Superkontinent

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Pangea animation 03.gif

Et superkontinent er, innen geologi, en landmasse sammensatt av mer enn en tektonisk plate. Samlingen av de tektoniske platene som former Eurasia kvalifiseres som superkontinent i dag (Eurasia).

En oversikt over sannsynlige superkontinenter, med antatt eksistens i millioner år fra vår tid, omfatter.

Det dannet seg på 1990-tallet en økende erkjennelse av at søylestrømmer har sammenheng med superkontinenter, hvor man mante å observere sykluser hvor superkontinenter hemmet mantelens lavautveksling som en «trykk-koker», og til slutt sprakk opp i en prosess med stør magmatisk aktivitet.[1] Såkalte «store magmatiske provinser» (large igneous provinces) har vært tidfestet til omtrent 2770 millioner år siden, og videre 2740, 2715, 2705, 2450, 2250-2000, 1900-1600, 1380 og 1275-1267 (Columbia), 1108, 800 og 723 (Rodinia), og 250 millioner (Pangea) år siden, hvor navn i parentes antyder hvilket kontinent som var i ferd med å ble dannet eller splittet opp i prosessen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Leslie B. Yale og Scott J. Carpenter, «Large igneous provinces and giant dike swarms: proxies for supercontinent cyclicity and mantle convection», Earth and Planetary Science Letters nr 163, 1998, side 109–122
StubbDenne artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Hvis du vet mer om emnet, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den eller foreslå endringer.