Ivan Pavlov

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ivan Petrovitsj Pavlov
Иван Петрович Павлов
Ivan Petrovitsj PavlovИван Петрович Павлов
Portrett fra tildelingen av Nobelprisen
Født 14. september 1849
Rjazan, Russland
Død 27. februar 1936 (86 år)
Leningrad, Sovjetunionen
Nasjonalitet Russisk
Sovjetisk
Bopel Det russiske keiserdømmet, Sovjetunionen
Institusjoner Militærets medisinske akademi
Alma mater Statsuniversitetet i Sankt Petersburg
Fagfelt Fysiologi, Psykologi, Lege
Kjent for Klassisk betingning
Priser og utmerkelser Nobelprisen i fysiologi eller medisin (1904)

Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i fysiologi eller medisin
1904

Ivan Petrovitsj Pavlov (Иван Петрович Павлов) (født 14. septemberjul./ 26. september 1849greg. i Rjazan, død 27. februar 1936 i Leningrad) var en russisk fysiolog (lege) som også gjorde viktig forskning innen psykologi og medisin. Han mottok Nobelprisen i fysiologi eller medisin 1904 for sin forskning på fordøyelsessystemet. Pavlov er mest berømt for å ha oppdaget fenomenet klassisk betinging i sin forskning med hunder.

Klassisk betinging[rediger | rediger kilde]

En av Pavlovs hunder, Pavlov-museet, 2005

Pavlov forsket på fordøyelsessystemet hos hunder ved å samle saliva (spytt) som hundene utskilte. Han målte og analyserte spyttet som kom under forskjellige forhold. Pavlov oppdaget at hundene ofte utskilte spytt før de hadde fått maten i munnen, og startet forskning på dette fenomenet. Etter hvert ble forskningen mer fokusert på dette fenomenet, enn spyttets kjemiske innhold. Han gjennomførte en lang rekke eksperimenter hvor han manipulerte (forandret) stimuli før hundene fikk mat. Gjennom disse eksperimentene fant han de grunnleggende «lovene» for etablering og ekstinksjon av det som ble kjent som «betingede reflekser». Disse eksperimentene ble gjennomført mellom 1890 og 1910.

Etter hvert som Pavlovs arbeider ble kjent i vesten, spesielt gjennom John B. Watson, fikk ideen om «betinging» som en form for læring en spesiell plass innen komparativ psykologi, og behaviorisme.

Revolusjonen[rediger | rediger kilde]

Til forskjell fra mange av forskerne før den russiske revolusjon beholdt Pavlov en høy stjerne hos Sovjetunionens politiske elite, og fikk anledning til å fortsette sin forskning. Pavlov var ikke tilhenger av marxisme, men en Nobelprisvinner ble ansett som politisk verdifull, og dermed rikelig finansiert. Senere i livet forsket han på hvordan eksperimentell nevrose oppstår. Pavlovs laboratorium i Moskva er godt bevart.

Annet[rediger | rediger kilde]

Det gjenfortelles ofte at Pavlov signaliserte at maten skulle komme ved å ringe i en klokke. Men fakta er at han forsøkte med mange ulike auditive stimuli, inkludert fløyte, metronom, stemmegaffel og bobler i vann, i tillegg til en rekke visuelle stimuli. Når det på 1990-tallet ble enklere for forskere fra vesten å besøke Pavlovs laboratorium i Moskva, så de forgjeves etter en slik ringeklokke som ofte er beskrevet i lærebøker innen psykologi.

Pavlov var en veldig nøyaktig forsker, som hadde et nærmest tvangsmessig forhold til arbeidstider og vaner. Han spiste lunsj nøyaktig kl. 12, han la seg til samme tid hver kveld, foret hundene til et bestemt klokkeslett og reiste på ferie til Estland på samme kalenderdag hvert år. Denne atferden endret seg etter at sønnen døde – Pavlov ble lidende av insomnia.

Priser og utmerkelser (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Ivan Pavlov – bilder, video eller lyd

Referanser[rediger | rediger kilde]

  • Boakes, R. A. (1984). From Darwin to behaviourism. Cambridge: Cambridge University Press.
  • Pavlov, I. P. (1927). Conditioned reflexes. London: Routledge and Kegan Paul.
  • B.G. Firkin & J.A.Whitworth (1987). Dictionary of Medical Eponyms. Parthenon Publishing. ISBN 1-85070-333-7