholder felles handels-, jordbruks- og fiskerpolitikk i tillegg til regional utvikling. I 1999 introduserte EU fellesvalutaen euro, som til nå har blitt innført i seksten medlemsland. De fleste EU-landene har avskaffet toll ved grenseoverganger gjennom Schengen-avtalen.

EU har nesten 500 millioner innbyggere, og verdiskapingen utgjør omtrent 31 % av verdens BNP (€11,8 / US$16,6 trillioner) i 2007. EU representerer sine medlemsland i Verdens handelsorganisasjon, og er observatører ved G8-møtene og i FN. Tjueen EU-land er NATO-medlemmer. Noen av EUs viktigste institusjoner er Europakommisjonen, Europaparlamentet, EU-rådet (nasjonale regjeringer), EF-domstolen og Den europeiske sentralbanken. EUs innbyggere velger representanter i Parlamentet hvert femte år.

Innhold

[rediger] Historie

Utdypende artikkel: Den europeiske unions historie

Starten på samarbeidet i nyere tid var Det europeiske kull- og stålfellesskap (EKSF) som ble lansert av blant andre franskmannen Robert Schuman etter andre verdenskrig. Fellesskapet trådte kraft i 1952 med Frankrike, Tyskland, Benelux-landene og Italia som grunnleggere. EKSF innebar opprettelsen av et organ som snart kom til å bli Kommisjonen.

I 1957 ble Traktaten om det europeiske økonomiske fellesskap undertegnet i Roma. Organisasjonens virksomhetsområde ble utvidet fra kun å gjelde kull og stål til også å omfatte de fleste industri- og handelsvarer. Grunnprinsippet var at innenfor Fellesskapet skulle det være et frihandelsmarked, der varer, tjenester, personer og kapital skulle kunne flyte fritt over landegrensene («De fire friheter»). Medlemslandene forpliktet seg ensidig til å avstå fra å innføre toll mellom landene og gradvis å nedbygge eksisterende indre tollsatser til null. Et grunnprinsipp i Roma-traktaten var at det skulle bli forbud mot å forskjellsbehandle handel basert på nasjonalitet med mindre tvingende hensyn tilsa dette.

I 1985 overtok Delors-kommisjonen. Den igangsatte en videreføring av integrasjonen som i 1993 nedfelte seg i Maastricht-traktaten, som innebar opprettelsen av Den økonomiske og monetære union (ØMU). Med Maastricht-traktaten byttet organisasjonen navn fra De europeiske fellesskaper (EF) til Den europeiske union (EU). ØMU medfører et tak for offentlige utgifter og for finansiering av offentlige låneopptak. Tredje fase av ØMU startet i 1999 med innføring av den felleseuropeiske valuta euro, og en felles sentralbank.

[rediger] Traktater

Den europeiske union bygger sitt rettsgrunnlag på to forfatningstraktater; Traktaten om europeisk union og Traktaten om Den europeiske unions virkemåte. For at disse grunn-traktatene skal kunne endres, kreves det en separat traktat som endrer deres innhold bit for bit.

EU har beslutningsmyndighet på på visse saksområder hvor en traktat uttrykkelig har gitt Unionens institusjoner hjemmel til å operere. Ettersom det er medlemsstatene som med enstemmighet bestemmer hvilken kompetanse som skal overføres til EU-organene, kan det hevdes at EU-samarbeidet begrenser seg til å være en konføderasjon. Imidlertid er det ofte opp til fellesskapsorganene selv å bestemme om fellesskapsretten skal komme til anvendelse. For eksempel var det et fellesskapsorgan, EF-domstolen, som i saken Costa mot ENEL i 1964 fastslo at EF-domstolen var overordnet medlemslandenes respektive høyesteretter og at fellesskapsretten er overordnet nasjonal lov («lex superior») på områder som var innenfor EF-rettens område. EF-domstolen syn var at medlemsstatene «har ved at oprette et Fællesskab på ubegrænset tid, der har egne institutioner, retsevne, partshabilitet, beføjelse til at optræde på internationalt plan og navnlig egentlige beføjelser, der er en følge af en kompetencebegrænsning eller en overførsel af beføjelser fra medlemsstaterne til Fællesskabet, faktisk begrænset deres suverænitet»[1] de fleste av medlemsstatenes høyesteretter har eksplisitt eller stilltiende akseptert EF-domstolens prinsipp.

[rediger] Styringsorganer

[rediger] Institusjoner

I henhold til Artikkel 13 i Traktat om europeisk union er EU styrt av de følgende syv institusjoner:

  • Det europeiske råd er samlingen av medlemslands stats- og regjeringssjefer. Politisk retningsgiver, utnevner visse poster.
  • Kommisjonen utformer lovforslag og drifter EUs daglige arbeid.
  • Rådet er samlingen nasjonale ministre på et gitt saksområde. Med-lovgiver.
  • Parlamentet er det eneste direkte folkevalgte organ. Med-lovgiver.
  • Sentralbanken er ansvarlig for det pengepolitikken til eurosonen.
  • Domstolen tolker Europeisk lov.
  • Revisjonsretten reviserer Unionens regnskap.

[rediger] Øvrige organer

I tillegg til institusjonene er det fem uavhengige organer:

[rediger] Budsjett

EU forvalter en relativt liten del av medlemslandenes økonomi. Budsjettet er begrenset oppad til 1,27 % av medlemslandenes totale BNP.[2] Budsjettet som vedtas på sjuårsbasis utgjør i 2007 til sammen 862 milliarder euro.

[rediger] Medlemsland

Finland Sweden Estonia Latvia Lithuania Poland Slovakia Hungary Romania Bulgaria Greece Cyprus Czech Republic Austria Slovenia Italy Malta Portugal Spain France Germany Luxembourg Belgium Netherlands Denmark United Kingdom Ireland
Map showing the Member States of the European Union (clickable)

██ Den europeiske union

██ Kandidater

██ Potensielle kanditater

Kroatia er det landet som har kommet lengst i forhandlingene.
EU har en 66 000 km lang kystgrense.

27 suverene nasjonalstater har blitt sluttet seg til EU siden dens de facto opprinnelse i 1951, som Det europeiske kull- og stålfellesskap (EKSF). Siden medlemstallet opprinnelig var på seks, har det blitt gjennomført i alt seks suksessive utvidelser av Unionen. Den mest omfattende ble gjennomført 1. mai 2004 da ti nye land ble innlemmet. EU består i dag av tjue republikker, seks kongedømmer og et storhertugdømme.

Bulgaria og Romania er de nyeste medlemmene, da de fikk medlemskap 1. januar 2007. Forhandlinger pågår også med andre land. Utvidelsesprosessen er noen ganger omtalt som europeisk integrasjon. Dette uttrykket er imidlertid også brukt om dybden i samarbeidet mellom EUs medlemsland som øker i takt med nasjonale regjeringers harmonisering av lover seg imellom. For at et land kan bli medlem av Unionen må det oppfylle økonomiske og politiske krav, kjent som København-kriteriene. Disse krever i generelle trekk at kandidatlandet har et sekulært og demokratisk statsapperat. Det legges også vekt på rettstat og friheter. Enhver utvidelse av Unionen er avhengig av enighet blant medlemsland samt Europaparlamentet.

Årstall Medlemsland Medlemmer Areal (km²) Befolkning (2009)
1957 Belgia, Frankrike, Vest-Tysklanda

Italia, Luxemburg, Nederland

6 1 266 584 233 938 207 b
1973 Danmarkc, Irland, Storbritannia 9 3 790 864 304 702 315
1981 Hellas 10 3 922 804 315 849 315
1986 Portugal, Spania 12 2 353 891 373 117 135
1995 Østerrike, Finland, Sverige 15 3 333 203 395 818 876
2004 Kypros, Tsjekkia, Estland
Ungarn, Latvia, Litauen,
Malta, Polen, Slovakia
Slovenia
25 4 071 261 459 893 891
2007 Bulgaria, Romania 27 4 419 671 507 974 000

a 1990 ble Tyskland gjenforent, og Øst-Tyskland ble en del av EU
b Befolkningstallet inkluderer hele dagens Tyskland

c Grønland fikk selvstyre fra Danmark i 1979, og forlot EF i 1985

[rediger] Nye medlemsstater

Det er tre offisielle kandidater[3]:

Det er seks potensielle kandidater [3]:

[rediger] Indre marked

EU har en rekke handelsavtaler med eksterne land. I Europa har mange av de potensielle medlemslandene på Vest-Balkan og i Øst-Europa har for eksempel skrevet avtaler med Unionen for å lette toll og øke handel. En rekke land skrev i 1992 under på EØS-avtalen med EU. Denne avtalen sikret at landene i traktaten har tollfri adgang til EUs fellesmarkedet, mot at landene også tilpasser seg EUs regelverk, med unntak på områdene fiskeri, landbruk og fellesvaluta. Etter at Sveits gjennom folkeavstemning valgte å ikke ratifisere avtalen, er bare Norge, Island og Liechtenstein medlemmer av EØS. De fleste andre landene fra 1992 har i dag blitt fullverdige EU-medlemmer.

[rediger] Energi

31 % av strømmen i EU blir produsert ved atomkraft. [4] Frankrike er den største atomkraftmakten i EU. [5]. EU har satt seg klimamål om 20 % redusering av CO2-utslipp fra 1990-nivå, og å ha 20 % fornybar energi, innen 2020.



[rediger] Se også

[rediger] Referanser

  1. ^ EFs OG EUs RETSKARAKTER fra http://europa.eu
  2. ^ EUABC
  3. ^ a b European Commission - Enlargement - Candidate and Potential Candidate Countries. Europa web portal. Besøkt 2. oktober 2009.
  4. ^ Aftenposten. fakta. 5. september 2008. EU og kjernekraft. Side 17
  5. ^ Aftenposten. fakta. 5. september 2008. EU og kjernekraft. Side 17

[rediger] Litteratur

[rediger] Eksterne lenker

Commons Commons: Den europeiske union – bilder, video eller lyd
Offisielle sider
  • EUROPA – offisiell nettportal

Medie-oversikt

Anbefalt artikkel.

Andre språk