Molotov–Ribbentrop-pakten
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Molotov–Ribbentrop-pakten, også kalt Hitler-Stalin-pakten, var en ikke-angrepspakt mellom Nazi-Tyskland og Sovjetunionen. Den ble undertegnet i Moskva den 23. august 1939, en uke før utbruddet av andre verdenskrig. Paktens navn viser til de sovjetiske og tyske utenriksministrene, Vjatsjeslav Mikhajlovitsj Molotov og Joachim von Ribbentrop, som undertegnet tillegget.
Pakten omfattet en hemmelig tilleggsprotokoll, der partene delte Sentral- og Øst-Europa i innflytelsessfærer. Blant annet ble det avtalt at Estland og Latvia skulle tilfalle Sovjetunionen, mens Litauen skulle tilfalle Tyskland. Det daværende Polen ble delt mellom landene; Tyskland fikk de vestlige områdene, som i hovedtrekk hadde vært tyske eller østerrikske før første verdenskrig, og Sovjetunionen fikk områdene øst for Curzon-linjen som hadde vært russiske før krigen.
Pakten gjorde landene allierte, og gjennomførte et felles angrep på Polen. Polen falt raskt, og det ble gjennomført parader fra begge land i grensebyene. Da Nazi-Tyskland angrep Sovjetunionen i 1941 var pakten naturlig nok slutt. Sovjetunionen allierte seg da med de vestlige allierte som også var i krig med Nazi-Tyskland.
Det faktum at det allierte Sovjetunionen hadde lagt en slik strategi med Tyskland allerede før krigen førte til at de sovjetiske myndighetene ikke innrømte de faktiske forholdene før i 1989. Da laget 2 millioner estere, latviere og litauere en over 600 km ubrutt menneskelenke på 50-årsmarkeringen, kalt Den baltiske vei, i protest mot den russiske okkupasjonen av sine land. I 2004, under 15-årsdagen for denne menneskelenken, uttalte Litauens parlamentsleder, Arturas Paulauskas, at dette var generalprøven for de baltiske lands frigjøring fra russerne. Av de tre landene, erklærte Litauen seg først uavhengig, litt over seks måneder senere.
