Gull

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gull
Gulls plass i periodesystemet
Basisdata
Navn	Gull
Symbol	Au
Atomnummer	79
Utseende	metallisk gult
Plass i periodesystemet
Gruppe	11
Periode	6
Blokk	d
Kjemisk serie	transisjonsmetall
Atomegenskaper
Atomvekt	196,966569 u
Empirisk atomradius	135 pm
Kalkulert atomradius	174 pm
Kovalent atomradius	144 pm
van der Waal-radius	166 pm
Elektronkonfigurasjon	[Xe] 4f14 5d10 6s1
Elektroner per energinivå	2, 8, 18, 32, 18, 1
Oksidasjonstilstander	−1, 0, +1, +2, +3, +5
Krystallstruktur	kubisk flatesentrert
Fysiske egenskaper
Stofftilstand	fast stoff
Smeltepunkt	1 064,18 °C
Kokepunkt	2 856 °C
Molart volum	10,21 · 10-6 m3/mol
Tetthet	19 320 kg/m3
Hardhet	2,5 (Mohs skala)
Kritisk temperatur
Kritisk trykk
Kritisk tetthet
Fordampningsvarme	334,4 kJ/mol
Smeltevarme	12,55 kJ/mol
Damptrykk	2,37 Pa ved 1 337 K
Lydfart	1 740 m/s
Diverse
Elektronegativitet etter Pauling-skalaen	2,54
Spesifikk varmekapasitet	128 J/(kg · K)
Elektrisk ledningsevne	45,2 · 106 S/m
Termisk ledningsevne	317 W/(m · K)
Første ionisasjonspotensiale	890,1 kJ/mol
Andre ionisasjonspotensiale	1 980 kJ/mol
Tredje ionisasjonspotensiale
SI-enheter & STP er brukt, hvis ikke annet er nevnt. MV = Manglende verdi – legg gjerne inn.

Gull er et metallisk grunnstoff med kjemisk symbol Au og atomnummer 79. ISO 4217 koden er XAU.

Innhold 1 Historie 2 Egenskaper 2.1 Isotoper 3 Forekomst 4 Anvendelse 4.1 Gullsmykker 4.2 Karat 5 Gull i språk, symbolikk og heraldikk 6 Gullpris 7 Se også 8 Referanser

[rediger] Historie

Gull var et av de første metallene som ble bearbeidet av mennesker. Dette var på grunn av at det forekom i ren form naturlig, var lett å bearbeide, og hadde et vakkert og holdbart utseende.

Historikerne mener det var egypterne og sumererne som oppdaget gullet for ca. 7000 år siden. Man trodde at metallet hadde magiske krefter, og gullet ble brukt som religiøst symbol, men også som økonomisk verdimåler og til kunstnerisk utsmykking. Omkring år 5000 f.Kr. utformet egypterne kulturgjenstander i gull. Det eldste smykket vi kjenner stammer fra gravkammeret til Kong Zer av Abydos og skriver seg fra år 3100 f.Kr. I gravkammeret til farao Menes ca 3100 f.Kr, står det at verdien av én del gull er verdt 2 1/2 del sølv. Rundt 2000 f.Kr var verdiforholdet gull/sølv som 1:6, mens forholdet jern/sølv var 1:8. i det gamle Egypt for 4.000 år siden var altså gull mindre verdt enn jern! ^[1] Et av de eldste gullfunn i Norge er et bronsespenne med fremside i gullfolie som ble funnet blant steinene til en ødelagt gravrøys på Furutoppen ved Larkollen i 1984, og datert til 900-700 f.Kr. Den kan ha blitt mistet av gravrøvere i en fjern fortid, eller blitt etterlatt der som et offer til gudene. ^[2]

Gull har fascinert mennesker i tusener av år, og metallet har hatt stor innflytelse på menneskets historie. Jakten på gull har ført til oppdagelse av kontinenter, men land er også blitt angrepet og ødelagt, og hele folkeslag er blitt tvunget til slaveri for gullets skyld. Gull er blitt brukt som målestokk for et lands makt og storhet som kulturnasjon.

Navnet kommer fra indogermansk ghel som betyr gulglinsende. Det kjemiske symbolet Au kommer fra det latinske navnet på gull: aurum.

[rediger] Egenskaper

Gull er et meget mykt, formbart og metallisk gult transisjonsmetall. Det kan trekkes ut i tynne tråder og bankes så tynt at det blir gjennomsiktig. Det er svært korrosjonsbestandig og regnes som edelmetall og tungmetall. Gull er uløselig i de fleste syrer; kongevann som er en blandig av salpetersyre og saltsyre er et av svært få unntak. Gull løses opp av flytende cyanidløsninger, og denne egenskapen gjør at cyanidløsninger benyttes ved kjemisk utvinning av gull. Løsninger med halogenene klor, brom eller jod løser også opp gull, og kan være et mindre giftig alternativ til cyanidløsninger.

Gull har god elektrisk- og termisk ledningsevne, og lar seg lett legere med andre metaller. Rent metallisk gull er smaksløst og ikke giftig. Gull har en egenvekt på 19 300 kg/m³, og smeltepunktet er 1 063 °C.

[rediger] Isotoper

Naturlig forekommende gull består utelukkende av den stabile isotopen ¹⁹⁷Au. I tillegg finnes 36 kunstig fremstilte ustabile (og dermed radioaktive) isotoper, hvorav de mest stabile er ¹⁹⁵Au med halveringstid 186,09 døgn, ¹⁹⁶Au med halveringstid 6,183 døgn, ¹⁹⁹Au med halveringstid 3,139 døgn, ¹⁹⁸Au med halveringstid 2,69517 døgn, ^198m1Au med halveringstid 2,27 døgn og ¹⁹⁴Au med halveringstid 38,02 timer. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 1 døgn, og de fleste kortere enn 1 minutt.^[3]

CAS-nummer: 7440-57-5

[rediger] Forekomst

Gull forekommer overalt på jorden, selv havet inneholder gull. Det finnes i kvartsganger i fast fjell, i sand og grus langs elvebredder, og i bunnen av tidligere elveleier. Det er svært få steder hvor man i dag vasker ut gull ved elvebredden, slik som i «gamle dager». Nå brytes gullførende kvarts i fjellet og blir så ført til store knusemaskiner som finknuser kvartsen slik at den ser ut som fin sand. På grunn av gullets høye egenvekt vil gullet synke til bunns, mens sanden skylles vekk. Ved de store gullgruvene brukes i dag en kjemisk-elektrolytisk prosess som omdanner gullet til natriumgullcyanid, som det rene gullet så blir felt ut av.

I 2007 var Australia verdens største gull-produsent med 280 tonn, fulgt av Sør-Afrika (270 tonn), Kina (250 tonn) og USA (240 tonn)^[4].

[rediger] Anvendelse

I ren tilstand – 1000/1000 – er gull svært mykt. For å øke metallets mekaniske styrke legeres gullet med f.eks. sølv og kobber, eller bare sølv. Disse andre metallene tilsettes i visse forhold for at gullet skal få de egenskaper og fargenyanser man ønsker. Selv om gull ikke har noen biologisk betydning, kan det brukes i mat som dekorasjon og fargestoff. Gull som mattilsetning har E-nummer E-175. Gull har vært mye brukt i tannfyllinger på grunn av sin korrosjonsbestandighet, ugiftighet og utseende. Elektronikkindustrien bruker mye gull i kretskort og mikroelektronikk, og til å forgylle kontaktpunkter.

[rediger] Gullsmykker

Det finnes gullsmykker i en rekke fargenyanser som rødt, hvitt, brunt, svart og grønt. Mye kobber gir en rødlig blanding, mye sølv gir en lysere blanding. For å få «hvitt gull» blandes gull med palladium, nikkel eller sølv. Hvitt gull blir ofte rhodinert (dekket med metallet Rhodium) for å få en ekstra "hvit" og skinnende overflate. Gull har en rekke kvaliteter som gjør det til et fascinerende metall og ikke minst uunnværlig i moderne teknologi og industri. Gull er ikke bare sjeldent og meget vakkert; det kan brukes om og om igjen, det verken korroderer, blekner, knuses eller brekker.

[rediger] Karat

100% rent gull er et mykt metall som må blandes med f.eks. sølv og kobber før det formes til smykker. Finhetsstandarden som gjelder i Norge (og EU/EØS) sier at gullvarer må inneholde (minimum) 585/1000 (vektenheter) gull. De resterende 415/1000 kan inneholde f.eks. sølv eller kobber. I Norge er det ikke tillatt å angi finheten i karat på varen. Det er heller ikke lov til å stemple gull av lavere finhet enn 585/1000 rent gull og 415/1000 legeringsmetaller. Gull stemplet .585 tilsvarer 14 karat og .750 18 karat.

I enkelte land stemples gullsmykker fortsatt for det meste med 18, 14, 9 og 8 karat. Man skal være klar over at smykker under 14 karat ikke kan kalles gullsmykker etter gjeldende standarder.

Karat	Vektpromille gull (AU)	Handelsvare som	Atom % ca.
24 kt	999 Fingull	Gold 999	100
22 kt	916,667 avrundet 916	Gold 916	83
20 kt	833,333 avrundet 833	Gold 833	68
18 kt	750	Gold 750	50
14 kt	583,333 avrundet 585	Gold 585	38
10 kt	417	Gold 417	23
9 kt	375	Gold 375	20
8 kt	333,333 avrundet 333	Gold 333	18

[rediger] Gull i språk, symbolikk og heraldikk

I språket brukes ordet gull om grunnstoffet gull og i sammensetninger med det, for eksempel i ord som gullgraving, gullsmed og gullbarrer. Gull brukes også om det som er gyllent eller likner på gull, for eksempel gullfisk, gullvinger og gullfaks. I kunsten og kulturen generelt har gull tradisjonelt symbolisert noe som er opphøyd eller spesielt verdifullt, for eksempel i form av gullkroner og gullmedaljer eller i begreper som gullgutt, gullalderen, og gullbryllup.

Gull brukes også som farge i kunst og håndverk, enten som bladgull eller i andre stoffer/materialer som gir et synsinntrykk av gull.

I heraldikken skal som regel alle våpenskjold ha gull eller sølv (heraldikkens metaller) + minst én annen farge. Gull i våpenskjold betyr derfor ikke noen spesielt opphøyd status eller lignende. Gull og sølv inngår i heraldikkens tinkturer. I avbildninger av våpen kan gull erstattes med gul farge, særlig på tekstiler, så som flagg og faner.

Våpen eller flagg med bare gull og sølv, eller gult og hvitt, har i europeisk heraldikk ofte en kristen lyssymbolikk hentet fra middelalderens forestillingsverden, så som Nord-Trøndelags fylkesvåpen, Jerusalemskors, Jerusalems kristne korsfarervåpen og Vatikanstatens flagg.

I heraldisk fagspråk brukes ordet gull ofte som adjektiv, for eksempel på denne måten: Gull løve på rød bunn.

[rediger] Gullpris

Gull er en råvare som handles over børs som fastsetter gullprisen. Verdens største råvarebørs er NYMEX i New York. Mange nasjoner har lager av gull som sikkerhet for sin valutabeholdning, og gullprisen svinger derfor motsatt av US dollar. Tidligere var det enkelte lands valuta ofte knyttet opp mot gullprisen, faktisk sto det på sedlene at utsteder-banken garanterte at gull tilsvarende seddelens pålydende kunne utbetales i bytte for seddelen. Gull har også vært mye brukt i mynter, og opprinnelig tilsvarte myntens gullverdi myntens pålydende.

I dag har Norges Bank bare syv gullbarrer igjen^[5]. I 2004 solgte banken ut 16 tonn gullbarrer på det internasjonale gullmarkedet i London. Begrunnelsen var at gull bare utgjorde omkring en prosent av bankens internasjonale reserver, og derfor i liten grad bidro til å spre risikoen i reservene. Dessuten har gull historisk sett gitt lav avkastning^[6]. Imidlertid er 16 tonn gull verdt en milliard kroner mer i 2008 enn i 2004, noe som tilsvarer en årlig avkastning på 13 prosent. Senere har Norges Bank solgt ytterligere 17,5 tonn gull. ^[7]

[rediger] Se også

• Gullstandard
• El Dorado
• Oppslagsord i norsk wikipedia med forstavelsen gull-

[rediger] Referanser

1. ^ Tom Segalstad: Leting etter mineralressurser, P2-akademiet, bind 1
2. ^ http://www.rygge-museum.no/utstilling/fast/omraade4/omraade%20larkollen.htm
3. ^ Lawrence Berkeley National Laboratory - Isotoptabell for gull
4. ^ US Geological Survey - Mineral Commodity Summaries 2008 (pdf)
5. ^ Norges Bank - FAQ Gull Besøkt 25. januar 2009
6. ^ Norges Bank - Pressemelding 24. januar 2008 Besøkt 25. januar 2009
7. ^ Dagbladet 18.januar 2008: Fikk ikke med seg milliardhopp