Kizji

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 62°4′53″N 35°12′58″Ø

De gamle russiskortodokse stavkirkene på øya Kizji i Onega i Karelia.

Kizji (russisk: Кижи́) er ei øy i innsjøen Onega som ligger i den russiske autonome republikken Karelia. Øya har en vakker gruppe av kirker, kapeller og hus bygd av tre. Kizji er på UNESCOs liste over verdensarvsteder, og er et av de mest populære turistmålene i Russland.

Kizji er 7 km lang og 0,5 km bred og ligger 70 km nordøst for Karelias hovedstad, Petrozavodsk. Øya er omgitt av rundt 5 000 andre holmer og øyer. De fleste er ganske små; noen er bare skjær på 2 m × 2 m, men det er også større øyer i området; noen er 35 km lange.

Historie[rediger | rediger kilde]

Kirkene på Kizji

Arkeologiske funn og helleristninger vitner om at det har bodd mennesker i området siden en gang mellom 500 – 400 f.Kr. Fram til år 1000 var området bebodd av vepsiske og samiske stammer. Trolig var Kizji allerede da et religionssentrum, folk fra mange steder i området skal ha kommet til øya for å delta i hedningeritualer. Noen forskere mener at navnet på øya kommer av det karelske ordet kizhat, som betyr «rituelle leker». Mellom 900-tallet og 1200-tallet kom noen grupper fra Novgorod-området og bosatte seg langs kysten av innsjøen Onega og folk derfra brakte med seg både kristendommen, sine jordbruksmetoder og novgorodsk arkitektur og håndverk. Kizjis historie er forbundet med Novgorods historie, området var på 1200- og 1300-tallet underlagt republikken Novgorod. I 1478 ble Kizji-øyene lagt under Moskva. De første nedtegnelsene om de valmtakdekte kirkene på Kizji er fra 1500-tallet.

Området bak kirkene som normalt ble brukt som kirkegård, ble kalt en pogost. Senere ble ordet også brukt på plassen foran kirken og det ble etterhvert forbundet men kirkens administrasjon. Kizji pogost, som området er kjent som i Russland, var på denne tiden administrasjonssenter for en bosetning som omfattet 130 landsbyer og var da Nord-Russlands største. Den lille øya Kizji hadde ni landsbyer, men kun to av dem har overlevd; Jamka og Vasilevo.

Fra slutten av 1500-tallet til begynnelsen av 1700-tallet var det harde tider for innbyggerne av Kizji, massedød fulgte invasjonene av Sverige, Polen og Litauen. Etter at den Store nordiske krig var over i 1721, våknet optimismen og troen på fremtiden igjen, landsbyer ble reparert og nye kirker ble bygd. Kirkene ble ikke bare brukt til gudstjenester, de var også åsted for møter og samlinger. Tsarens kunngjøringer ble opplest her, dommer ble iverksatt og viktige avgjørelser ble tatt. Nord-Russlands første bondeopprør startet på et av disse møtene, noe som ga opprøret navnet Kizji-opprøret (1769–1771).

I 1930-årene organiserte statskollektivet Nordlig gnist en gård på Kizji. Mellom 1941 og 1944 var øya okkupert av finske tropper og mange av innbyggerne ble flyttet til konsentrasjonsleirer i Petrozavodsk. Det var aldri direkte stridigheter på øya, men finnene led veldig under angrep fra partisaner.

Kuplene på Transfigurasjonskirken.

Kirkegruppen på Kizji[rediger | rediger kilde]

Karelias trearkitektur representerer en hel epoke i russisk kulturhistorie. «Juvelen» i Kizjis arkitektur er Kristi Forklarelses-kirken (russisk: Preobrazjenskaja), med sine 22 løkformede kupler. Kuplene er dekket med trespon (osp) og kirkens totalhøye er 37 m. Inne i kirken dekker en vakker barokk ikonostas (vegg med dører som skiller kor fra skip) hele østveggen. Det er fire rader med til sammen 104 ikoner fra 1600- og 1700-tallet på ikonostasen. Kirken er først nevnt i Pistsovaja Kniga-krøniken fra 1496. Løkformen på kuplene symboliserer himmelen i den russisk-ortodokse tradisjonen. Dagens kirke ble innviet i 1714 under Peter den store.

Kuplene på Forbønnskirken.

Forbønnskirken (russisk: Pokrovskaja) ved siden av, har ni kupler og ble rekonstruert til dagens form i 1764. Den restaurerte ikonostasen består av fire rekker av ikoner avdelt med malte bjelker. 44 av ikonene er malt mellom 1600- og 1800-tallet i en skala av pastellfarger som er utviklet av lokale pigmenter.

Kirkens høye klokketårn ble bygd i 1874, det erstattet da et gammelt tårn som skal ha stått på plassen.

De to kirkene og tårnet utgjør en helhet, der de står sammen omgitt av et lavt gjerde som består av en steinfylling med en vegg laget av tømmerstokker, som igjen er dekket av et tak. Veggen følger terrengets form.

Begge kirkene ble ombygd flere ganger opp igjennom århundrene, og dagens bygninger er fra 1700-tallet. Kirkene skiftet på å ha gudstjenester, Kristi Forklarelses-kirken ble brukt i den varme årstiden, mens Forbønnskirken, som var oppvarmet, ble brukt i vintermånedene. Det mest spesielle med disse bygningene er at de ble satt opp uten en eneste spiker eller metallbjelke, de er et unikt eksempel på folkearkitektur og et imponerende snekkerhåndverk. Et sagn sier at han som utførte arbeidet kastet øksen sin i Onega etter at arbeidet var ferdig og sa: «Det har aldri eksistert, ingen steder finnes det nå, og det vil aldri bli laget en kirke som dette! »

Friluftsmuseum[rediger | rediger kilde]

Sovjetiske myndigheter etablerte et friluftsmuseum for russisk trearkitektur på Kizji i 1960. Det første monumentet ble brakt til øya i 1951 og museet åpnet for publikum i 1966. Et innviklet restaureringsarbeid pågikk mellom 1949 og 1957, ledet av den velrenommerte russiske arkitekten Dr. A. Opolovnikov. Flere av bygningene er fremdeles under restaurering. Mindre trebygninger fra mange steder i Karelia har blitt bragt hit. En av de mest spesielle, er St. Lasaruskirken (russisk: Lazarevskaja) fra 1300-tallet, som ble brakt hit fra Muromsky-klosteret (Morumklosteret). Kirken er reist på en liten øy, Mootsj. Dette er den eldste trekirken i Russland. St. Lasaruskirken har fått navnet sitt fordi hedninger rev den ned, mens han som bygde den satte den opp igjen, gang på gang.

I dag fins det 82 monumenter av trearkitektur på Kizji. Blant dem er kapellene fra landsbyene Velikozero (bygd siste halvdel av 1700-tallet) og Kavgora (bygd mellom 1600-tallet og 1800-tallet). I tillegg er det samlet bondehus, lagerhus og møller her. Monumenter over folkelig trearkitektur, bondeliv, trearbeider og billedkunst fra oldtidens Russland blir fremdeles brakt til øya. Museet har som mål å vise fram kulturen til Karelias forskjellige nasjonaliteter og etniske grupper. Nylige utstillinger har for eksempel vist Russisk broderi, Russere fra Pudozje og Karelere fra Prjazja. Innsamlingen av artikler pågår kontinuerlig.

Kizji-museet er åpent for publikum fra 25. mai til 15. oktober, og besøkende kan komme dit med hydrofoil fra Petrozavodsk.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]