Mikhail Gorbatsjov

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Mikhail Gorbatsjov
Михаил Сергеевич Горбачёв
Mikhail Gorbatsjov  Михаил Сергеевич Горбачёв
Mikhail Gorbatsjov i 1985
Født 2. mars 1931 (83 år)
Sovjetunionen Privolnoje i Stavropol kraj, Sovjetunionen
Ektefelle Raisa Gorbatsjova
Parti Sovjetunionens kommunistiske parti
Sovjetunionens statsleder
19851991
Forgjenger Konstantin Tsjernenko
Etterfølger Vladimir Ivasjko

Nobel prize medal.svg
Nobels fredspris
1990

Mikhail Sergejevitsj Gorbatsjov (russisk: Михаил Сергеевич Горбачёв, født 2. mars 1931 i Privolnoje i Stavropol kraj) er en russisk politiker. Han var Sovjetunionens leder som generalsekretær i sentralkomitéen i Sovjetunionens kommunistiske parti fra 1985 til mars 1990 og deretter som Sovjetunionens president fra mars 1990 til desember 1991. Gjennom sin politikk med perestrojka og glasnost bidro han til Sovjetunionens sammenbrudd og dermed avslutningen av den kalde krigen. Gorbatsjov fikk Nobels fredspris i 1990 for sin viktige rolle i omveltningene i østblokken.[1]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Gorbatsjov kom fra landbruksområdet Stavropol kraj i det nordlige Kaukasus og studerte jus ved Statsuniversitetet i Moskva, der han ble uteksaminert i 1955.

Han giftet seg med Raisa Titorenko i 1956. Paret vendte tilbake til Stavropol-regionen, der Gorbatsjov nådde til topps i det lokale kommunistpartiet.

I 1970 ble han partiformann i den nordkaukasiske region og fikk medlemskap i Det øverste sovjet. Deretter ble han landbrukssekretær. I 1971 ble han valgt inn som medlem av kommunistpartiets sentralkomite og i 1978 ble han valgt til sekretær i sentralkomiteen. På denne tiden flyttet han til Moskva.

Glasnost og perestrojka[rediger | rediger kilde]

I 1980 ble han medlem av politbyrået. I den egenskap fikk Gorbatsjov det fulle ansvar for landets økonomi. Etter at først Jurij Andropov og deretter Konstantin Tsjernenko døde i henholdsvis 1984 og 1985, ble Gorbatsjov utnevnt til partiets generalsekretær. Han innledet nesten omgående et omfattende politisk og økonomisk reformprogram under parolene «glasnost» (åpenhet) og «perestrojka» (omstrukturering). Hensikten var å reformere systemet, men det skulle bevares, ikke brytes ned. Systemet var i seg selv godt nok, men det skulle akselereres, og arbeidsdisiplinen skulle forbedres.

Gorbatsjov var med sine 54 år ung da han kom til makten. Han hadde nye ideer om hvordan Sovjetunionens økonomi skulle reddes fra strukturproblemene den hadde. I motsetning til sine forgjengere hadde Gorbatsjov en energisk og fargerik karisma. Han talte direkte til folket og hørte på deres kommentarer og kritikk. Han elsket å improvisere og forstod å utnytte TV-mediet på en effektiv måte. Han besøkte fabrikker og arbeidsplasser og fikk på denne måten redusert avstanden til folket. Han mestret alle politikkens fasetter, og med sin populistiske sans var han revolusjonerende i sovjetisk sammenheng.

Utenrikspolitikk[rediger | rediger kilde]

Samtidig med innsatsen innenlands arbeidet Gorbatsjov for internasjonal avspenning og nedrustning. Han hjemkalte de sovjetiske troppene fra Afghanistan i 1989, fikk slutt på våpenkappløpet med USA (avtale i 1987), og fastslo at det ikke ville bli brukt våpenmakt mot befolkningen i Øst-Europa i 1989. Det var med bakgrunn i dette han mottok Nobels fredspris i 1990.[1]

«Gorbimani»[rediger | rediger kilde]

Bush, Reagan og Gorbatsjov i New York, 1988

Mens Gorbatsjov var i USA i desember 1987, for det tredje møtet med president Ronald Reagan, opplevde han det som senere har blitt kalt «gorbimani». Den siste dagen Gorbatsjov og hans kone Raisa var i Washington, D.C. kjørte de med bil gjennom gatene for å se seg rundt. Da han så folkemengden som sto i gatene og jublet til ham, ba Gorbatsjov sjåføren om å stoppe. Han gikk ut av bilen og begynte å hilse på folk med håndtrykk og omfavnelser. Denne opplevelsen satte han stor pris på, for det russiske folket var langt mindre åpenlyst begeistret for hans forsøk på å forandre verden. Gorbimanien kunne sees også andre steder enn i gatene. Sovjetlederen ble feiret med store middager og hyllet i mediene. Magasinet Time kåret ham til «årets mann» i 1987.

Sovjetunionens oppløsning[rediger | rediger kilde]

Etter et mislykket kuppforsøk fra kommunistpartiets harde kjerne, og et vellykket motkupp fra reformfløyen under Boris Jeltsin, var Gorbatsjov politisk svekket og måtte være passiv tilskuer til at Sovjetunionen gikk i oppløsning. Den 25. desember 1991 trakk han seg formelt tilbake fra presidentstillingen for en stat som noen uker tidligere var blitt oppløst.

Etter Sovjetunionens oppløsning utviklet det seg en livlig politisk aktivitet, men det var ikke plass til Gorbatsjov. Han gikk over til å drive privat konsulentvirksomhet i Moskva.

Det er blitt sagt om ham[av hvem?] at han, sammen med folk som Nelson Mandela og Alexander Dubček, var en av «tilbaketrekningens helter». De har det til felles at de avstod fra å bruke vold, og i stedet valgte en langsom og vanskelig tilbaketrekning fra maktposisjonen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Nobels fredspris 1990 (engelsk). Nobelstiftelsen (15. oktober 1990). Besøkt 11. september 2011.



Forgjenger:
 Andrej Gromyko 
Sovjetunionens president
Etterfølger:
 ingen (Sovjetunionen oppløst) 
Forgjenger:
 Konstantin Tsjernenko 
Generalsekretær i Sovjetunionens kommunistiske parti
Etterfølger:
 Vladimir Ivasjko 
Forgjenger:
 Leonid Brezjnev 
Formann i Russlands kommunistparti
Etterfølger:
 Ivan Polozkov 


Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Mikhail Gorbachev – bilder, video eller lyd