Moskvaprosessene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Moskvaprosessene er en fellesbetegnelse på tre rettssaker som ble ført mot tidligere fremtredende maktpersoner i Sovjetunionen i årene 1936 til 1938. Prosessene ble satt i verk etter drapet på lederen av kommunistpartiets avdeling i Leningrad, Sergej Kirov. Det var Stalin selv sto bak Moskvaprosessene for å konsolidere sin makt over kommunistpartiet. Mange mener også at Stalin sto bak drapet på Kirov, selv om dette ikke er blitt bekreftet etter at de sovjetiske arkivene ble åpnet etter Sovjetunionens sammenbrudd. Omlag 50 personer ble dømt i Moskvaprosessene, de fleste til døden. Blant de dømte var Nikolaj Bukharin, Lev Kamenev, Grigorij Zinovjev, Jurij Pjatakov, Karl Radek og Aleksej Rykov.

Rettssakene ble holdt med internasjonal presse til stede. Blant annet rapporterte den norske forfatteren Nordahl Grieg fra rettssakene, og han gikk svært langt i å forsvare Stalins prosesser. I artikkelen «Dramaet i Moskva» (februar 1937) angrep han åtte norske forfattere som kritiserte prosessene. Prosessene utgjorde også grunnlaget for hans roman Ung må verden ennu være. I sin samtid var rettssakene bemerkelsesverdige på grunn av hvor mange tidligere bolsjeviker som kom med innrømmelser både om landsforræderi og konspirasjon. Anklagene og innrømmelsene var uekte. Blant annet har filosofen Slavoj Žižek lagt vekt på de psykologiske mekanismene som fikk de anklagede til å innrømme slike uhyrlige anklager.