Apollo-programmet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Apollo-programmet var en rekke bemannede romferder som den amerikanske romfartsorganisasjonen NASA gjennomførte fra 1967 til 1972. Målet med programmet var å sende en mann til månen og bringe ham trygt tilbake til Jorden. Det lyktes gjennom ferden med Apollo 11. Astronauten Neil Armstrong tok menneskehetens første steg på månen 21. juli 1969 (norsk tid; i de amerikanske tidssonene skjedde dette den 20. juli). Forut for Apollo-programmet var Mercury-programmet og Gemini-programmet. Apollo-programmet ble ledet av den tyske rakettforskeren Wernher von Braun.

Ved inngangen til 1960-årene var det militære rustningskappløpet mellom USA og Sovjetunionen på det høyeste. Satellittprogrammer og utforskningen av rommet ble del av dette, etter at Sovjetunionen hadde overrasket hele verden med sine Sputnik-satellitter. De amerikanske romprogrammene startet i 1961, og daværende president John F. Kennedy uttalte at USA innen utløpet av 60-årene ville sende en mann til månen og bringe ham trygt tilbake. Det ble produsert en kjempemessig bærerakett, Saturn, for å frakte månelandingsmodulen og selve Apollo-kapselen ut i rommet og i bane til månen.

Tre astronauter omkom i en brann under en test av systemet i 1967. I 1968 ble den første måneferden gjennomført med Apollo 8, men da uten å lande.

Etter ytterligere en test av månelanderen, ble det gitt klarsignal for den aller første månelandingen i juli 1969. Den i særklasse mest kjente av Apollo-ferdene er Apollo 11, som landsatte de første menneskene på månen. Sammen med Neil Armstrong var Edwin «Buzz» Aldrin på månens overflate, som henholdsvis første og andre mann på et annet himmellegeme, mens Michael Collins oppholdt seg i kommandoseksjonen som gikk i kretsløp rundt månen.

Apollo-programmet bestod av totalt elleve bemannede ferder, Apollo 7 til Apollo 17. Til sammen seks ferder greide å landsette mennesker på månen: Apollo 11, 12, 14, 15, 16 og 17. Programmet ble avsluttet i desember 1972 med Apollo 17. Til sammen tolv personer har vært på månen, og ingen har vært der mer enn én gang.

Den tredje planlagte månelandingen, Apollo 13, endte nesten med katastrofe. Etter en eksplosjon i en oksygentank i serviceseksjonen mistet mannskapet oksygen samt strøm. Apollo 13 ble lagt i en nødbane, der det ble slynget tilbake mot Jorden etter at det hadde rundet månen. Å få det havarerte romfartøyet samt mannskapene tilbake igjen blir av mange betraktet som en kanskje like stor bragd som det å landsette menneskermånen.

Senere har ingen mennesker vært på månen, til tross for at teknologien har utviklet seg radikalt siden den gang. Presidenten i USA, George W. Bush, har imidlertid i 2005 lansert planer om å gjenoppta bemannede måneferder.

Apollo-programmet fikk som tidligere amerikanske bemannede programmer navn inspirert fra de store sivilisasjonene i oldtiden.

Liste over Apollo-ferdene[rediger | rediger kilde]

Ubemannede ferder[rediger | rediger kilde]

Bemannede ferder[rediger | rediger kilde]

Astronaut Eugene Cernan (Apollo 17) i månebilen, 11. desember 1972.

Avlyste ferder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]