Spania
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Reino de España Kongeriket Spania |
|
 |
 |
| Flagg | Riksvåpen |
| Nasjonalt motto: Plus Ultra (latin: Videre) |
|
 |
|
| Offisielle språk: | Spansk (språkene katalansk, galisisk og baskisk er offisielle i noen regioner) |
| Hovedstad: | Madrid |
| Styreform:
Konge:
Statsminister: |
Monarki Juan Carlos I José L. Rodríguez Zapatero |
| Areal: Totalt Herav vann |
Rangert som nr. 50 504 782 km² 1,04 % |
| Befolkning: Totalt (2007) Tetthet |
Rangert som nr. 27 40 448 191 80,13/km² |
| HDI: | 0,949 (rangert som nr. 13) |
| Valuta: | Euro |
| Tidssone: | UTC +1 |
| Nasjonaldag: | 12. oktober |
| Nasjonalsang: | Marcha Real |
| Toppnivådomene: | .es |
Kart over Spania: |
|
Kongeriket Spania er det største landet på den iberiske halvøy i Sydeuropa. Det grenser i nord mot Andorra og Frankrike, i sør mot Gibraltar og Middelhavet, og i vest mot Portugal. Byene Ceuta og Melilla grenser til Marokko. Styreformen er monarkisk. Landets hovedstad er Madrid. Det høyeste fjellet i Spania er det vulkanske Teide (3717 moh.), som ligger på Tenerife. Det spanske kongedømmet omfatter også Balearene (Menorca, Mallorca og Ibiza (Elvissa) i Middelhavet, Kanariøyene, La Isla Perejil i Middelhavet. Spania har også suverenitet over Llívia som tilhører Catalonia, men som ligger omsluttet av Frankrike, nord for Andorra.
Viktige importvarer er maskiner, olje, jordbruksprodukter og transportutstyr. Viktige eksportvarer er blant annet maskiner og transportutstyr. Viktige handelspartnere er Italia, Frankrike og Tyskland.
Innhold |
[rediger] Historie
- Utdypende artikkel: Spanias historie
De tidligste beboerne på den iberiske halvøy var ibererne. Ibererne utgjorde sammen med baskerne befolkningen i det som senere skulle bli Spania, frem til keltere innvandret og etterhvert overtok halvøyen fra det 8. århundre f.Kr. Senere ble Iberia kolonisert av både grekere og kartagenere.
Romerne erobret Iberia fra Kartago under den andre puniske krig. Spania ble da gjort om til den romerske provinsen Hispania. Hispania ble en viktig romersk provins, bl.a. var Seneca, Trajan og Hadrian herifra.
[rediger] Under muslimsk styre
Fra det 9. århundre til det 15. århundre var Spania i hovedsak styrt av de muslimske maurerne. Den muslimske invasjonen begynte i 711, og i løpet av få år hadde maurerne erobret mesteparten av Iberia.
Prosessen med å frigjøre halvøyen (Reconquista) begynte snart, men det var ikke før i 1492 at det siste muslimske området, Granada, ble frigjort.
[rediger] Spania blir en stormakt
Spania ble et forent land da Ferdinand II av Aragón og Isabella I av Castilla etablerte en personalunion i 1479. Sammenslutningen førte til at man etablerte den spanske inkvisisjonen og til at jøder og muslimer ble drevet ut av landet.
På 1500-tallet, under bl.a. keiser Karl V, ekspanderte Spania som en stor kolonialmakt og la under seg store områder i Amerika. På 1600-tallet fikk man konkurranse fra blant annet Nederland og England. I løpet av 1800-tallet erklærte mange av Spanias kolonier seg uavhengige, noe som ga imperiet en nedgang. Den spansk-amerikanske krigen satte en definitivt stopp for den spanske dominansen i Latin-Amerika.
[rediger] Spania i det 20. århundre
Den spanske borgerkrigen begynte i 1936, da den nasjonalistiske Francisco Franco gjorde opprør mot den sittende regjeringen. Med hjelp fra de andre fascistlandene Tyskland og Italia vant nasjonalistene borgerkrigen.
Etter at borgerkrigen var over i 1939, styrte Franco Spania frem til han døde 20. november 1975. Franco hadde utpekt tronpretendenten Juan Carlos til sin etterfølger, og den nye kongen åpnet for demokratiske reformer. Det ble holdt parlamentsvalg i juni 1977, hvor UCD ble det største partiet, og Adolfo Suárez var statsminister frem til 1981, da hans partifelle Leopoldo Calvo Sotelo overtok. I 1982 vant partiet PSOE, og Felipe González ble landets nye statsminister. Samme år ble Spania medlem av NATO. Fire år senere ble landet medlem av det europeiske fellesskap. Ved valget i 1996 vant det høyreorienterte partiet PP (Partido Popular), som ble ledet av Jose María Aznar. Ved valget i mars 2004 ble José Luis Rodríguez Zapatero fra sosialistpartiet PSOE valgt til Spanias nye statsminister.
[rediger] Administrativ inndeling
Administrativt er Spania delt i 50 provinser, gruppert i 17 autonome regioner og 2 autonome byer med stor selvråderett.
[rediger] Autonome enheter
- Hovedartikkel: Spanias autonome regioner
Spania består av 17 autonome regioner (comunidades autónomas) og 2 autonome byer (ciudades autónomas); Ceuta og Melilla)
- Andalucía
- Aragón
- Asturias (Principáu d'Asturies på asturiansk / Principado de Asturias på spansk )
- Balearene (Illes Balears på katalansk / Islas Baleares på spansk )
- Baskerland (Euskadi på baskisk / País Vasco på spansk)
- Kanariøyene (Islas Canarias på spansk)
- Cantabria
- Castilla-La Mancha
- Castilla y León (Castiella y Llión på asturiansk )
- Catalonia (Catalunya på katalansk / Cataluña på spansk / Catalunha på Aranese )
- Extremadura
- Galicia eller Galiza
- La Rioja
- Madrid
- Murcia
- Navarra (Nafarroa på baskisk / Navarra på spansk )
- Valencia (autonomi) (Comunitat Valenciana på valensiansk (katalansk) / Comunidad Valenciana på spansk)
Den spanske konstitusjonen anerkjenner historiske nasjonaliteter, men gir dem ikke spesiell status. Navarra og Baskerland har spesielle skattesystem.
[rediger] Politikk
Spanias statsoverhode er kong Juan Carlos I. Han har sittet siden 1975, og har en seremoniell fuksjon.
Det spanske parlamentet kalles Cortes Generales og har to kamre, Congreso de los Diputados med 350 medlemmer og Sentatet med 259 medlemmer. Parlamentet er lovgivende makt og godkjenner regjeringen.
Den spanske regjeringen kalles Consejo de Ministros, og ledes av en «regjeringspresident» (vanligvis omtalt som statsminister). Statsministeren trenger flertall i parlamentet, men utnevnes formelt sett av kongen. Siden 2004 har José Luis Rodríguez Zapatero fra Partido Socialista Obrero Español hatt vervet som statsminister.
[rediger] Økonomi
| Økonomiske nøkkeltall | Verdi | % av BNP | År, kilde |
|---|---|---|---|
| BNP | 1.224,0 mrd US$ | 2006, Verdensbanken | |
| BNP (vekst) | 4,0% | Q3 2007, The Economist nov 2007 | |
| Industriproduksjon | 0,6% | Q3 2007, The Economist nov 2007 | |
| Konsumpriser 2006 | 3,6 % | 2006, Eurostat (europa.eu) | |
| Konsumpriser 2007 | 2,7% | Q3 2007, The Economist nov 2007 | |
| Renter 3 mnd 2006 | 3,38 % | 2006, Eurostat (europa.eu) | |
| Renter 3 mnd 2007 | 4,60% | Q3 2007, The Economist nov 2007 | |
| Børsindeks 1.jan-7.mai 2008 | -8,2% | The Economist mai 2008 | |
| Arbeidsløshet | 8,0% | Q3 2007, The Economist nov 2007 | |
| Handelsbalanse | -124,1 mrd $ | Q3 2007, The Economist nov 2007 | |
| Betalingsbalanse | -125,1 mrd $ | -9,0% | Q3 2007, The Economist nov 2007 |
| Budsjettbalanse | 1,7% | Q3 2007, The Economist nov 2007 | |
| Utviklingshjelp | - 2,43 mrd US$ | 2005, UNDP Database | |
| BNP per innb | 26.115 US$ | 2005, UNDP Database |
[rediger] Energi
Spania har satset sterkt på vannkraft, og har store produksjonsanlegg for vannkraft i fjellområdene. Siden 1960-tallet har det skjedd en overgang i energiforsyningene fra kull til petroleum. Spania produserer cirka 28% av sitt eget forbruk av energi, og importen av råolje har lenge vært en belastning for utenriksøkonomien. Spania importerte 57 millioner tonn naturgass og 14 millioner tonn med olje fra Norge i 1996.
[rediger] Geografi
Spania ligger i Vest-Europa, og omfatter størstedelen av den iberiske halvøy, og i tillegg to øygrupper (Kanariøyene i Atlanterhavet og Balearene i Middelhavet) og to byer, Ceuta og Melilla, i det nordlige Afrika.
I utstrekning er Spania det fjerde største landet i Europa, etter Russland, Ukraina og Frankrike, og det tredje største i Den Europeiske Union.
Spanias fysiske grenser er de følgende: Portugal og Atlantehavet i vest, Middelhavet i øst, Gibraltarstredet i sør og Pyrineene, sammen med Biscayabukta og Det kantabriske hav i nord.
[rediger] Fjell
| Fjelltopp | Provins | Høyde over havet (m) |
|---|---|---|
| Teide | Sta. Cruz de Tenerife | 3718 |
| Mulhacén | Granada | 3478 |
| Aneto | Huesca | 3404 |
| Veleta | Granada | 3392 |
| Punta de Llardana | Huesca | 3375 |
| La Alcazaba | Granada | 3366 |
| Monte Perdido | Huesca | 3355 |
| Pico Marboré | Huesca | 3328 |
| Pico Perdiguero | Huesca | 3321 |
| Pico de la Maladeta | Huesca | 3309 |
| Kilde: Dirección General del Instituto Geográfico Nacional (Spania) | ||
[rediger] Eksterne lenker
[rediger] Litteratur
- A. T. FEAR: Prehistoric and Roman Spain i CARR, RAYMOND (red.): Spain- A History. Oxford 2000.
Medlemmer av Den europeiske union
Albania | Andorra | Belgia | Bosnia-Hercegovina | Bulgaria | Danmark | Estland | Finland | Frankrike | Hellas | Hviterussland | Irland | Island | Italia | Kosovo | Kroatia | Latvia | Liechtenstein | Litauen | Luxembourg | Malta | Moldova | Monaco | Montenegro | Nederland | Norge | Polen | Portugal | Republikken Makedonia | Romania | Russland | San Marino | Serbia | Slovakia | Slovenia | Spania | Storbritannia | Sveits | Sverige | Tsjekkia | Tyrkia | Tyskland | Ukraina | Ungarn | Vatikanstaten | Østerrike
Avhengige områder: Gibraltar | Guernsey | Jersey | Man | Færøyene | Åland
