Nicaragua

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

República de Nicaragua
Republikken Nicaragua
Flagg Riksvåpen
Nasjonalt motto:
Pro Mundi Beneficio (latin: Til gagn for verden)
Innbyggernavn		Nicaraguan/nicaraguaner, nicaraguansk‌
Hovedstad		Managua
Tidssone		UTC-6
Areal  – Totalt:  – Vann:		Rangert som nr. 97 129 494[a] km² 2,9 %
Befolkning  – Totalt:		Rangert som nr. 108 5 891 199[b]
Bef.tetthet		45,49 innb./km²
HDI		0,710 (rangert som nr. 110)
Styreform		Republikk
President		Daniel Ortega
Offisielle språk		Spansk (engelsk og innfødte språk langs den karibiske kysten)
Uavhengighet fra		Spania 15. september 1821
Valuta		Córdoba
Nasjonalsang		«Salve a ti»
Toppnivådomene		.ni
Kart over Republikken Nicaragua
a^ CIA World Factbook (15. juli 2008) b^ CIA World Factbook (est. juli 2009)

Nicaragua er et land i Mellom-Amerika. Det grenser til Honduras i nord, Costa Rica i sør, Stillehavet i vest og Det karibiske hav i øst.

Nicaragua har et totalt areal på 129 494 kvm, hvorav 2,9 % er vann. En folketelling i 2005 viste at Nicaragua hadde 5 628 494 innbyggere. Landet ble uavhengig den 15. september 1821. Valutaen i landet er Nicaraguansk Cordoba, 100 centavos er det samme som 1 cordoba. Nicaragua er en republikk. Presidenten heter Daniel Ortega Saavedra, som ble nylig valgt. Han hadde vært president i Nicaragua før, i perioden 1985-1990. han ble født 11. november 1945. Flertallet i Nicaragua er katolsk kristne, 58,5 % av befolkningen er katolikker. 21,6 % er protestanter og 19,8 % har annen, eller ingen religion.

Innhold 1 Historie 2 Turisme 2.1 Severdigheter i Nicaragua 3 Geografi 3.1 Klima og miljø 3.2 Regioner 4 Økonomi 5 Referanser 6 Eksterne lenker

[rediger] Historie

Landet ble oppdaget av Columbus i 1502, og ble kolonisert av Spania fra 1524. Området gikk fra Spania i 1821 og utgjorde sammen med Guatemala, El Salvador, Honduras og Costa Rica Den mellomamerikanske føderasjon (República Federal de Centroamérica).

Atlanterhavskysten, kalt Moskitokysten (nå delt mellom regionene Región Autónoma del Atlántico Norte og Región Autónoma del Atlántico Sur), med Bluefields som viktigste by, lå under Storbritannia fra 1655 til 1850, Honduras fra 1859 til 1860 og har med visse unntak vært autonom siden.

Etter en borgerkrig ble den Føderale Sentralamerikanske Republikk oppløst i 1840, og Nicaragua ble selvstendig. I tiden som fulgte involverte USA seg ofte i landets politiske anliggender; blant annet i 1909 da de støttet det konservative opprøret som fikk den liberale president Zelaya avsatt. USA okkuperte landet fram til 1933, da flere års opprør og geriljakrigføring ledet av Sandino gjorde at de trakk seg ut.

Fra 1936 til 1979 ble landet diktatorisk ledet av familien Somoza; først av president Anastasio Somoza García fram til 1956. Etter hans død overtok hans sønn Luis Somoza Debayle som president og Anastasio Somoza Debayle som leder for nasjonalgarden. Luis døde av naturlige årsaker i 1967 og Anastasio overtok som diktator. Somoza holdt gode forbindelser til USA og gav amerikanske selskaper store konsesjoner i bytte mot pengebeløp. Dette ble ikke godt mottatt av den landeiende middelklassen, som tapte stort; og en krets av regimefiendtlige samlet seg etterhvert rundt Pedro Chamorro, redaktøren av avisen 'La Prensa'.

I 1961 ble den sosialistiske organisasjonen 'Frente Sandinista de Liberación Nacional' (FSLN), kjent som Sandinistene, stiftet. De drev geriljakrigføring mot regimet, uten særlig suksess gjennom hele 1960-tallet. I 1972 ble Managua rammet av et stort jordskjelv som gjorde omfattende skader. Nødhjelp kom fra utlandet, men Somoza sørget for at oppbyggingen av byen ble gjort av hans egne selskaper; noe som førte til økt motstand mot regimet, og økt støtte til FSLN. En blodig borgerkrig brøt ut, som endte med at Somoza og andre medlemmer av regimet flyktet til USA (hvor han ble nektet innreise og derfor dro videre til Paraguay) og at opprørerne fikk makten i 1979. En midlertidig junta med sandinistlederen Daniel Ortega i spissen ble satt opp.

Ortega ble valgt til president i 1984, og satt med makten til han i 1990 tapte for en koalisjon av borgerlige partier ledet av Violeta Chamorro.

Etter Chamorro fulgte så to presidenter fra det liberale partiet PLC, Arnoldo Alemán (1996), og Enrique Bolaños (2001).

I 2006 kom så FSLN tilbake til makten etter 16 år, i det Daniel Ortega på nytt ble valgt som president i Nicaragua.

[rediger] Turisme

Turisme er i dag Nicaraguas nest største næring^[1], de siste 7 år har turismen vokst om lag 70% landsdekkende, ca 10% -16% årlig^[2]. Veksten har ført til at inntekter fra turisme har steget mer enn 300% over en periode på 10 år^[3]. Veksten i turismen har også påvirket jordbruk, kommersiell- og finansindustri, samt bygg-og anleggsbransjen positivt. Til tross for positiv vekst gjennom det siste tiåret er Nicaragua fortsatt det minst besøkte landet i regionen^[4][5].

[rediger] Severdigheter i Nicaragua

Nicaragua er langt mindre kjent som turistmål enn naboland som Costa Rica og Panama. Imidlertid har dette lille landet en del spesielle attraksjoner:

• Hovedstaden Managua er ingen historisk by. Den befinner seg på en vulkansk forkastning, og har opplevd flere stygge jordskjelv. Blant signalbyggene i hovestaden er Den nye katedralen, som har en slående, moderne arkitektur. Museet Las Huellas de Avahualinca presenterer landets historie.

• León er landets best bevarte by i kolonistil, og oppviser en lang rekke historiske bygg og flotte kirker. Katedralen fra 16-1700-tallet er den største i Mellom-Amerika

• Granada er en annen by i kolonistil. På grunn av krigshandlinger er byen kanskje noe mindre velbevart, men har til gjengjeld et rikt utvalg kafeer, barer og restauranter.

• San Juan del Sur er landets viktigste badeby, og ligger lengst sør på landets stillehavskyst.

• Ometepe er en øy i Nicaraguasjøen som både ligger vakkert til og har en unik natur og enestående kulturarv.

• Río San Juan er grenseelva mot Costa Rica i sørøst, og byr både på enestående natur og historiske festningsverk fra kolonitida.

• Isla del Maíz (Corn Island) er en øy i Det karibiske hav med strender og en avslappet karibisk livsstil.

[rediger] Geografi

Nicaragua kan grovt deles inn i tre geografiske regioner: lavlandet i vest, fjellene i nord, og Moskitokysten i øst. Lavlandet består av et fruktbart slettelandskap, og det er her mesteparten av landets jordbruksvarer produseres; de tre største byene i Nicaragua, Managua, León og Granada ligger alle i lavlandet. Fjellene i nord har et kjøligere klima. Omtrent en fjerdedel av landets jordbruksproduksjon blir utført her, med kaffe som den viktigste nytteplanten. Moskitokysten består for det meste av regnskog, og er sparsomt befolket. Klimaet er tropisk og svært fuktig.

Høyeste punkt er Mogoton (2 438 moh).

[rediger] Klima og miljø

Klimaet er tropisk i de lavere delene av landet og kjøligere i de høyere områdene^[6].

Nicaragua har varme og fuktige lavereliggende områder i øst. Det er mye nedbør året rundt, og på sørøstkysten kommer det ofte svært store nedbørsmengder om sommeren med 2500-3750 mm i løpet av et år. Dette området er et av de våteste i Mellom-Amerika. Orkaner er en stor risiko på østkysten av Nicaragua, særlig fra september og inn i november. De nordvestlige høyereliggende områdene er litt kjøligere og har mindre fukt. De vestlige områdene, inkludert Managua, har mer trykkende forhold. Her er det regntid på sommeren, men med en markert canicula i juli og august, da det kommer lite regn. Perioden fra desember og ut april er også svært tørr. I desember og januar er det ofte vindfulle og noe kjøligere dager.

Det kan forekomme alvorlige jordskjelv, vulkanutbrudd, jordskred og voldsomme orkaner^[7].

Noen av Nicaraguas miljøproblemer er vannforurensning og avskoging med tilhørende jorderosjon.

[rediger] Regioner

Landet er delt inn i 15 såkalte departementer (departamentos) og to autonome regioner.

Departementer: (Regionshovedsteder i parentes)

1. Boaco (Boaco)	9. Madriz (Somoto)
2. Carazo (Jinotepe)	10. Managua (Managua)
3. Chinandega (Chinandega)	11. Masaya (Masaya)
4. Chontales (Juigalpa)	12. Matagalpa (Matagalpa)
5. Estelí (Estelí)	13. Nueva Segovia (Ocotal)
6. Granada (Granada)	14. Rivas (Rivas)
7. Jinotega (Jinotega)	15. Río San Juan (San Carlos)
8. León (León)

Autonome regioner:

16. Región Autónoma del Atlántico Norte (Puerto Cabezas)

17. Región Autónoma del Atlántico Sur (Bluefields)

[rediger] Økonomi

Nicaragua er et fattig land med lav inntekt per capita og en enorm utenlandsgjeld. Inntektsforskjellene er blant de største i verden. På midten av 1990-tallet tilhørte mindre enn en femtedel av befolkningen middelklassen og studier har vist at 60% av inntektene gikk til 20% av husholdningene i samme periode^[8]. Landet har de senere år stabilisert seg økonomisk, men bankkriser har påvirket økonomien negativt. Nicaragua er og kommer til å være avhengig av internasjonal økonomisk støtte, der bidragsgiverne stiller krav til blant annet bedre levesvilkår og menneskelige rettigheter, og også privatisering av offentlig egendom som vannkraftverk.

Nærmere 85 % av elektrisiteten produseres av fossilt brennstoff. Det importeres også elektrisitet fra Costa Rica^[9].

Økonomiske nøkkeltall	Verdi	% av BNP	År, kilde
BNP	5,4 mrd US$		2006, Verdensbanken
BNP (vekst) (Verdensbanken)	3,98 %		2005, UNDP
Industriproduksjon	3,9 %		2006, UN Statistics
Konsumpriser	10,5 %		2006, UN Statistics
Arbeidsløshet	8,0 %		2003, UN Statistics (unstats.un.org)
Handelsbalanse	-1,43 mrd US$		2005, UNDP
Betalingsbalanse	-0,80 mrd US$		2005, UNDP
Utviklingshjelp	0,75 mrd US$		2005, UNDP
BNP per innb	895 US$		2005, UNDP

[rediger] Referanser

[rediger] Eksterne lenker

• Sandinistenes offisielle hjemmeside (på spansk)