Vannkraft
 |
| Fornybar energi |
|
Vannkraft |
Vannkraft som begrep omfatter all bruk av vann til kraftproduksjon, enten kraften blir utnyttet mekanisk eller transformeres til elektrisk kraft. I begge tilfelle innebærer det at man utnytter det fallenergipotensiale som vann innehar i en høyde over havet. Vannkraft forutsetter at vannet som nyttes samles opp og gis energipotensiale gjennom oppdemming. Anlegg som omsetter vannfallet til energi, kalles vannkraftverk.
Vannkraften er transformert solenergi. Varmen fra solen har fordampet vann på hav/bakkenivå til skyer. Vanndampen i skyene avkjøles og blir til regn. Regn som faller ned på et høyere nivå i terrenget innehar fallenergi, og den potensielle energimengden er avhengig av høyden over havet.
Fallenergi transformeres til roterende energi via et hjul med skovler, enten det er en kvernkall, et vannhjul eller en vannturbin. Den roterende akslingen kan koples til tekniske innretninger som kverner, møller, sager – både oppgangssag og sirkelsag, stampemøller med mere. Men akslingen kan også koples til en dynamo eller en generator, og resultatet blir elektrisk strøm, dette ved å utnytte elektromagnetisk induksjon.
Kvernkallen, vannhjulet og vannturbinen er ulike med hensyn til teknisk kompleksitet og har ulik rekkefølge i teknologihistorien. Dette har betydning for hvordan de er utnyttet.
Mekanisk utnyttelse av vannkraft innebærer at kraften må utnyttes på stedet eller innen umiddelbar nærhet av vannfallet, mens elektrisk energi kan transporteres i et elektrisk nett.
Innhold |
Bruk av vannkraft [rediger]
Det genereres i 2007 omlag 4 300 GW elektrisk kraft i verden, hvorav omlag 19% eller knappe 850 GW fra vannkraft. Av dette stammer 17% fra store og 2% fra småkraftverk.[1] Størst vannkraftproduksjon har Canada, USA, Brasil, Kina og Russland – disse fem landene står for mer enn 50% av verdens vannkraftproduksjon. Andre store produsenter er India, Sverige, Norge og Japan.[2]
De største vannkraftproduserende landene i 1990:[3]
| Land | Produksjon (TWh) | Installerte effekt (GW) |
|---|---|---|
| Canada | 293 | 59 |
| USA | 256 | 87 |
| Sovjet | 233 | 64 |
| Brasil | 204 | 45 |
| Kina | 126 | 36 |
| Norge | 122 | 27 |
| Japan | 96 | 26 |
| Sverige | 73 | 16 |
| India | 66 | 19 |
| Frankrike | 52 | 20 |
Vannkraft i Norge [rediger]
Før elektrisiteten ble vannkraften i Norge benyttet mekanisk på stedet. Vannkraft ble tidlig utnyttet til kverning av korn, i en liten bekkekvern eller i en større vannmølle. På 1500-tallet revolusjonerte oppgangssaga trelasthandelen i Norge. Oppgangssaga, også kalt vassag, utnyttet vannkraft til å drive et sagblad for skjæring av tømmer til plank. Byer som Moss og Uddevalla vokste på en kombinasjon av skog, vannkraft og havn. På 1800-tallet overtak vanndrevne sirkelsager, dampmotorer ble også brukt før den elektriske motoren tok over. Kjerraten i Åsa utnyttet vannkraft til å løfte tømmer nesten 400 høydemeter. O.A. Devolds Sønner etablerte fabrikk i Langevåg for å utnytte vannkraft der: Et rør gjennom fabrikktaket ledet trykkvann frem til et stort drivhjul. Bare tre år etter Edisons glødelampe satt Devold opp en turbin i fabrikken som ga lys i fabrikklokalet, men først et par tiår senere ble elektrisiteten tatt i bruk til å drive maskiner.[4] Også etter at vannkraft ble tatt i bruk til produksjon av elektrisitet ble denne ofte brukt av industri på stedet på grunn av problemer med overføring over lange avstander.[5] I en kanal med sluser utnyttes i prinsippet også vannkraft til å løfte skip og båter i den grad kanalen etterfylles naturlig av elver.
I 1992 utgjorde vannkraft 8 % av Norges produksjon av energivarer, mens olje/gass utgjorde 91 %.[6] I 2011 hadde Norge en produksjonskapasitet på 122,5 TWh, NVE plusset 6 TWh på dette på grunn av mer nedbør (produksjon i eksisterende anlegg) - frem mot 2030 tror NVE at den gjennomsnittlige årsproduksjon vil øke med ytterligere 5 TWh som følge av klimaendringer.[7] Til sammenligning har norske gasskraftverk en årlig kapasitet på 6 TWh og vindkraftverk 1 TWh i 2011. I Norge er omlag 97-99 % av elektrisiteten produsert i vannkraftverk.[8] Norges produksjon, import og eksport av elkraft 1950-2010(TWh)[9][10][11]:
| År | 1950 | 1970 | 1980 | 1985 | 1990 | 1999 | 2000 | 2010 |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Produksjon | 16,9 | 57,6 | 84,1 | 103,3 | 121,5 | 121,8 | 142,3 | 117,1 |
| Import | 0 | 0,8 | 2,0 | 4,1 | 0,3 | 6,9 | 1,3 | 14,7 |
| Eksport | 0 | 1,6 | 2,5 | 4,6 | 16,2 | 8,8 | 20,5 | 7,1 |
Tall for 2010 inkluderer 5,6 TWh varmekraft og 0,90 Twh vindkraft.
I 1909 ble Konsesjonslovene vedtatt for å regulere oppkjøp av norske vassdrag med tanke på vannkraftutbygging.
Se også [rediger]
- Kvernkall
- Vannhjul
- Vannturbin
- Vannkraftverk
- Bølgekraft
- Tidevannskraft
- Saltkraft
- Småkraftverk
- Liste over vannkraftverk i Norge
- Liste over verdens største vannkraftverk
Referanser [rediger]
- ^ Black, Maggie og Jannet King: The Atlas of Water, Earthscan 2009, side 58-59.
- ^ NVE (1993): Energifakta 1993. (Tabell 4.1.1)
- ^ NVE (1993): Energifakta 1993. (Tabell 4.1.1)
- ^ Bruaset, Oddgeir (1999): Sunnmøre og sunnmøringen. Det norske samlaget.
- ^ Vollan, Odd (1967): Tafjord Kraftselskap 1917-1967. Ålesund: Sunnmørspostens trykkeri.
- ^ NVE (1993): Energifakta 1993. (Figur 3.1)
- ^ Aftenposten 17. juni 2012 «Tidenes kraftutbygging er i gang», s.12
- ^ SSB energisider, lest 18.juni 2012
- ^ NVE (1993): Energifakta 1993. (Tabell 5.2.3.1)
- ^ SSB: Norges offisielle statistikk. Serien er nedlagt fra 1.1.2010.
- ^ SSB: Elektrisitet, årstal, 2011
Eksterne lenker [rediger]
 |
Wikimedia Commons har multimedieinnhold relatert til: Vannkraft |
- Enova - «Vannkraft».
- Bellona – «Vannkraft».
- Statkraft – «Vannkraft – kort fortalt, se også video».
- Direktoratet for naturforvaltning - «Miljøvirkninger av vannkraft».
- Olje- og Energidepartementet
- Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum
- International Hydropower Association – offisiell hjemmeside.
- The renewable energy center – «Hydroelectric Power». (UK)
- PowerFoo Sichuan – Kinas vannkraftressurser.
