Superkontinent

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Pangea animation 03.gif

Et superkontinent er, innen geologi, en landmasse sammensatt av mer enn en tektonisk plate. Samlingen av de tektoniske platene som former Eurasia kvalifiseres som superkontinent i dag (Eurasia).

En oversikt over sannsynlige superkontinenter, med antatt eksistens i millioner år fra vår tid, omfatter.

Det dannet seg på 1990-tallet en økende erkjennelse av at søylestrømmer har sammenheng med superkontinenter, hvor man mante å observere sykluser hvor superkontinenter hemmet mantelens lavautveksling som en «trykk-koker», og til slutt sprakk opp i en prosess med stør magmatisk aktivitet.[1] Såkalte «store magmatiske provinser» (large igneous provinces) har vært tidfestet til omtrent 2770 millioner år siden, og videre 2740, 2715, 2705, 2450, 2250-2000, 1900-1600, 1380 og 1275-1267 (Columbia), 1108, 800 og 723 (Rodinia), og 250 millioner (Pangea) år siden, hvor navn i parentes antyder hvilket kontinent som var i ferd med å ble dannet eller splittet opp i prosessen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Leslie B. Yale og Scott J. Carpenter, «Large igneous provinces and giant dike swarms: proxies for supercontinent cyclicity and mantle convection», Earth and Planetary Science Letters nr 163, 1998, side 109–122
StubbDenne artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide eller endre den.