Semipresidentialisme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Stater med semipresidentialisme vises i gult

Semipresidentialisme er en styreform som kombinerer trekk fra parlamentarisme og presidentstyre med en statsminister og en president som begge har betydelig utøvende makt.

Systemet skiller seg fra parlamentariske systemer ved at det har en president som er direkte valgt av folket og som har mer enn en ren seremoniell rolle. Samtidig skiller det seg fra et system med rent presidentstyre ved at statsministeren og regjeringen, som riktignok utnevnes av presidenten, er ansvarlig overfor den lovgivende makt, som kan tvinge regjeringen til å gå av ved et mistillitsvotum.

Maktfordelingen mellom de to delene av den utøvende makten kan arte seg på forskjellig vis. Oftest er regjeringen ansvarlig for innenrikspolitikken, mens presidenten tar seg av utenriks- og sikkerhetspolitikken. Systemet kan variere fra land til land, i noen land har man en sterk president, som i Frankrike, Polen, og Russland, mens man i land som Finland, Litauen, Portugal, og Kroatia har en mer begrenset presidentmakt, slik at systemet her ligger nærmere parlamentarisme.

Semipresidentielle systemer opplever noen ganger perioder med såkalt «samboerskap», der presidenten kommer fra et annet parti enn statsministeren og regjeringen. Dette kan skje siden de to delene av den utøvende makten velges på forskjellig måte og har forskjellig legitimitetsgrunnlag. Dette har skjedd blant annet i Frankrike, der presidenten ble tvunget til å utpeke en statsminister fra et annet parti.