Den europeiske union
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Den europeiske union | |
 Den europeiske unions flagg |
|
| Motto: In Varietate Concordia (Latin) (Norsk: Enhet i mangfold) |
|
| Hymne: Til gleden (instrumental) | |
 |
|
| Politiske sentra |
Brussel Strasbourg Luxembourg |
| Offisielle språk | 23 |
| Medlemsland | 27 |
| Presidentskap - Det europeiske råd - Rådet - EU-kommisjonen - Europaparlamentet |
Herman Van Rompuy Sverige José Manuel Barroso Jerzy Buzek |
| Dannelse - Som EF - Som EU |
Romatraktaten - 25/03/1957 Maastricht-traktaten - 7/02/1992 |
| Areal | 4 325 675 km² (7.) |
| Befolkning - 2009 (overslag) - Befolkningstetthet |
507 974 000 (3.) 115/km² 298/sq mi |
| BNP - Totalt - Per innbygger |
2006 (overslag) $13.4 trillioner (1.) $28 100 |
| Valutaer | Euro (€) (EUR) (de jure) Britiske pund |
| Tidssone | UTC+0 til +2 |
| Internettdomene | .eu |
- EU omdirigeres hit. For andre betydninger, se EU (andre betydninger).
Den europeiske union (EU) er et politisk og økonomisk forbund av 27 stater i Europa. I 1957 dannet seks europeiske land det Det europeiske økonomiske fellesskap (EEF) ved Roma-traktaten. Siden har EU vokst gjennom utvidelser, og fått nye roller og oppgaver. I 1993 etablerte Maastricht-traktaten grunnlaget for det nåværende rammeverket.
EU skapte et fellesmarked som garanterer for rettigheter til forflytning av mennesker, varer, tjenester og kapital mellom medlemslandene. Unionen vedlikeholder felles handels-, jordbruks- og fiskerpolitikk i tillegg til regional utvikling. I 1999 introduserte EU fellesvalutaen euro, som til nå har blitt innført i seksten medlemsland. De fleste EU-landene har avskaffet toll ved grenseoverganger gjennom Schengen-avtalen.
EU har nesten 500 millioner innbyggere, og verdiskapingen utgjør omtrent 31 % av verdens BNP (€11,8 / US$16,6 trillioner) i 2007. EU representerer sine medlemsland i Verdens handelsorganisasjon, og er observatører ved G8-møtene og i FN. Tjueen EU-land er NATO-medlemmer. Noen av EUs viktigste institusjoner er Europakommisjonen, Europaparlamentet, EU-rådet (nasjonale regjeringer), EF-domstolen og Den europeiske sentralbanken. EUs innbyggere velger representanter i Parlamentet hvert femte år.
Innhold |
[rediger] Historie
- Utdypende artikkel: Den europeiske unions historie
Starten på samarbeidet i nyere tid var Det europeiske kull- og stålfellesskap (EKSF) som ble lansert av blant andre franskmannen Robert Schuman etter andre verdenskrig. Fellesskapet trådte kraft i 1952 med Frankrike, Tyskland, Benelux-landene og Italia som grunnleggere. EKSF innebar opprettelsen av et organ som snart kom til å bli Kommisjonen.
I 1957 ble Traktaten om det europeiske økonomiske fellesskap undertegnet i Roma. Organisasjonens virksomhetsområde ble utvidet fra kun å gjelde kull og stål til også å omfatte de fleste industri- og handelsvarer. Grunnprinsippet var at innenfor Fellesskapet skulle det være et frihandelsmarked, der varer, tjenester, personer og kapital skulle kunne flyte fritt over landegrensene («De fire friheter»). Medlemslandene forpliktet seg ensidig til å avstå fra å innføre toll mellom landene og gradvis å nedbygge eksisterende indre tollsatser til null. Et grunnprinsipp i Roma-traktaten var at det skulle bli forbud mot å forskjellsbehandle handel basert på nasjonalitet med mindre tvingende hensyn tilsa dette.
I 1985 overtok Delors-kommisjonen. Den igangsatte en videreføring av integrasjonen som i 1993 nedfelte seg i Maastricht-traktaten, som innebar opprettelsen av Den økonomiske og monetære union (ØMU). Med Maastricht-traktaten byttet organisasjonen navn fra De europeiske fellesskaper (EF) til Den europeiske union (EU). ØMU medfører et tak for offentlige utgifter og for finansiering av offentlige låneopptak. Tredje fase av ØMU startet i 1999 med innføring av den felleseuropeiske valuta euro, og en felles sentralbank.
[rediger] Traktater
Den europeiske union bygger sitt rettsgrunnlag på to forfatningstraktater; Traktaten om europeisk union og Traktaten om Den europeiske unions virkemåte. For at disse grunn-traktatene skal kunne endres, kreves det en separat traktat som endrer deres innhold bit for bit.
EU har beslutningsmyndighet på på visse saksområder hvor en traktat uttrykkelig har gitt Unionens institusjoner hjemmel til å operere. Ettersom det er medlemsstatene som med enstemmighet bestemmer hvilken kompetanse som skal overføres til EU-organene, kan det hevdes at EU-samarbeidet begrenser seg til å være en konføderasjon. Imidlertid er det ofte opp til fellesskapsorganene selv å bestemme om fellesskapsretten skal komme til anvendelse. For eksempel var det et fellesskapsorgan, EF-domstolen, som i saken Costa mot ENEL i 1964 fastslo at EF-domstolen var overordnet medlemslandenes respektive høyesteretter og at fellesskapsretten er overordnet nasjonal lov («lex superior») på områder som var innenfor EF-rettens område. EF-domstolen syn var at medlemsstatene «har ved at oprette et Fællesskab på ubegrænset tid, der har egne institutioner, retsevne, partshabilitet, beføjelse til at optræde på internationalt plan og navnlig egentlige beføjelser, der er en følge af en kompetencebegrænsning eller en overførsel af beføjelser fra medlemsstaterne til Fællesskabet, faktisk begrænset deres suverænitet»[1] de fleste av medlemsstatenes høyesteretter har eksplisitt eller stilltiende akseptert EF-domstolens prinsipp.
[rediger] Styringsorganer
[rediger] Institusjoner
I henhold til Artikkel 13 i Traktat om europeisk union er EU styrt av de følgende syv institusjoner:
- Det europeiske råd er samlingen av medlemslands stats- og regjeringssjefer. Politisk retningsgiver, utnevner visse poster.
- Kommisjonen utformer lovforslag og drifter EUs daglige arbeid.
- Rådet er samlingen nasjonale ministre på et gitt saksområde. Med-lovgiver.
- Parlamentet er det eneste direkte folkevalgte organ. Med-lovgiver.
- Sentralbanken er ansvarlig for det pengepolitikken til eurosonen.
- Domstolen tolker Europeisk lov.
- Revisjonsretten reviserer Unionens regnskap.
[rediger] Øvrige organer
I tillegg til institusjonene er det fem uavhengige organer:
- Den økonomiske og sosiale komité tverrstatlig rådgivende organ. Opprettet i Maastricht-traktaten.
- Regionskomitéen tverrstatlig rådgivende organ
- Den europeiske ombudsmannen opprettet i Maastricht-traktaten.
- Den europeiske investeringsbank
[rediger] Budsjett
EU forvalter en relativt liten del av medlemslandenes økonomi. Budsjettet er begrenset oppad til 1,27 % av medlemslandenes totale BNP.[2] Budsjettet som vedtas på sjuårsbasis utgjør i 2007 til sammen 862 milliarder euro.
[rediger] Medlemsland
_NO.svg){kind=small}
██ Den europeiske union
██ Kandidater
██ Potensielle kanditater
.jpg)
27 suverene nasjonalstater har blitt sluttet seg til EU siden dens de facto opprinnelse i 1951, som Det europeiske kull- og stålfellesskap (EKSF). Siden medlemstallet opprinnelig var på seks, har det blitt gjennomført i alt seks suksessive utvidelser av Unionen. Den mest omfattende ble gjennomført 1. mai 2004 da ti nye land ble innlemmet. EU består i dag av tjue republikker, seks kongedømmer og et storhertugdømme.
Bulgaria og Romania er de nyeste medlemmene, da de fikk medlemskap 1. januar 2007. Forhandlinger pågår også med andre land. Utvidelsesprosessen er noen ganger omtalt som europeisk integrasjon. Dette uttrykket er imidlertid også brukt om dybden i samarbeidet mellom EUs medlemsland som øker i takt med nasjonale regjeringers harmonisering av lover seg imellom. For at et land kan bli medlem av Unionen må det oppfylle økonomiske og politiske krav, kjent som København-kriteriene. Disse krever i generelle trekk at kandidatlandet har et sekulært og demokratisk statsapperat. Det legges også vekt på rettstat og friheter. Enhver utvidelse av Unionen er avhengig av enighet blant medlemsland samt Europaparlamentet.
| Årstall | Medlemsland | Medlemmer | Areal (km²) | Befolkning (2009) |
|---|---|---|---|---|
| 1957 | Belgia, Frankrike, Vest-Tysklanda |
6 | 1 266 584 | 233 938 207 b |
| 1973 | Danmarkc, Irland, Storbritannia | 9 | 3 790 864 | 304 702 315 |
| 1981 | Hellas | 10 | 3 922 804 | 315 849 315 |
| 1986 | Portugal, Spania | 12 | 2 353 891 | 373 117 135 |
| 1995 | Østerrike, Finland, Sverige | 15 | 3 333 203 | 395 818 876 |
| 2004 | Kypros, Tsjekkia, Estland Ungarn, Latvia, Litauen, Malta, Polen, Slovakia Slovenia |
25 | 4 071 261 | 459 893 891 |
| 2007 | Bulgaria, Romania | 27 | 4 419 671 | 507 974 000 |
a 1990 ble Tyskland gjenforent, og Øst-Tyskland ble en del av EU
b Befolkningstallet inkluderer hele dagens Tyskland
c Grønland fikk selvstyre fra Danmark i 1979, og forlot EF i 1985
[rediger] Nye medlemsstater
Det er tre offisielle kandidater[3]:
Det er seks potensielle kandidater [3]:
[rediger] Indre marked
EU har en rekke handelsavtaler med eksterne land. I Europa har mange av de potensielle medlemslandene på Vest-Balkan og i Øst-Europa har for eksempel skrevet avtaler med Unionen for å lette toll og øke handel. En rekke land skrev i 1992 under på EØS-avtalen med EU. Denne avtalen sikret at landene i traktaten har tollfri adgang til EUs fellesmarkedet, mot at landene også tilpasser seg EUs regelverk, med unntak på områdene fiskeri, landbruk og fellesvaluta. Etter at Sveits gjennom folkeavstemning valgte å ikke ratifisere avtalen, er bare Norge, Island og Liechtenstein medlemmer av EØS. De fleste andre landene fra 1992 har i dag blitt fullverdige EU-medlemmer.
[rediger] Energi
31 % av strømmen i EU blir produsert ved atomkraft. [4] Frankrike er den største atomkraftmakten i EU. [5]. EU har satt seg klimamål om 20 % redusering av CO2-utslipp fra 1990-nivå, og å ha 20 % fornybar energi, innen 2020.
|
[rediger] Se også
[rediger] Referanser
- ^ EFs OG EUs RETSKARAKTER fra http://europa.eu
- ^ EUABC
- ^ a b European Commission - Enlargement - Candidate and Potential Candidate Countries. Europa web portal. Besøkt 2. oktober 2009.
- ^ Aftenposten. fakta. 5. september 2008. EU og kjernekraft. Side 17
- ^ Aftenposten. fakta. 5. september 2008. EU og kjernekraft. Side 17
[rediger] Litteratur
- Dag Harald Claes og Tor Egil Førland: Europeisk integrasjon 1. utg 1998, 2.utg 2004 ISBN 82-05-32837-4
- Jan Erik Grindheim (red.) EU : fra økonomisk fellesskap til politisk union 1998 ISBN 82-00-12783-4
- Fridtjof Frank Gundersen Introduksjon til EU 2002 ISBN 82-90961-19-7
- Gunnar Mathisen Innenfor EU : en innføring i EUs beslutningsprosesser 1996 ISBN 82-00-22606-9
- Paul Knutsen Penger, stål og politikk : en problemorientert innføring i EUs historie 1998 ISBN 82-7674-473-7
- Kristian Sarastuen og Anders Ystad: Hva er EU i bokserien hva er. nr 8 2005 ISBN 82-15-00505-5
- Fredrik Sejersted et al. EØS-rett 2. utgave 2004 ISBN 82-15-00127-0
[rediger] Eksterne lenker
 |
Commons: Den europeiske union – bilder, video eller lyd |
Offisielle sider
|
Medie-oversikt
|
Medlemmer av Den europeiske union
