Uruguay

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 33°S 56°V

República Oriental del Uruguay
Republikken øst for Uruguay

Flagg

Våpen

Flagg Riksvåpen
Nasjonalt motto:
Libertad o Muerte
(norsk: Frihet eller døden)

Kart over República Oriental del Uruguay

Innbyggernavn Uruguayaner, uruguayansk
Hovedstad Montevideo
Tidssone
 – Sommertid
UTC-3
Sommertid (UTC-2)
Areal
 – Totalt:
 – Vann:
Rangert som nr. 90
176 220[a] km²
1,5 %
Befolkning
 – Totalt:
Rangert som nr. 132
3 510 386[b]
Bef.tetthet 19,92 innb./km²
HDI 0,790 (rangert som nr. 50)
Styreform Republikk
President Tabaré Vázquez
Offisielt språk Spansk (de facto)
Uavhengighet fra Brasil
28. august 1828
Valuta Uruguayansk peso (UYU)
Nasjonaldag 25. august
Nasjonalsang Orientales, la Patria o la tumba
ISO 3166-kode UY
Toppnivådomene .uy
Kart over Republikken øst for Uruguay
Kart over Republikken øst for Uruguay

a^ CIA World Factbook (15. juli 2008)
b^ CIA World Factbook (est. juli 2010)

Uruguay, offisielt Republikken øst for Uruguay (spansk: República Oriental del Uruguay), er en republikk i det sørlige kjegle i Sør-Amerika, og grenser til Brasil i nord, Atlanterhavet i sør og sørøst og Argentina i vest. Landet har omtrent 3 415 920 innbyggere, og et areal på 176 220 km². Landets hovedstad og største by er Montevideo (deretter følger Salto og Ciudad de la Costa), hvis forsteder og omkringliggende områder på sørvestkysten er hjemsted til to tredjedeler av landets befolkning. Spansk er de facto språk i landet.

Uruguay er et demokrati organisert som en enhetsstatlig presidentiell republikk. Uruguay er en enhetsstat, med to administrative nivå under staten: departementer (departamentos) og kommuner (municipios). Landet var en del av det spanske koloniriket frem til 1821, da Brasil annekterte landet. Uruguay ble selvstendig i 1828. Uruguay er den første latinamerikanske land i livskvalitet, demokrati-indeksen, mangel på korrupsjon, fredsindeks, pressefrihet og e-regjeringen.[1][2] Uruguay er også den tredje beste landet i Latin-Amerika i menneskelig utvikling.[1][3]

Uruguay er en betydelig bidragsyter i De forente nasjoner (FN), og har deltatt med soldater i flere utenlandsoperasjoner med mandat fra FN. Uruguay er blant statene som har vært med fra grunnleggelsen av FN, Mercosur, ALADI, Organisasjonen av amerikanske stater (OAS), Verdens handelsorganisasjon og De søramerikanske lands union.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Navnet Uruguay kan være satt sammen av de tupianske ordene uru, som betyr fugl, og guay, som betyr hale, som også er navnet på en fugleart som var svært vanlig i landet.

I kolonitiden ble området kalt Banda Oriental del Uruguay, det vil si østbredden av elva Uruguay. Det offisielle spanske navnet på republikken, República Oriental del Uruguay, kan bli oversatt med både Den orientalske republikken Uruguay, Den østlige republikken Uruguay og Republikken øst for Uruguay, skjønt det kun er Republikken øst for Uruguay som er betydningsmessig korrekt, da det fremdeles refereres til beliggenheten øst for Uruguay-elva.[4][5][6]

Naturgeografi[rediger | rediger kilde]

Hele den sørlige delen av Uruguay består av lavland. Innlandet består for det meste av småkupert bakkeland som ligger 200–300 meter over havet. Den høyeste toppen ligger 540 meter over havet. Det meste av landet er dekket av gresslette, som også kalles pampas. Langs elvebreddene vokser spredt skog, og i de sørligste områdene finnes enkelte områder med savanne.[7][5]

Uruguay har et mildt og fuktig subtropisk klima med nedbør i alle årstider. Den kaldeste måneden er juli, med en gjennomsnittstemperatur på 10–13 grader, mens den varmeste er januar med en gjennomsnittstemperatur på 22–25 grader. Årsnedbøren varierer mellom 900 og 1300 millimeter.

Demografi[rediger | rediger kilde]

Uruguays folketall var 3 286 314 i 2011, med en årlig befolkningsvekst på 0,8 % fra 1994 til 1999. Middellevealder er 79,2 år for kvinner og 72,7 år for menn (1999). Det er tettest bosetning omkring Montevideo.[8][9]

I 1995 kunne 97,3 % av befolkningen over 15 år lese og skrive. Per 100 innbyggere er det 4,6 leger, 98,7 personbiler og 182,7 telefoner. 90 % av befolkningen er av europeisk, mest spansk og italiensk, herkomst.

Språk[rediger | rediger kilde]

Spansk (Español rioplatense eller «Rioplatense spansk») er det offisielle (de facto) språket i Uruguay. Uruguayanske spansk er påvirket av italiensk språk på grunn av tidlig innvandring i det 20. århundre. Det er noen lyder og ord hentet fra italiensk. Det spanske språket som snakkes i Uruguay er lik den spanske snakkes i Buenos Aires, Argentina. Det er bare små forskjeller mellom argentinske spansk og uruguayanske spansk. Begge varianter bruker voseo og yeísmo. Det er mange forskjeller mellom uruguayanske spansk og spansk snakkes i Spania.

Portugisisk er det andre språket i landet og blir undervist i skolen. En blanding av spansk og portugisisk (portuñol riverense eller misturado) snakkes i nord, øst og nordøst, nær grensen til Brasil.[10][11]

Engelsk er obligatorisk i videregående skoler. Fransk og italiensk var viktige språk i det siste.

Religion[rediger | rediger kilde]

Uruguay har ingen offisiell religion; kirke og stat er offisielt skilt. Religionsfrihet er garantert.[12] Uruguay ble en sekulær nasjon i 1903 etter at reformer av president José Batlle y Ordóñez (1903-1911). Skilsmisse ble legalisert i 1907 og religion ble forbudt i offentlige skoler i 1909. Fullstendig skille mellom kirke og stat som skjedde i 1917.

Senatet i Uruguay legalisert likekjønnet ekteskap den 12. desember 2012.[13] Abort ble lovlig også i 2012.[14]

Pr 01.01.2011 er 45,3 % av befolkningen medlemmer i den katolske kirken. Andre kristne trossamfunn utgjør cirka 10 %. 14% av befolkningen er ateist eller agnostiker, 0,6 % er umbander og 0,4 % er jøder.

Største tettsteder[rediger | rediger kilde]

Montevideo.
Salto by
Ciudad de la Costa i Canelones

Utdypende artikkel: Liste over byer i Uruguay

Uruguay er i dag et urbant land, der nærmere 80 % av Uruguays befolkning bor i tettsteder.[15]

Tettsted Folkemengde Areal, km²
Montevideo 1 304 687 209
Salto 104 011 -
Ciudad de la Costa 95 176
Paysandú 76 412
Las Piedras 72 258
Rivera 64 465
Maldonado 62 590
Tacuarembó 54 755
Melo 51 830
Mercedes 41 974
Artigas 40 657
Minas 38 446
San José de Mayo 36 743
Durazno 34 368
Florida 33 639
Barros Blancos 31 650
Ciudad del Plata 31 145
San Carlos 27 471
Colonia del Sacramento 26 231
Pando 25 947

Historie[rediger | rediger kilde]

Portugisisk koloni vegger i Colonia del Sacramento, i sørvestlige Uruguay
Trettitre frigjørere (Treinta y Tres Orientales)
5-uruguayansk peso mynt feirer 150-årsjubileet for Uruguay uavhengighet

Kolonisering[rediger | rediger kilde]

Spanjolene var de første europeerne som kom til området som i dag heter Uruguay i 1516. Indianere som bodde der fra før motsatte seg spansk erobring, kombinert med at det var lite gull og sølv å finne i området, begrenset spanjolenes interesse for området i løpet av det 16. og 17. århundre. Uruguay ble midtpunktet for en rekke stridigheter mellom det spanske og det portugisiske imperiet. I 1603 begynte spanjolene å innføre storfe til området, som ble en kilde til rikdom i regionen.

Byen Montevideo ble grunnlagt av spanjolene på begynnelsen av det 18. århundre som en militær festning som skulle hindre inntrengere og fiender fra å komme til området. I 1806 og 1807, forsøkte den britiske hæren å ta kontroll over Buenos Aires og Montevideo som en del av Napoleonskrigene. Som et resultat av dette ble Montevideo okkupert av britiske soldater fra februar til september 1807. I 1811 lanserte José Gervasio Artigas, som ble utnevnt til Uruguays nasjonalhelt, en vellykket revolusjon mot de spanske myndighetene, og beseiret de spanske styrkene den 18. mai 1811 under slaget ved Las Piedras. I 1816 ble området angrepet fra Portugal som invaderte Banda Oriental fra Brasil, de tok kontroll over Montevideo i januar 1817. Uruguay forble en del av det spanske koloni-riket frem til 1821, da Brasil annekterte landet. Uruguay fikk sin egen selvstendighet i 1828.

Uavhengighetskrig (1811-1830)[rediger | rediger kilde]

I andre halvdel av 1800-tallet var det stor innvandring til Uruguay. Flertallet av innvandrerne kom fra Italia og Spania. I 1857 ble Uruguay`s første bank åpnet. Mellom 1860 og 1868 økte antallet sauer fra tre millioner til sytten millioner. Hovedgrunnen til denne økningen i antall sauer lå fremfor alt i de forbedrede metodene for husdyrehold som ble introdusert i Uruguay av de mange europeiske innvandrerne. Montevideo ble et økonomisk sentrum i området. På grunn av en store havn i Montevideo ble byen brukt som base for handel som Uruguay hadde med naboland som Argentina, Brasil og Paraguay.

20. århundre[rediger | rediger kilde]

Julio María Sanguinetti (1985-1990 og 1995-2000) er den første presidenten i moderne demokrati (1985-)

Rundt 1900 var barnedødeligheten i Uruguay blant verdens laveste, noe som indikerer en meget sunn befolkning på denne tiden. Men dette tallet har steget mer i den senere tid. Under første verdenskrig, stilte Uruguay seg mot Tyskland og brøt alle diplomatiske forbindelser med landet. Uruguay spilte ingen stor rolle i kamphandlinger på noe tidspunkt under første verdenskrig. I 1930 ble Uruguay valgt som vertsland for verdens aller første fotball-VM. Selv om dette arrangementet var mye mindre den gang enn konkurransene som avholdes i dag, førte arrangementet til en enorm nasjonal stolthet da hjemmelaget vant turneringen over nabolandet Argentina.

Slaget ved Río de la Plata var det første større sjøslaget under den andre verdenskrig og fant sted utenfor kysten av Argentina og Uruguay mellom britiske krigsskip og det tyske Admiral Graf Spee. I kampen ble det britiske skipet HMS Exeter alvorlig skadet og måtte trekke seg vekk fra kampen, mens to andre britiske skip fikk mindre skader. Den tyske kapteinen Hans Langsdorff som styrte skipet valgte å senke Admiral Graf Spee i stedet for å seile ut av havnen i Montevideo og møte det han feilaktig antok var en fullstendig overlegen alliert styrke. Få dager senere begikk kapteinen selvmord i Buenos Aires.

På slutten av 1950-tallet, delvis på grunn av en nedgang i etterspørselen etter landbruksprodukter på verdensmarkedet, begynte Uruguay å få store økonomiske problemer, som inkluderte inflasjon, voksende arbeidsledighet, og en bratt nedgang i levestandarden for Uruguays befolkning. Dette førte til store militante grupperinger som Tupamaros-geriljaen og uro blant arbeidere og studenter. Tupamaros-geriljaen ble grunnlagt på begynnelsen av 1960-tallet, først ranet de banker og butikker for så å distribuere mat og penger i fattige nabolag, deretter begynte de med politiske kidnappinger, attentat og angrep på militæret og sikkerhetsstyrker.

Uruguay`s daværende president Jorge Pacheco Areco erklærte unntakstilstand i 1968, og dette ble etterfulgt av ytterligere eliminering av borgerrettigheter i 1972 av hans etterfølger, president Juan María Bordaberry. President Juan Bordaberry beordret hæren til å bekjempe Tupamaros-geriljaen som lenge ble ledet av Raúl Sendic. Etter å i stor grad ha beseiret Tupamaros-geriljaen, grep de militære makten i Uruguay i 1973. Tortur og terror mot egne borgere var utbredt praksis under det uruguayanske diktaturet på 1980-tallet.

Uruguay hadde på et tidspunkt det høyeste antall politiske fanger per innbygger i hele verden. Bordaberry ble fjernet som president i 1976. Et nytt formannskap bestående av militære ledere ble snart innsatt. I 1984 brøt det ut massive protester mot militærdiktaturet. Etter en 24 timers generalstreik begynte forhandlingene og de væpnede styrkene kunngjorde en plan for å innføre et sivilt demokratisk styre til landet. Nøyaktig hvor mange sivile som ble drept under det tolv år lange militærstyret i Uruguay mellom 1973 og 1985 er ikke gjort offentlig kjent. Et stort antall av de drepte er aldri blitt funnet igjen.

Nye økonomiske reformer ble innført, med fokus på å få inn utenlandsk handel og kapital, oppnådde en viss suksess og stabiliserte økonomien på 1970-og 1980-tallet. Luis Alberto Lacalle vant presidentvalget i 1989 og satt ved makten frem til 1995. President Lacalle innførte blant annet store økonomiske strukturelle reformer, og var en forskjemper for liberalisering av tidligere handelsreformer. Til tross for større økonomisk vekst i løpet av Lacalle sitt presidentskap, provoserte de store justeringene det private næringslivet og den politiske opposisjonen, og noen reformer ble veltet gjennom folkeavstemninger.

21. århundre[rediger | rediger kilde]

José Mujica, tidligere gerilja-kriger i Tupamaros, ble valgt til president i Uruguay og innsatt i embetet 1. mars 2010.

I 2012 Uruguay legalisert abort[14] og likekjønnet ekteskap.[13] I 2013 ble Uruguay det første landet i verden som legaliserte marihuana. [16]

I 2014 den sosialistiske kandidaten Tabaré Vázquez (2005-2010) ble valgt til president for en 5-års periode, fra 2015 til 2020.[17]

Politikk og administrasjon[rediger | rediger kilde]

Administrativ inndeling[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Uruguays departementer

Uruguay er delt inn i 19 departementer (spansk: departamentos), som fungerer som landets nest øverste forvaltningsenheter.[18]

Administrativ inndeling
Politiske karte med departementer
Departement Hovedstad Areal (km²) Befolkning (2011)
Artigas Artigas Artigas 11 928 km² 073 378
Canelones Canelones Canelones 4 536 km² 0520 187
Cerro Largo Cerro Largo Melo 13 648 km² 084 698
Colonia Colonia Colonia del Sacramento 6 106 km² 0123 203
Departament de Durazno Durazno Durazno 11 643 km² 057 088
Departament de Flores Flores Trinidad 5 144 km² 025 050
Departament de Florida Florida Florida 10 417 km² 067 048
Departament de Lavalleja Lavalleja Minas 10 016 km² 058 815
Departament de Maldonado Maldonado Maldonado 4 793 km² 0164 300
Departament de Montevideo Montevideo Montevideo 530 km² 01 319 108
Departament de Paysandú Paysandú Paysandú 13 922 km² 0113 124
Departament de Río Negro Río Negro Fray Bentos 9 282 km² 054 765
Departament de Rivera Rivera Rivera 9 370 km² 0103 493
Departament de Rocha Rocha Rocha 10 551 km² 068 088
Departament de Salto Salto Salto 14 163 km² 0124 878
Departament de San José San José San José de Mayo 4 992 km² 0108 309
Departament de Soriano Soriano Mercedes 9 008 km² 082 595
Departament de Tacuarembó Tacuarembó Tacuarembó 15 438 km² 090 053
Departament de Treinta y Tres Treinta y Tres Treinta y Tres 9 529 km² 048 134
Total¹ 175 016 km² 03 286 314

Rettsvesen[rediger | rediger kilde]

Palacio Legislativo i Montevideo

Som førsteinstansretter fungerer en fredsdommer i hver av de 224 lokale domsområdene. Videre er det separate sivil og strafferettslige domstoler, ungdomsdomstoler og arbeidsretter.

Hver departements hovedstad, samt noen andre byer, har en egen departements domstol. Det er sju apellretter, alle med tre dommere. Den øverste justisdomstol er den høyeste allmenne domstol. Den har original jurisdiksjon i blant annet forfatningsrettslige saker, og hører ellers appeller fra appelldomstolene. Den har fem dommere, alle er valgt for ti år av kongressen. En egen valgkomite presenterer en liste over kandidater kongressen kan vurdere.

Den øverste justisdomstols dommere utpeker dommere til appellrettene, senatet må godkjenne alle valgene. Det er egne forvaltningsdomstoler, med den øverste administrative domstol som sisteinstans. Det er også en egen valgdomstol.

I 1980 ble det åpnet adgang til fri advokathjelp for dem som selv ikke kan betale for advokattjenester.

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

I Uruguay var det 3004 km med jernbanespor i 1993. Veinettets totale lengde var på 52 000 km, hvorav 23 % er asfaltert. Handelsflåten består av 88 skip. Og det finnes en flyplass med regulær trafikk.

Næringslivet består hovedsakelig av jordbruk med stort husdyrhold i tillegg til en del fiske. Det dyrkes korn, mais, ris, linfrø, tobakk og sitrusfrukter.

Viktige eksportvarer er levende dyr og matvarer, tekstiler, klær, gummivarer og plastvarer. Viktige importvarer er petroleum, maskiner, transportutstyr, kjemikalier, metaller og metallvarer. Viktige handelspartnere er Brasil, Argentina, USA og Tyskland.

Økonomiske nøkkeltall Verdi  % av BNP År, kilde
BNP 19,3 mrd US$ 2006, Verdensbanken
BNP (vekst) (Verdensbanken) 6,51 % 2005, UNDP Database
Konsumpriser
Arbeidsløshet 17,0 % 2003, UN Statistics
Handelsbalanse 0,46 mrd US$ 2005, UNDP Database
Betalingsbalanse -0,01 mrd US$ 2005, UNDP Database
Utviklingshjelp 0,01 mrd US$ 2005, UNDP Database
BNP per innb 14,671 US$ 2010, UNDP Database

Kultur[rediger | rediger kilde]

Uruguayanske kultur blander søreuropeiske (spansk og italiensk), afrikanske og søramerikanske elementer. Gaucho er en viktig del av folklore av både Uruguay og Argentina.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Uruguay – bilder, video eller lyd