Ukraina

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Україна Ukrajina
Ukraina
Riksvåpen Flagg
Nasjonalt motto:
Воля, злагода, добро Volja, zlahoda, dobro (ukr.: Frihet, enighet, godhet)
Innbyggernavn		Ukrainer, ukrainsk
Hovedstad		Kiev
Tidssone		UTC+2
Areal  – Totalt:  – Vann:		Rangert som nr. 45 603 700[a] km² 7 prosent %
Befolkning  – Totalt:		Rangert som nr. 27 45 700 395[b]
Bef.tetthet		75,7 innb./km²
Styreform		Republikk
President		Viktor Jusjtsjenko
Statsminister		Julija Tymosjenko
Offisielt språk		Ukrainsk
Uavhengighet fra		Sovjetunionen 24. august 1991
Valuta		Hryvnja (Гривня, kode: UAH)
Nasjonaldag		24. august
Nasjonalsang		Ще не вмерла України ні слава, ні воля (Sjtsje ne vmerla Ukrajiny ni slava, ni volja: «Ennå er den ikke død, Ukrainas ære eller frihet»)
Toppnivådomene		.ua
Kart over Ukraina
a^ CIA World Factbook (15. juli 2008) b^ CIA World Factbook (est. juli 2009)

Ukraina (ukrainsk: Україна [ukraˈjina]) er et land i Øst-Europa. Det grenser til Russland i øst; Hviterussland i nord; Polen, Slovakia og Ungarn i vest; Romania, Moldova (samt utbryterregionen Transnistria) i sørvest, og til Svartehavet og Azovhavet i sør. Kiev er både landets hovedstad og største by.

Nasjonens moderne historie begynner med østslaverne. Siden 800-tallet og frem til 1100-tallet utgjorde store deler av dagens Ukraina Kievriket, og dermed senter for den middelalderske, varjagdominerte østslaviske sivilisasjonen. Fra det 14. århundre ble Ukraina delt mellom flere ulike regionale makter, før størstedelen av landet ble en del av det russiske imperiet på 1800-tallet.

Etter en kaotisk periode med mye indre stridighet og kamp om selvstendighet etter første verdenskrig, ble Ukraina i 1922 en av republikkene som grunnla Sovjetunionen. Som sovjetrepublikk ble landets areal kraftig utvidet i vest, og i 1945 var også Ukrainske SSR med på å stifte De forente nasjoner. Da Sovjetunionens ble oppløst i 1991, erklærte Ukraina seg som en selvstendig republikk. Landet begynte så på en overgang til markedsøkonomi, hvilket resulterte i åtte år med resesjon. Siden dette har økonomien opplevd en stabil oppgang, med en vekst i landets bruttonasjonalprodukt på gjennomsnittlig syv prosent årlig.

Innhold 1 Etymologi 2 Historie 2.1 Fram til 1922 2.2 Mellomkrigstiden 2.3 Andre verdenskrig 2.4 1945-1990 2.5 Uavhengighet i 1990 3 Politikk 4 Geografi 4.1 Administrativ inndeling 5 Demografi 6 Økonomi 7 Kultur 8 Religion 9 Idrett 10 Eksterne lenker 11 Referanser

[rediger] Etymologi

Ordet Ukraina kommer av den slaviske preposisjonen в/у (v/u: «i»/«på») og ordet країна (krajina: «land», av край, kraj: «grense»), det vil si etymologisk «hinsides grensen».

Navnet forekommer for første gang i Nestorkrøniken fra det tolvte århundre. I middelalderen ble Ukraina spesielt brukt om områdene rundt Kiev, men også som et mer generelt ord for «land». I Peresopnytske-evangeliene brukes for eksempel «det jødiske Ukraina» i betydningen Judea.

Etter at Ukraina kom under russisk kontroll gikk ordet Ukraina ut av bruk, til fordel for betegnelsen Lillerussland. Ukraina gjennomgikk en nasjonal oppvåkning på andre halvdel av attenhundretallet, og ved inngangen til nittenhundretallet var Ukraina igjen den vanlige benevnelsen. Begrepet omfattet da omtrent det som er dagens ukrainske stat, med unntak av Krim.

[rediger] Historie

[rediger] Fram til 1922

Ukrainas historie strekker seg tilbake til Kievriket som ble dannet under vikingtiden. Her hadde blant annet svenske varjager stor innflytelse.

Under Mongolenes invasjon av Russland gikk Kievriket i oppløsning. Etterfølgerstatene kom etterhvert under polsk og litauisk innflytelse, og Ukraina ble etterhvert en del av Det polsk-litauiske samvelde. På midten av 1600-tallet ledet Bogdan Khmelnytskyj ukrainske kosakker i et opprør mot polakkene. Opprøret var støttet av Russland, mot en lovnad fra kosakkene om å akseptere russisk overherredømme. Dette var foranledningen til den polsk-russiske krig (1654–1667). Krigen ble avsluttet ved inngåelsen av Andrusovo-traktaten, der de ukrainske områdene øst for elven Dnepr ble avstått til Russland. Under Polens tre delinger på andre halvdel av 1700-tallet ble resten av Ukraina innlemmet i det russiske imperiet, med unntak av Galicia, som tilfalt Østerrike-Ungarn.

Etter sammenbruddet av de russiske og østerrikske imperiene, som følge av første verdenskrig og den russiske revolusjonen i 1917, vokste det fram en ukrainsk selvstyrebevegelse, og i løpet av årene 1917-1920 oppsto det flere kortlivede ukrainske statsdannelser. Blant disse var Nestor Makhnos anarkistiske rådsrepublikk, Den ukrainske folkerepublikk og Hetmanatet. Bolsjevikene fikk imidlertid overtaket i den russiske borgerkrigen, og etter den polsk-sovjetiske krig gikk de vestlige delene av Ukraina til Polen mens hoveddelen av landet i 1919 ble til den ukrainske sovjetiske sosialistrepublikk, en av grunnleggerstatene i Sovjetunionen.

[rediger] Mellomkrigstiden

Den russiske revolusjonen førte til store ødeleggelser og utarming av Ukraina. Hundretusener av mennesker ble hjemløse og over 1,5 millioner mennesker omkom. Dette regnes som en årsak til at den sovjetiske regjeringen behandlet den ukrainske sovjetrepublikken med en viss forsiktighet (Subtelnyj, 1988), noe som ga grobunn for en oppblomstring av ukrainsk kultur og språk. Denne politikken ble kraftig reversert tidlig på 30-tallet, da Josef Stalin etterhvert overtok makten i det sovjetiske kommunistpartiet og Sovjetunionen.

Fra sent på 20-tallet og utover på 30-tallet gjennomgikk Ukraina en hurtig industrialisering. Parallelt med dette iverksatte Stalin tvungen kollektivisering av landbruket, noe som medførte et dramatisk fall i produktiviteten, med påfølgende hungersnød. Det antas at flere millioner ukrainere omkom i sultkatastrofen i 1932-33, kjent som Holodomor. Industrialiseringen og kollektiviseringen falt sammen med Stalins gjennomgripende utrenskninger i de politiske og kulturelle elitene. Dette foregikk i to perioder (1929-34 og 1936-38), og førte til utryddelse av store deler av den ukrainske kulturelle eliten.

[rediger] Andre verdenskrig

Tysklands invasjon av Polen vestfra i september 1939, og Sovjetunionens invasjon østfra like etter, førte til en deling av Polen, som avtalt i en hemmelig tilleggsprotokoll i den tysk-sovjetiske Molotov–Ribbentrop-pakten. Dermed kom de ukrainsk-befolkede områdene øst-Galicia og Volynia under russisk herredømme. Resultatet var at hele det territoriet som historisk har vært regnet som ukrainsk nå for første gang var samlet i én politisk enhet.

Sommeren 1940 ble store rumenske landområder avstått til Sovjetunionen, og av disse ble nordlige og sørlige Bessarabia og det nordlige Bukovina lagt til den ukrainske sovjetrepublikken, sammen med den sovjetisk okkuperte rumenske Hertsa-regionen. Disse grenseendringene ble internasjonalt anerkjent ved inngåelsen av Paris-traktatene i 1947 mellom de allierte seierherrene i andre verdenskrig og aksemaktene.

Tysklands invasjon av Sovjetunionen 22. juni 1941 markerte starten på fire års intens krigføring i Øst-Europa. I juli/august 1941 innledet tyskerne en beleiring av Kiev som endte med russisk overgivelse 23. september. Mer enn 600.000 russiske soldater ble drept eller tatt til fange i forbindelse med denne beleiringen. Kiev ble i 1965 tildelt den sovjetiske æresbetegnelsen helteby for den motstanden som ble ytt mot tyskerne. Kiev ble gjenerobret med enorme tap, spesielt på russisk side, i Slaget om Kiev i perioden oktober - desember 1943.

Den store majoriteten av ukrainere sto på den sovjetiske siden i krigen. Antallet etniske ukrainere i den Den røde armé er anslått til mellom 4,5 og 7 millioner, og antallet pro-sovjetiske geriljasoldater under den tyske okkupasjonen av Ukraina var oppe i 500.000 i 1944, der nær halvparten var etniske ukrainere. Det fantes også anti-sovjetiske grupper som kjempet for ukrainsk selvstendighet, både som allierte og motstandere av tyskerne. Størrelsen på disse gruppene har vært vanskelig å fastslå.

Tyskerne ble i første omgang mottatt av en del vest-ukrainere som frigjørere, men på grunn av tyskernes svært brutale framferd snudde stemningen seg fort. Det ble gjort få forsøk på å utnytte ukrainernes misnøye med stalinismens samfunnsordning og økonomiske politikk, ivstedet beholdt man kollektivorganiseringen av landbruket, igangsatte pogromer og påbegynte en systematisk avbefolkningspolitikk som forberedelse for tysk kolonisering, blant annet ved å hindre tilførselen av matforsyninger til de store byene. Henning von Tresckow overtalte Günther von Kluge til å sende en liten delegasjon av ukrainere til Hitler; dette var folk som stod på tysk side og ønsket å opprette en bufferstat med en egen hær. Hitler kunne ikke tenke seg å møte noen delegasjon av slavisk opprinnelse, og fikk dem skutt på stedet. ^[1]

Det totale antallet ukrainske drepte i andre verdenskrig er anslått til mellom 5 og 8 millioner, og av de omlag 8,7 millioner sovjetiske soldater som ble drept, anslås det at 1,4 millioner var etniske ukrainere.

[rediger] 1945-1990

Tsjernobylulykken rammet landet og byen Tsjernobyl 26.april 1986. Dette var den, til nå, alvorligste ulykken på et atomkraftverk.

[rediger] Uavhengighet i 1990

Ukraina ble en uavhengig stat da Sovjetunionen ble oppløst 1991.

Høsten 2004 ble det avholdt presidentvalg i Ukraina. Beskyldninger om valgfusk førte til en politisk krise i landet. Valget har også blitt omtalt som Oransjerevolusjonen. Viktor Janukovitsj tapte presidentvalget etter omvalg.

President Viktor Jusjtsjenko og Julia Timosjenko vant sammen frem i Oransjerevolusjonen i desember 2004. Hun ble utnevnt til statsminister etter Oransjerevolusjonen, men i september 2005 ble hun avsatt etter lang tids offentlig uenighet med president Justsjenko.

Viktor Janukovitsj seiret i det regulære valget i mars 2006. I juli samme år, etter lang tautrekking, overtok han som statsminister.

I 2007 ble parlamentet oppløst etter at president Jusjtsjenko og daværende statsminister Janukovitsj rettet beskyldninger mot hverandre for å bryte Ukrainas grunnlov. Janukovitsj forsøkte dessuten å begrense Justsjenkos makt. I det neste valget, i september samme år fikk partiene til Timosjenko og Jusjtsjenko et knapt flertall i parlamentet. Etter nær tre måneder med tautrekking ble president Jusjtjenko igjen tvunget til å utnevne Timosjenko som statsminister. I september 2008 skilte de nok en gang lag på grunn av ulike syn på krigen i Georgia og på ukrainsk NATO-medlemsskap.

[rediger] Politikk

Ukraina er en demokratisk republikk hvor den lovgivende, utøvende og dømmende makt er adskilt. Presidenten velges i flertallsvalg for femårsperioder, og nominerer statsministeren. Nasjonalforsamlingen, Verkhovna Rada, må så bekrefte dette valget.

Krim har en spesiell politisk status, og sitt eget parlament. Vedtak fra dette parlamentet kan likevel overstyres av den ukrainske forfatningsdomstolen, dersom de skulle stride mot den ukrainske grunnloven.

Landet har utstrakt lokalt selvstyre. Kommunestyrer og ordførere i byene blir valgt i direkte valg, og har kontroll over egne budsjetter.

Etter løsrivelsen fra Sovjetunionen i 1991 domineres fortsatt politikken i Ukraina av en omfattende statlig og byråkratisk kontroll. Landet er preget av omfattende korrupsjon, noe som staten til nå ikke har grepet tak i.

Etter russisk press utsatte NATO i april 2008 å innby Ukraina samt Georgia med i forsvarsalliansen. USA presset på for å få de to landene med i MAP, som er NATOs program for land som ønsker medlemskap, men saken ble utsatt til NATO-møtet i desember 2008.

President Viktor Jusjtsjenko er pro-vestlig og er tilhenger av medlemskap i NATO og EU.

Statsminister Julia Timosjenko er også pro-vestlig. Hun var tilhenger av medlemskap såvel i NATO som EU, men har vendt i spørsmålet om NATO.

Opposisjonsleder Viktor Janukovitsj er pro-russisk. Han er motstander av medlemskap i NATO, men for medlemskap i EU så lenge det ikke ødelegger forholdet til Russland.

[rediger] Geografi

Ukraina er Europas nest største land, etter den europeiske delen av Russland. Landet har et areal på 603 700 km², og en kystlinje på 2782 km.

Landskapet i Ukraina består hovedsakelig av fruktbare sletter eller stepper, samt høysletter. Gjennom disse renner elver som blant annet blant annet Dnepr, Dnestr og Søndre Bug. Alle disse renner ut i Svartehavet eller det mindre Azovhavet. I sørvest danner Donau-deltaet grensen mot Romania. Landets eneste fjellområder er Karpatene i vest, der man finner Ukrainas høyeste fjell Hoverla (2061 moh.), og Krymski Hory på Krim-halvøya helt sør i landet.

Ukraina har hovedsakelig et temperert klima. På Krim er klimaet mer likt det man finner i kystområdene i Middelhavet. Det kommer mest nedbør i vest og nord, og mindre i øst og sørøst. Vintertemperaturene varierer fra kjølig langs kysten av Svartehavet til kaldt i innlandet. Generelt er det høye sommertemperaturer i landet.

De fem største ukrainske byene er henholdsvis Kiev, Kharkov, Donetsk, Dnipropetrovsk og Odessa, hver med mer enn 1 000 000 innbyggere.

[rediger] Administrativ inndeling

Ukraina er delt inn i 24 regionar (oblasti, entall oblast ), 1 autonom republikk (avtonomna respublika ) på Krim, og 2 større byer (mista, entall misto ) med egen status, markert med en *:

Tsjerkasy, Tsjernihiv, Tsjernivtsi, Dnipropetrovsk, Donetsk, Ivano-Frankivsk, Kharkiv, Kherson, Khmelnytskyj, Kirovohrad, Kiev *, Kiev oblast, republikken Krim, Luhansk, Lviv, Mykolajiv, Odessa, Poltava, Rivne, Sevastopol *, Sumy, Ternopil, Vinnytsia, Volyn, Zakarpattja, Zaporizjzjia, Zjytomyr

[rediger] Demografi

Etniske ukrainere utgjør 75,8 % mens etniske russere utgjør 17,3 % av befolkningen og rusynere ca. 2 %.^[2] Andre befolkningsgrupper er hviterussere (0,6 %), moldovere (0,5 %), krimtatarer (0,5 %), bulgarer (0,4 %), ungarere (0,4 %), polakker (0,4 %), rumenere (0,3 %), jøder (0,3 %), armenere 0.2 %), grekere (0.2 %), tatarer av andre opprinnelser enn Krym (0.2 %), romani, gagauz (i Bucak-området), tsjetsjenere, georgiere og andre folk fra Kaukasus, og etniske tyskere.

Kvinner utgjør 53,7 % av det totale befolkningstallet, mens menn utgjør 46,3 %.

Områdene i øst og sørøst av Ukraina har omfattende industri, og utgjør også de mest befolkede områdene. 70 % av innbyggerne oppgis å bo i by eller bymessige omgivelser.

Ukrainsk (som er det offisielle språket og som 67,5 % av innbyggerne oppgir som sitt morsmål) samt russisk er de mest utbredte språkene. 11,4 % av Krims innbyggere har krimtatarisk som morsmål. De fleste (ca. 75 %) av Ukrainas innbyggere bruker ukrainsk i det daglige.

[rediger] Økonomi

I Sovjet-tiden var Ukraina et viktig område i Sovjetunionen, både industrielt og landbruksmessig,hvor Ukraina gjerne ble omtalt som «Sovjets kornkammer». I dag er Ukraina svært avhengig av Russland når det gjelder energiforsyninger, spesielt gjelder dette naturgass. Manglende strukturmessige reformer har også gjort den ukrainske økonomien svært sårbar for ytre påvirkninger. Etter løsrivelsen fra Sovjetunionen i 1991 ble det innført en markedsstyrt prissetting av de fleste varer, samtidig som regjeringen la frem flere lovforslag for privatisering av statlige bedrifter. Omfattende motstand mot disse endringene blant politikerne hindret imidlertid disse forslagene å bli gjennomført. Dette førte til at industriproduksjonen i 1999 var 40 prosent av hva den var i 1991. En slepphendt pengepolitikk førte til at inflasjonen utviklet seg til hyperinflasjon på slutten av 1993. I 2004 levde om lag 70 prosent av befolkningen under fattigdomsgrensen.

Dagens regjering (fra 2005) har forpliktet seg til å redusere antall regjeringskontor, gjøre lovgivningsprosessen mer strømlinjeformet, skape et lovmessig miljø for entreprenører samt vedta en omfattende skatteomlegging. Endringer i mer politisk følsomme områder som strukturendringer og privatisering av landområder mangler fortsatt. Eksterne organisasjoner, med Det internasjonale pengefondet i spissen, har oppfordret Ukraina til å øke tempoet i endringsprosessen. De har også truet med å trekke tilbake økonomisk støtte.

I 2000 viste bruttonasjonalprodukt en vekst i eksporten på 6 prosent. Dette var den første registrerte veksten siden uavhengigheten i 1991. Samtidig vokste industriproduksjonen med 13 prosent. Denne veksten fortsatte i 2001, hvor BNP økte med 9 prosent og industriproduksjonen med over 14 prosent. Veksten var underbygget av stor etterspørsel nasjonalt og av økende optimisme hos forbrukere og investorer.

Økonomiske nøkkeltall	Verdi	% av BNP	År, kilde
BNP	106,1 mrd US$		2006, Verdensbanken
BNP (vekst) (Verdensbanken)	2,6 %		2005, UNDP Database
Konsumpriser	8,0%		2004, UNDP Database
Arbeidsløshet	9,0 %		2004, UN Statistics (unstats.un.org)
Handelsbalanse	0,67 mrd US$		2005, UNDP Database
Betalingsbalanse	2,53 mrd US$		2005, UNDP Database
Utviklingshjelp	0,37 mrd US$		2005, UNDP Database
BNP per innb	1.757 US$		2005, UNDP Database

[rediger] Kultur

Ukrainsk kultur har vært knyttet til russisk kultur, både under Sovjetunionen og tidligere, i det russiske keiserriket. Flere forfattere som kom fra Ukraina skrev på russisk. Det gjaldt for eksempel Mykola Hohol (Микола Гоголь) og Mykhajlo Bulhakov (Михайло Булгаков). Vasilij Grossman var krigskorrespondent under 2. verdenskrig og skrev på russisk, nålevende Andrij Kurkov (Андрій Юрійович Курков) gjør også det.

Men det betyr ikke at ukrainsk kultur er identitetsløs: Musikk og folkedans er svært forskjellige fra den russiske, og det mangler heller ikke forfattere og kunstnere.

Kulturelt sett er Ukraina et sammensatt land. Det skyldes blant annet at ulike deler av landet har vært underlagt ulike koloniherrer. De østlige områdene var i lang tid en del av det Det russiske imperiet, mens de vestlige områdene har tilhørt ulike polske statsdannelser, Østerrike-Ungarn, Tsjekkoslovakia, Ungarn og Romania. Ukraina er også svært sammensatt religiøst: ortodoks kristendom, katolisisme, protestantisme, jødedom og islam har vært representert i ulike deler av landet i århundrer. Landet er også sammensatt fordi etniske russere i stor utstrekning flyttet inn under sovjettiden, hovedsakelig til områder i øst, der store konsentrasjoner av tungindustri ble bygget opp.

[rediger] Religion

Hovedreligionene er de tre ukrainske ortodokse kirker: den Ukrainske autonome ortodokse kirken (УАПЦ — Українська Автономна Православна Церква), den Ukrainske ortodokse kirken (Kyivpatriarkatet) (УПЦ-КП — Українська Православна Церква Київського Патрiархату), den Ukrainske selvstendige ortodokse kirken (Українська Автокефальна Православна Церква), i tillegg til andre: den Ukrainske ortodokse kirken (Moskvapatriarkatet) (УПЦ (МП) — Українська Православна Церква, russ.: Украинская Православная Церковь, se Patriarken av Moskva), den Ukrainske ortodokse kirken i Canada (Українська Православна Церква в Канаді) og den Ukrainske ortodokse kirken i USA (Українська Православна Церква в США), som er knyttet til УАПЦ.

Katolisismen har også sin del (omkring 8 %) med den Ukrainske gresk-katolske kirken (УГКЦ — Українська Греко-Католицька Церква) og den Ukrainske romersk-katolske kirken (Римо-Католицька Церква), unitarene (Уніати) og den Rusynske bysantinske katolske kirken eller den Karpatiske rusynske katolske kirken (Русинська Візантійська Католицька Церква/Карпато-Русинська Католицька Церква) i Karpatene, som alle praktiserer kristne riter, typisk for den del av det østlige Europa, men som samtidig regner Paven i Roma som sitt kirkelige overhode. I tillegg finnes det flere andre kristne religioner i landet.

Selvsagt fins det sunnimuslimske (krimtat. Sünnü İslam) tilhengere blant de tatariske og andre minoriteterne, ca. 1,7 prosent.

Ḥasidisme (jiddisch: אידישקייט חסידות, hebraisk: יהדות חסידות) fører sine historiske røtter tilbake til Rutenia på 1700-tallet (se også Ḥaredisk jødedom), men det finns andre former for jødedom.

[rediger] Idrett

Ukrainerne har fra gammelt av drevet med ulike typer idrett, blant annet bueskyting og ridning. På slutten av 1800-tallet ble européiske idretter som fotball og bryting introdusert i landet, og ble raskt svært populære. Idretter og aktiviteter som svømming, friidrett, ridning, roing og vektløfting er mye utbredt.

Mange kjente idrettslag kommer fra Ukraina, blant annet Dynamo Kyiv (Динамо Київ), Sjakhtar Donetsk (Шахтар Донецьк) og Torpedo Zaporizjzja (Торпедо Запоріжжя). Det er et fotballag som spiller i den beste ligaen i Ukraina, og har vunnet den europeiske cupvinnercupen to ganger, i 1975 og 1986. Håndballaget til Kyiv, Spartak (Спартак), har vunnet den europeiske mesterligaen i håndball hele 13 ganger.

Ellers har mange idrettsutøvere fra Ukraina gjort seg internasjonalt bemerket, kanskje først og fremst stavhopperen Serhij Bubka (Сергій Бубка), bokseren Volodymyr Klytsjko (Володимир Кличко) og fotballspilleren Andrij Sjevtsjenko (Андрій Шевченко).

[rediger] Eksterne lenker

• Welcome to Ukraine: den beste og detaljerte elektroniske reiseføreren til Ukraina (på engelsk)
• Travel Kyiv `s kart over Ukraina (engelsk, ukrainsk eller russisk)
• Statsoverhodets nettsider (engelsk, ukrainsk eller russisk)
• Ukrainske parlamentets nettsider (engelsk og ukrainsk)
• Regjeringens nettsider (engelsk, ukrainsk eller russisk)
• Resyméet av Ukrainas grunnlov (engelsk)
• Ukrainas Grunnlov i detaljer (Верховна Рада України; Конституція, Закон вiд 28.06.1996, № 254к/96-ВР) (ukrainsk)
• Конституційний Процес в Україні — Utviklinga av Ukrainas grunnlov (kun på ukrainsk)
• Nasjonalsang Ще не вмерла України ні слава, ні воля med sangteksten (MP3)
• Ще не вмерла Real Player'

[rediger] Referanser

Subtelnyj, Orest (1988) Ukraine: A History, 1. utg. – University of Toronto Press, Toronto. ISBN 0-8020-8390-0.

Commons: Ukraine – bilder, video eller lyd