Amnesty International
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
 |
| Nobels fredspris 1977 |
Amnesty International ble stiftet i 1961 av den engelske advokaten Peter Benenson på bakgrunn av en artikkel han skrev i avisen The Observer om to portugisiske samvittighetsfanger. Artikkelen fikk stor oppmerksomhet og førte til en brevskrivningskampanje for løslatelse av samvittighetsfanger i mange land. Organisasjonen har forsvart mer enn 44.600 fanger i mer enn 100 land.
I dag har organisasjonen 7500 grupper og i overkant av 2,2 millioner medlemmer, støttespillere og abonnenter i mer enn 150 land[1]. Ved Amnesty Internationals internasjonale sekreteriat i London arbeider over 400 personer.
I 1977 ble organisasjonen hedret med Nobels fredspris for arbeidet med å forsvare menneskerettigheter over hele verden.
Innhold |
[rediger] Amnestys visjon
Amnesty Internationals visjon er en verden der enhver nyter godt av alle rettighetene i Verdenserklæringen om menneskerettighetene og andre internasjonale menneskerettighetsstandarder. I sin streben etter å øke respekten for alle menneskerettighetene, etterforsker og aksjonerer Amnesty International for å forebygge og stanse grove overgrep mot retten til fysisk og mental integritet, samvittighets- og ytringsfrihet og frihet fra diskriminering.
[rediger] Amnestys syn på OL-vertslandet Kina
Amnesty International laget en rapport om Kinas brudd på menneskerettigheter i forkant av Sommer-OL 2008.[2] AI dokumenterte at OL-verten Kina henrettet 470 mennesker i 2007, og 1 860 ble dømt til døden, men tallene er sannsynligvis det mangedobbelte.
[rediger] Amnesty i Norge
Amnesty International norsk avdeling ble stiftet på FNs menneskerettighetsdag 10. desember 1964. I begynnelsen ble organisasjonen drevet kun på frivillig basis, først i 1976 ble det besluttet av styret å opprette en halv stilling som daglig leder. I 1977 ble Amnesty International tildelt Nobels Fredspris av Det Norske Nobelinstitutt for å levendegjøre FNs menneskerettserklæring og for å trygge grunnlaget for frihet, rettferd og fred i verden. Prisen sørget for at den jevne veksten som hadde vedvart siden stiftelsen nå økte kraftig. Distriktskontor ble opprettet på slutten av 70-tallet i Stavanger, Oslo og Bergen (Trondheim fikk sitt kontor først ti år senere). I dag har Amnesty over 47000 medlemmer og rundt 30 ansatte i Norge. I tillegg finnes det en rekke aktive Amnesty-grupper, student-grupper og Ungdom for Amnesty-grupper.
[rediger] Eksterne lenker
[rediger] Referanser
- ^ FAQ for Amnesty International (engelsk)
- ^ AI-rapport om Kinas brudd på menneskerettigheter i forkant av Sommer-OL 2008
Betty Williams / Mairead Corrigan (1976) • Amnesty International (1977) • Anwar Sadat / Menachem Begin (1978) • Moder Teresa (1979) • Adolfo Pérez Esquivel (1980) • FNs høykommissær for flyktninger (1981) • Alva Myrdal / Alfonso García Robles (1982) • Lech Wałęsa (1983) • Desmond Tutu (1984) • Den internasjonale legeforening mot atomkrig (1985) • Elie Wiesel (1986) • Óscar Arias (1987) • FNs fredsbevarende styrker (1988) • 14. Dalai Lama, Tenzin Gyatso (1989) • Mikhail Gorbatsjov (1990) • Aung San Suu Kyi (1991) • Rigoberta Menchú (1992) • Nelson Mandela / F.W. de Klerk (1993) • Yasir Arafat / Shimon Peres / Yitzhak Rabin (1994) • Pugwash-bevegelsen / Józef Rotblat (1995) • Carlos Belo / José Horta (1996) • Den internasjonale kampanjen mot landminer / Jody Williams (1997) • John Hume / David Trimble (1998) • Leger Uten Grenser (1999) • Kim Dae-jung (2000)
