Chelsea Football Club er en engelsk fotballklubb som spiller i Premier League. Klubben ble stiftet 10. mars i 1905 på The Rising Sun Pub (nå The Butchers Hook) av Henry Augustus Mears og broren Joseph, og ble valgt inn i The Football League det samme året. Chelsea spiller hjemmekampene sine på Stamford Bridge, som ligger i bydelen Hammersmith og Fulham sør-vest i London.
Tidlig historie [rediger]
Chelsea, eller «The Blues», ble før kalt «The Pensioners» (til 1952), grunnet deres første emblem som var en pensjonist. Dette emblemet kom av de gamle britiske soldatene som ble behandlet på sykehuset i Chelsea. Siden 1953 har Chelseas emblem bestått av en blå løve. Denne løven er bakgrunnen for Chelseas uoffisielle kallenavn «The Blue Lions», som er et slags sekundært kallenavn etter «The Blues». «The Blue Lions» er mest brukt muntlig blant Chelsea-fans, men noen supportergrupper innad i Chelsea har valgt å kalle seg nettopp «The Blue Lions». Hovedsakelig blir dette kallenavnet brukt for å skille Chelsea fra andre blåfargede klubber, ettersom «The Blues» er et kallenavn som blir brukt av flere klubber, som Birmingham City, Everton, Ipswich Town og fler.
Chelseas første manager var John Robertson som var manager fra 1905-1906. I klubbens tidlige år var det lite å skryte av når det gjaldt trofeer. Det nærmeste de kom et trofé var FA-cupfinalen mot Sheffield United som de tapte.
1950- og 1960-tallet [rediger]
Den tidligere Arsenal og England-spissen Ted Drake ble manager i 1952 og begynte å modernisere klubben. Han fjernet klubbens «pensioners»-klubbmerke, gjorde tiltak i junioravdelingene og satte opp gode treningsstrukturer. Drake var manager da Chelsea vant sitt første store trofé, ligagullet i 1954–55. Sesongen etter startet UEFA opp Serievinnercupen, som nå er blitt til Mesterligaen. Men The Football League og FA, som var motstandere av at engelske klubber skulle delta i europacupen, overtalte Chelsea til å trekke seg fra turneringen.
Gjennom 1960-tallet fortsatte Chelsea å jakte trofeer, men kom ofte på andre plass. Chelsea var på vei til å vinne både ligaen, FA-cupen og ligacupen i slutten av 1964–65-sesongen, der de til slutt endte opp med seier i ligacupen.
1970- og 1980-tallet [rediger]
I 1970 vant Chelsea endelig FA-cupen, men først etter omkamp mot Leeds. Det var to harde kamper med mange harde taklinger, som skapte et riveliseringsforhold mellom de to klubbene. Chelsea vant sitt første europacup-trofé da de slo Real Madrid i UEFA-cupfinalen i 1971.
På slutten av 1970-tallet og begynnelsen av 1980-tallet var en turbulent tid for klubben. En ambisiøs oppgradering av Stamford Bridge var på gang, og det gikk utover den finansielle situasjonen til klubben. Stjernespillere ble solgt og Chelsea rykket ned til 2. divisjon. Chelsea hadde også problemer med hooligans, og «Chelsea Headhunters» var av de mest beryktede hooligans i England.
I 1982 ble Chelsea kjøpt opp av finansmannen Ken Bates, som kjøpte klubben for 1 pund, tilsvarende ca. 9 norske kroner (kurs per oktober 2012). De sportslige resultatene lot vente på seg og klubben var nære ved å rykke ned til 3. divisjon for første gang. I 1983 klarte manager John Neal å bygge opp et godt lag med minimuale finansielle hjelpemidler. Chelsea vant 2. divisjon i 1984–85, og rykket opp til 1. divisjon. De rykket ned igjen i 1988, for så å rykke rett opp igjen neste sesong.
1990-tallet og begynnelsen av 2000-tallet [rediger]
Chelsea begynte 1990-tallet som «middelhavsfarere» i 1. divisjon og fra 1992–93-sesongen i den nye Premier League, med plasseringer fra 11 til 14.-plass. I 1994 spilte de FA-cupfinale mot Manchester United, som endte med 4–0-tap. Ruud Gullit, som i 1987 ble kåret til europas beste spiller, overtok som spillende manager i 1996. Han var en viktig person for utviklingen av klubben ved at han blant annet hentet flere store internasjonale navn til klubben. I 1997 vant de FA-cupen, før Gullit ble erstattet av publikumsfavoritten Gianluca Vialli i 1998. Med Vialli som manager vant de både ligacupen og cupvinnercupen i 1998. Med Claudio Ranieri som manager vant Chelsea FA-cupen i 2000 og kom til kvartfinalen i Mesterligaen i 2002. Chelsea kvalifiserte seg også til Mesterligaen året etter.
Roman Abramovich kjøper klubben [rediger]
I juni 2003 slet klubben økonomisk og Ken Bates solgte klubben til den russiske oljemilliardæren Roman Abramovitsj for 140 millioner pund. Abramovich brukte tilsvarende ca. 800 millioner kroner på spillerkjøp og store endringer ble gjort. Da Ranieri ikke klarte å etterkomme den nye eierens krav om trofeer, ble han erstattet av portugiseren José Mourinho som året før hadde vunnet Mesterligaen og den portugisiske ligaen med Porto. Under Mourinho vant Chelsea Premier League i 2004–2005 og 2005–06 samt FA-cupen i 2007 og ligacupen i 2005 og 2007. Mourinho og Abramovitsj kom ikke overens, og Mourinho ble sparket midt i sesongen 2007–08.
Daværende sportsdirektør Avram Grant ble ansatt som ny manager. Han tok Chelsea til sin første Mesterliga-finale, som endte med tap for Manchester United. Grant ble sparket etter sesongen og erstatteren Luiz Felipe Scolari var manager fra juli 2008 til februar 2009. Guus Hiddink tok over som manager ut sesongen, og Chelsea vant FA-cupen 2009. Carlo Ancelotti ble manager for Chelsea foran 2009–10-sesongen. I Ancelottis første sesong som manager vant Chelsea «The Double», og Chelsea ble det første laget i toppdivisjonen siden 1963 til å skåre over 100 mål da de endte på 103. Ancelotti fikk sparken 22. mai 2011, etter sesongens siste kamp som endte med 1-0-tap for Everton.
Foran 2011–12-sesongen ble Andre Villas-Boas ansatt som ny manager. På grunn av hans fortid i Porto, som han ledet til ligagull, cupgull og seier i Europaligaen, ble av mange sett på som «den nye Mourinho». Villas-Boas fikk en god start som manager for Chelsea, og de kapret 22 av 30 mulige poeng på de 10 første kampene. Etter nyttår uteble derimot resultatene, og Villas-Boas ble erstattet som manager av den daværende assistent-treneren Roberto Di Matteo i mars 2012. Etter at Roberto Di Matteo kom inn som manager, snudde han det som så ut til å bli en marerittsesong til å bli en av de mest suksessrike sesongene i klubbens historie. Di Matteo tok Chelsea til sitt syvende FA cup-trofé, det fjerde i løpet av de seks siste sesongene. I tillegg tok han Chelsea til finalen i Mesterligaen, «mot alle odds», etter å ha vunnet 4-1 mot Napoli i returoppgjøret (de tapte 3-1 første kamp), og 3-2 mot Barcelona sammenlagt over to kamper. I finalen møtte de Bayern München i et innholdsrikt oppgjør. Etter full tid var resultatet 1-1, og lagene måtte dermed ut i ekstraomganger. Da det heller ikke etter ekstraomganger ble noen avgjørelse, måtte vinneren avgjøres ved straffesparkkonkurranse. Didier Drogba kunne etterhvert sette den avgjørende straffen i mål, og Chelsea vant Mesterligaen for første gang.
Roberto Di Matteo fikk sparken som manager 22.november 2012 etter en serie svake resulater. Rafael Benitez overtok som midlertidig manager samme dag.
Stamford Bridge [rediger]
Stamford Bridge 24. oktober 2009
Foto: Jason Bagley
Hjemmebanen til Chelsea er Stamford Bridge og er den eneste stadion Chelsea har hatt. Stamford Bridge ble åpnet offisielt 28. april 1877, og er den eldste stadion i Premier League. Stadion har en kapasitet på 42 055 tilskuere. Stadion har fire avdelinger; West Stand, East Stand, The Shed og Matthew Harding Stand. The Shed og Matthew Harding Stand er der de mest vokale og lojale supporterne sitter. Her har også mange supportere sesongkort.
Chelsea sin nærmeste nabo er Fulham, og er derfor Chelseas lokalrival. Likevel er det mange Chelsea-fans som ikke ser på Fulham som sine største rivaler, da Chelsea og Fulham i mange år har spilt i forskjellige divisjoner. En undersøkelse gjort av Planetfootball.com i 2004, viser at mange Chelsea-fans ser på Arsenal og Tottenham som deres største rivaler. I mindre grad er også Manchester United rivaler, grunnet flere års kniving om ligagullet og andre trofeer. Queens Park Rangers er en annen vest-London-klubb, men har ikke vært ansett som store rivaler for Chelsea gjennom tidene. 2011–12-sesongen er første gang tre vest-Londonlag er å se i Premier League samtidig.
| Trofè |
Antall |
År |
| 1. divisjon / Premier League |
4 |
1954/1955, 2004/2005, 2005/2006, 2009/2010 |
| FA-cupen |
7 |
1970, 1997, 2000, 2007, 2009, 2010, 2012 |
| Ligacupen |
4 |
1965, 1998, 2005, 2007 |
| FA Community Shield |
4 |
1955, 2000,2005, 2009 |
| 2. divisjon |
2 |
1983/1984, 1988/1989 |
| Full Members Cup |
2 |
1986, 1990 |
| FA Youth-cup |
3 |
1960, 1961, 2010 |
| Mesterligaen |
1 |
2012 |
| Cupvinnercupen |
2 |
1971, 1998 |
| UEFA Super Cup |
1 |
1998 |
| UEFA Europa League |
1 |
2012/2013 |
Chelsea FC er den eneste klubben i verden som har vunnet både Mesterligaen og UEFA Europa League iløpet av to år. De er også den eneste engelske klubben som har vunnet alle de europeiske turneringene.
- Finalist i FA-cupen: 1915, 1967, 1994, 2002
- Finalist i Ligacupen: 1972, 2008
- Finalist i Champions League: 2008
- Semifinalist i Champions League: 2004, 2005, 2007 og 2009
- Sølv i Premier League: 2003/2004, 2006/2007, 2007/2008.
- Sølv i 2. divisjon (nivå 2): 1906/1907, 1911/1912, 1929/1930, 1962/1963 og 1976/1977
Kjente tidligere spillere [rediger]
- Eier: Roman Abramovich
Chelsea F.Cs Hovedstyre [rediger]
- Styreleder: Bruce Buck
- Adm. Direktør: Ron Gourlay og Eugene Tenenbaum
- Adm. direktør: Ron Gourlay
- Finans og drift direktør: Chris Alexander
- Klubb Sekretær: David Barnard
- Direksjonssekretær: Alan Shaw
- Bruce Buck, Eugene Tenenbaum, Ron Gourlay, David Barnard, Mike Forde, Frank Arnesen
Spillerstall [rediger]
Oppdatert 22. Oktober 2012
Spillere på utlån [rediger]
Reservespillere [rediger]
- Se her for utdypende artikkel: Chelsea FC (Reserve og Akademi)
| Nr. |
|
Posisjon |
Spiller |
| 54 |
 |
K |
Sam Walker |
| 47 |
|
F |
Billy Clifford |
| 49 |
|
F |
Aziz Deen-Conteh |
| 99 |
 |
F |
Carl Magnay |
| 77 |
 |
F |
Daniel Pappoe |
| 51 |
|
F |
Rohan Ince |
| 45 |
|
F |
Nathaniel Chalobah |
|
|
| Nr. |
|
Posisjon |
Spiller |
| 50 |
 |
MB |
Aliu Djaló |
| 81 |
 |
A |
Milan Lalkovič |
| 58 |
|
A |
Adam Phillip |
|
Akademispillere [rediger]
- Fra og med 25. september 2010 Chelsea FC.. Academy Squad
| Nr. |
|
Posisjon |
Spiller |
| 82 |
|
K |
Jamal Blackman |
| 35 |
|
K |
Mitchell Beeney |
| 40 |
|
F |
Alex Davey |
| 97 |
|
F |
Todd Kane |
| 98 |
|
F |
Archange Nkumu |
| 18 |
|
F |
Ben Sampayo |
| 80 |
|
F |
Nortei Nortey |
| 32 |
|
MB |
Reece Loudon |
| 56 |
|
MB |
George Saville |
| 84 |
|
MB |
James Ashton |
| 98 |
|
MB |
John Swift |
|
|
| Nr. |
|
Posisjon |
Spiller |
| 91 |
 |
MB |
Amin Affane |
| 71 |
|
MB |
Buomesca Na Bangna |
| 61 |
|
MB |
Danny Stenning |
| 66 |
 |
MB |
Anton Rodgers |
| 77 |
|
A |
Walter Figueira |
| 88 |
|
A |
Ismail Seremba |
| 55 |
|
A |
Lewis Baker |
| 34 |
 |
A |
Adam Nditi |
| 69 |
 |
A |
Bobby Devyne |
| 42 |
 |
A |
Philipp Prosenik |
|
Eksterne lenker [rediger]
