Mikhail Gorbatsjov
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Mikhail Gorbatsjov Михаил Сергеевич Горбачёв |
|
 Mikhail Sergejevitsj Gorbatsjov i 1985 |
|
| Sovjetunionens statsleder | |
|---|---|
| Periode(r): | 1985 - 1991 |
| Forgjenger: | Konstantin Tsjernenko |
| Etterfølger: | Vladimir Ivasjko |
| Persondata | |
| Parti: | Sovjetunionens kommunistiske parti |
| Født: | 2. mars 1931 |
| Ektefelle: | Raisa Gorbatsjova |
Mikhail Sergejevitsj Gorbatsjov (Михаил Сергеевич Горбачёв, født 2. mars 1931) var Sovjetunionens leder fra 1985 til 1991. Han ble født i landsbyen Privolnoe i landbruksområdet Stavropol kraj i det nordlige Kaukasus og studerte jus ved Moskvas statsuniversitet, hvor han ble uteksaminert i 1955. Han giftet seg med Raisa Maksimovna Titorenko (*1932 †1999) i 1956. Paret vendte tilbake til Stavropol-regionen, hvor Gorbatsjov nådde til topps i det lokale kommunistparti. I 1970 ble han partiformann i den nordkaukasiske region og fikk medlemskap i det øverste sovjet.
Deretter ble han landbrukssekretær, i 1971 ble han valgt inn som medlem av kommunistpartiets Sentralkomite og i 1978 ble han valgt til sekretær for Sentralkomiteen På denne tiden flyttet han til Moskva. I 1980 ble han medlem av politbyrået. I den egenskap fikk Gorbatsjov det fulle ansvar for landets økonomi. Etter at først Jurij Andropov og deretter Konstantin Tsjernenko døde i hhv. 1984 og 1985 ble Gorbatsjov utnevnt til partiets generalsekretær. Han innledet nesten omgående et omfattende politisk og økonomisk reformprogram under parolene «glasnost» (åpenhet) og «perestrojka» (omstrukturering). Hensikten var å reformere systemet, men det skulle bevares, ikke brytes ned. Systemet var i seg selv godt nok, men det skulle akselereres, og arbeidsdisiplinen skulle forbedres.
Samtidig med denne innsatsen innenlands arbeidet Gorbatsjov for internasjonal avspenning og nedrustning. Han hjemkalte de sovjetiske troppene fra Afghanistan i 1989, fikk slutt på våpenkappløpet med USA (avtale i 1987), og fastslo at det ikke ville bli brukt våpenmakt mot befolkningen i Øst-Europa i 1989. Det var med bakgrunn i dette han mottok Nobels fredspris i 1990.
Mens Gorbatsjov var i USA i desember 1987, for det tredje møtet mellom president Ronald Reagan opplevde han det som senere har blitt kalt for Gorby-mania. Den siste dagen Gorbatsjov og hans kone Raisa var i Washington kjørte de med bil gjennom gatene for å se seg rundt.
Da han så folkemengden som sto i gatene og jublet til ham, ba Gorbatsjov sjåføren om å stoppe. Han gikk ut av bilen og begynte å hilse på folk med håndtrykk og omfavnelser. Denne opplevelsen satte han stor pris på, for det russiske folket var langt mindre åpenlyst begeistret for hans forsøk på å forandre verden.
Gorby-manien kunne sees også andre steder enn i gatene. Sovjet-lederen ble feiret med store middager og hyllet i mediene. Magasinet Time kåret ham til Årets mann 1987.
Etter et mislykket kuppforsøk fra kommunistpartiets harde kjerne og et gjennomført motkupp fra reformfløyen under Boris Jeltsin var Gorbatsjov politisk svekket og måtte være passiv tilskuer til at Sovjetunionen gikk i oppløsning. 25. desember 1991 trakk han seg formelt tilbake fra presidentstillingen for en stat som noen uker tidligere var blitt oppløst.
Gorbatsjov var med sine 54 år ung, og hadde nye ideer om hvordan Sovjetunionens økonomi skulle reddes fra strukturproblemene den hadde. I motsetning til sine forgjengere hadde Gorbatsjov en energisk og fargerik karisma. Han talte direkte til folket og hørte på deres kommentarer og kritikk. Han elsket å improvisere og forstod å utnytte TV-mediet på en effektiv måte. Han besøkte fabrikker og arbeidsplasser og fikk på denne måten redusert avstanden til folket. Han mestret alle politikkens fasetter, og med sin populistiske sans var han revolusjonerende i sovjetisk sammenheng.
Etter Sovjetunionens oppløsning utviklet det seg en livlig politisk aktivitet, men det var ikke plass til Gorbatsjov. I dag driver han privat konsulentvirksomhet i Moskva.
Det er blitt sagt om ham at han sammen med folk som Nelson Mandela og Alexander Dubček var en av „tilbaketrekningens helter“. De har det til felles at de avstod fra å bruke vold, og i stedet valgte en langsom og vanskelig tilbaketrekning fra maktposisjonen.
Etter 1991, spilte Gorbatsjov i en amerikansk Pizza Hut-reklame for å understreke at han omfavnet markedsliberalismen.
| Forgjenger: Andrej Gromyko |
Sovjetunionens president |
Etterfølger: ingen (Sovjetunionen oppløst) |
| Forgjenger: Konstantin Tsjernenko |
Generalsekretær i Sovjetunionens kommunistiske parti |
Etterfølger: Vladimir Ivasjko |
| Forgjenger: Leonid Brezjnev |
Formann i Russlands kommunistparti |
Etterfølger: Ivan Polozkov |
[rediger] Eksterne lenker
| Wikiquote: Mikhail Gorbatsjov – Sitater |
Betty Williams / Mairead Corrigan (1976) • Amnesty International (1977) • Anwar Sadat / Menachem Begin (1978) • Moder Teresa (1979) • Adolfo Pérez Esquivel (1980) • FNs høykommissær for flyktninger (1981) • Alva Myrdal / Alfonso García Robles (1982) • Lech Wałęsa (1983) • Desmond Tutu (1984) • Den internasjonale legeforening mot atomkrig (1985) • Elie Wiesel (1986) • Óscar Arias (1987) • FNs fredsbevarende styrker (1988) • 14. Dalai Lama, Tenzin Gyatso (1989) • Mikhail Gorbatsjov (1990) • Aung San Suu Kyi (1991) • Rigoberta Menchú (1992) • Nelson Mandela / F.W. de Klerk (1993) • Yasir Arafat / Shimon Peres / Yitzhak Rabin (1994) • Pugwash-bevegelsen / Józef Rotblat (1995) • Carlos Belo / José Horta (1996) • Den internasjonale kampanjen mot landminer / Jody Williams (1997) • John Hume / David Trimble (1998) • Leger Uten Grenser (1999) • Kim Dae-jung (2000)
