Chelsea FC

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Chelsea
Chelsea Football Club
Chelsea
Stiftet 10. mars 1905
Kallenavn «The Pensioners» (til 1952), «The Blue Lions» og «The Blues» (mest kjente)
Hjemmebane Stamford Bridge
Kapasitet 41 837
Liga Premier League
Annet Nr. 3 i
Premier League
i 2013/14-sesongen
Administrasjon
Styreleder Bruce Buck
Adm. direktør Ron Gourlay
Hovedtrener José Mourinho
Ass. trener Boudewijn Zenden
Kit left arm chelsea1213h.png Kit body chelsea1213h.png Kit right arm chelsea1213h.png
Kit shorts.svg
Kit socks.svg
Hjemmedrakt
Kit left arm chelsea1213a.png Kit body chelsea1213a.png Kit right arm chelsea1213a.png
Kit shorts.svg
Kit socks.svg
Bortedrakt

Chelsea Football Club er en engelsk fotballklubb som spiller i Premier League. Klubben ble stiftet 10. mars i 1905 på The Rising Sun Pub (nå The Butchers Hook) av Henry Augustus Mears og broren Joseph, og ble valgt inn i The Football League det samme året. Chelsea spiller hjemmekampene sine på Stamford Bridge, som ligger i bydelen Hammersmith og Fulham sør-vest i London.

Historie[rediger | rediger kilde]

Tidlig historie[rediger | rediger kilde]

Chelsea, eller «The Blues», ble før kalt «The Pensioners» (til 1952), grunnet deres første emblem som var en pensjonist. Dette emblemet kom av de gamle britiske soldatene som ble behandlet på sykehuset i Chelsea. Siden 1953 har Chelseas emblem bestått av en blå løve. Denne løven er bakgrunnen for Chelseas uoffisielle kallenavn «The Blue Lions», som er et slags sekundært kallenavn etter «The Blues». «The Blue Lions» er mest brukt muntlig blant Chelsea-fans, men noen supportergrupper innad i Chelsea har valgt å kalle seg nettopp «The Blue Lions». Hovedsakelig blir dette kallenavnet brukt for å skille Chelsea fra andre blåfargede klubber, ettersom «The Blues» er et kallenavn som blir brukt av flere klubber, som Birmingham City, Everton, Ipswich Town og fler.

Chelseas første manager var John Robertson som var manager fra 1905-1906. I klubbens tidlige år var det lite å skryte av når det gjaldt trofeer. Det nærmeste de kom et trofé var FA-cupfinalen mot Sheffield United som de tapte.

1950- og 1960-tallet[rediger | rediger kilde]

Den tidligere Arsenal og England-spissen Ted Drake ble manager i 1952 og begynte å modernisere klubben. Han fjernet klubbens «pensioners»-klubbmerke, gjorde tiltak i junioravdelingene og satte opp gode treningsstrukturer. Drake var manager da Chelsea vant sitt første store trofé, ligagullet i 1954–55. Sesongen etter startet UEFA opp Serievinnercupen, som nå er blitt til Mesterligaen. Men The Football League og FA, som var motstandere av at engelske klubber skulle delta i europacupen, overtalte Chelsea til å trekke seg fra turneringen.

Gjennom 1960-tallet fortsatte Chelsea å jakte trofeer, men kom ofte på andre plass. Chelsea var på vei til å vinne både ligaen, FA-cupen og ligacupen i slutten av 1964–65-sesongen, der de til slutt endte opp med seier i ligacupen.

1970- og 1980-tallet[rediger | rediger kilde]

I 1970 vant Chelsea endelig FA-cupen, men først etter omkamp mot Leeds. Det var to harde kamper med mange harde taklinger, som skapte et riveliseringsforhold mellom de to klubbene. Chelsea vant sitt første europacup-trofé da de slo Real Madrid i UEFA-cupfinalen i 1971.

På slutten av 1970-tallet og begynnelsen av 1980-tallet var en turbulent tid for klubben. En ambisiøs oppgradering av Stamford Bridge var på gang, og det gikk utover den finansielle situasjonen til klubben. Stjernespillere ble solgt og Chelsea rykket ned til 2. divisjon. Chelsea hadde også problemer med hooligans, og «Chelsea Headhunters» var av de mest beryktede hooligans i England.

I 1982 ble Chelsea kjøpt opp av finansmannen Ken Bates, som kjøpte klubben for 1 pund, tilsvarende ca. 9 norske kroner (kurs per oktober 2012). De sportslige resultatene lot vente på seg og klubben var nære ved å rykke ned til 3. divisjon for første gang. I 1983 klarte manager John Neal å bygge opp et godt lag med minimuale finansielle hjelpemidler. Chelsea vant 2. divisjon i 1984–85, og rykket opp til 1. divisjon. De rykket ned igjen i 1988, for så å rykke rett opp igjen neste sesong.

1990-tallet og begynnelsen av 2000-tallet[rediger | rediger kilde]

Chelsea begynte 1990-tallet som «middelhavsfarere» i 1. divisjon og fra 1992–93-sesongen i den nye Premier League, med plasseringer fra 11 til 14.-plass. I 1994 spilte de FA-cupfinale mot Manchester United, som endte med 4–0-tap. Ruud Gullit, som i 1987 ble kåret til europas beste spiller, overtok som spillende manager i 1996. Han var en viktig person for utviklingen av klubben ved at han blant annet hentet flere store internasjonale navn til klubben. I 1997 vant de FA-cupen, før Gullit ble erstattet av publikumsfavoritten Gianluca Vialli i 1998. Med Vialli som manager vant de både ligacupen og cupvinnercupen i 1998. Med Claudio Ranieri som manager vant Chelsea FA-cupen i 2000 og kom til kvartfinalen i Mesterligaen i 2002. Chelsea kvalifiserte seg også til Mesterligaen året etter.

Roman Abramovich kjøper klubben[rediger | rediger kilde]

I juni 2003 slet klubben økonomisk og Ken Bates solgte klubben til den russiske oljemilliardæren Roman Abramovitsj for 140 millioner pund. Abramovich brukte tilsvarende ca. 800 millioner kroner på spillerkjøp og store endringer ble gjort. Da Ranieri ikke klarte å etterkomme den nye eierens krav om trofeer, ble han erstattet av portugiseren José Mourinho som året før hadde vunnet Mesterligaen og den portugisiske ligaen med Porto. Under Mourinho vant Chelsea Premier League i 2004–2005 og 2005–06 samt FA-cupen i 2007 og ligacupen i 2005 og 2007. Mourinho og Abramovitsj kom ikke overens, og de ble enige om at deres veier skulle skilles. (Gjennsidig enighet ifølge Mourinho selv). Men det er også spekulert i at Mourinho ble sparket av Abramovitsj. 2007–08.

Daværende sportsdirektør Avram Grant ble ansatt som ny manager. Han tok Chelsea til sin første Mesterliga-finale, som endte med tap for Manchester United. Grant ble sparket etter sesongen og erstatteren Luiz Felipe Scolari var manager fra juli 2008 til februar 2009. Guus Hiddink tok over som manager ut sesongen, og Chelsea vant FA-cupen 2009. Carlo Ancelotti ble manager for Chelsea foran 2009–10-sesongen. I Ancelottis første sesong som manager vant Chelsea «The Double», og Chelsea ble det første laget i toppdivisjonen siden 1963 til å skåre over 100 mål da de endte på 103. Ancelotti fikk sparken 22. mai 2011, etter sesongens siste kamp som endte med 1-0-tap for Everton.

Foran 2011–12-sesongen ble Andre Villas-Boas ansatt som ny manager. På grunn av hans fortid i Porto, som han ledet til ligagull, cupgull og seier i Europaligaen, ble av mange sett på som «den nye Mourinho». Villas-Boas fikk en god start som manager for Chelsea, og de kapret 22 av 30 mulige poeng på de 10 første kampene. Etter nyttår uteble derimot resultatene, og Villas-Boas ble erstattet som manager av den daværende assistent-treneren Roberto Di Matteo i mars 2012. Etter at Roberto Di Matteo kom inn som manager, snudde han det som så ut til å bli en marerittsesong til å bli en av de mest suksessrike sesongene i klubbens historie. Di Matteo tok Chelsea til sitt syvende FA cup-trofé, det fjerde i løpet av de seks siste sesongene. I tillegg tok han Chelsea til finalen i Mesterligaen, «mot alle odds», etter å ha vunnet 4-1 mot Napoli i returoppgjøret (de tapte 3-1 første kamp), og 3-2 mot Barcelona sammenlagt over to kamper. I finalen møtte de Bayern München i et innholdsrikt oppgjør. Etter full tid var resultatet 1-1, og lagene måtte dermed ut i ekstraomganger. Da det heller ikke etter ekstraomganger ble noen avgjørelse, måtte vinneren avgjøres ved straffesparkkonkurranse. Didier Drogba kunne etterhvert sette den avgjørende straffen i mål, og Chelsea vant Mesterligaen for første gang.

Roberto Di Matteo fikk sparken som manager 22.november 2012 etter en serie svake resulater. Rafael Benitez overtok som midlertidig manager samme dag, og signerte kontrakt frem til sommeren, men Roman fikk masse kritikk for dette. Supporterne ville ikke ha Benitez, men Chelsea vant Europaligaen mot Benfica SL (2-1). Målene ble scoret av Fernando Torres og Branislav Ivanović. Sist nevnte scoret i overtid av 90 minutt. Etter at kontrakten til Benitez gikk ut, ble José Mourinho ansatt som manager igjen. Dette var nesten alle supporterne fornøyd med.

Stamford Bridge[rediger | rediger kilde]

Stamford Bridge 24. oktober 2009

Hjemmebanen til Chelsea er Stamford Bridge og er den eneste stadion Chelsea har hatt. Stamford Bridge ble åpnet offisielt 28. april 1877, og er den eldste stadion i Premier League. Stadion har en kapasitet på 42 055 tilskuere. Stadion har fire avdelinger; West Stand, East Stand, The Shed og Matthew Harding Stand. The Shed og Matthew Harding Stand er der de mest vokale og lojale supporterne sitter. Her har også mange supportere sesongkort.

Rivaler[rediger | rediger kilde]

Chelsea sin nærmeste nabo er Fulham, og er derfor Chelseas lokalrival. Likevel er det mange Chelsea-fans som ikke ser på Fulham som sine største rivaler, da Chelsea og Fulham i mange år har spilt i forskjellige divisjoner. En undersøkelse gjort av Planetfootball.com i 2004, viser at mange Chelsea-fans ser på Arsenal og Tottenham som deres største rivaler. I mindre grad er også Manchester United rivaler, grunnet flere års kniving om ligagullet og andre trofeer. Queens Park Rangers er en annen vest-London-klubb, men har ikke vært ansett som store rivaler for Chelsea gjennom tidene. 2011–12-sesongen er første gang tre vest-Londonlag er å se i Premier League samtidig.

Meritter[rediger | rediger kilde]

Trofè Antall År
1. divisjon / Premier League 4 1954/1955, 2004/2005, 2005/2006, 2009/2010
FA-cupen 7 1970, 1997, 2000, 2007, 2009, 2010, 2012
Ligacupen 4 1965, 1998, 2005, 2007
FA Community Shield 4 1955, 2000,2005, 2009
2. divisjon 2 1983/1984, 1988/1989
Full Members Cup 2 1986, 1990
FA Youth-cup 3 1960, 1961, 2010
Mesterligaen 1 2012
Cupvinnercupen 2 1971, 1998
UEFA Super Cup 1 1998
UEFA Europa League 1 2012/2013

Chelsea FC er den eneste klubben i verden som har vunnet både Mesterligaen og UEFA Europa League iløpet av to år. De er også den eneste engelske klubben som har vunnet alle de europeiske turneringene.

Wall of Fame[rediger | rediger kilde]

     

Managere[rediger | rediger kilde]

Nåværende manager José Mourinho
Manager Periode Manager Periode Manager Periode
John Tait Robertson (1905–1907) Geoff Hurst (1979–1981) Avram Grant (2007–2008)
David Calderhead (1907–1933) John Neal (1981–1985) Luiz Felipe Scolari (2008–2009)
Leslie Knighton (1933–1939) John Hollins (1985–1988) Guus Hiddink (2009)
Billy Birrell (1939–1952) Bobby Campbell (1988–1991) Carlo Ancelotti (2009–2011)
Ted Drake (1952–1961) Ian Porterfield (1991–1993) André Villas-Boas (2011–2012)
Tommy Docherty (1962–1967) David Webb (1993) Roberto Di Matteo (2012)
Dave Sexton (1967–1974) Glenn Hoddle (1993–1996) Rafael Benítez (2012–2013)
Ron Suart (1974–1975) Ruud Gullit (1996–1998) José Mourinho (2013–)
Eddie McCreadie (1975–1977) Gianluca Vialli (1998–2000)
Ken Shellito (1977–1978) Claudio Ranieri (2000–2004)
Danny Blanchflower (1978–1979) José Mourinho (2004–2007)

Klubbstyre[rediger | rediger kilde]

Chelsea FCs[rediger | rediger kilde]

Eier: Roman Abramovich

Chelsea F.Cs Hovedstyre[rediger | rediger kilde]

Styreleder: Bruce Buck
Adm. Direktør: Ron Gourlay og Eugene Tenenbaum
Adm. direktør: Ron Gourlay
Finans og drift direktør: Chris Alexander
Klubb Sekretær: David Barnard
Direksjonssekretær: Alan Shaw
Bruce Buck, Eugene Tenenbaum, Ron Gourlay, David Barnard, Mike Forde, Frank Arnesen

Spillerstall[rediger | rediger kilde]

Nummer Spiller Nasjonalitet Alder I klubben fra Forrige klubb Merknad

Målvakt

1 Petr Čech Tsjekkia 32 2004 Rennes
13 Thibaut Courtois Belgia 22 2011 Genk
23 Mark Schwarzer Australia 42 2013 Fulham
46 Jamal Blackman England 20 2009 Egen Stall

Forsvar

2 Branislav Ivanović Serbia 30 2008 Lokomotiv Moskva
3 Filipe Luís Brasil 29 2014 Atlético Madrid
5 Kurt Zouma Frankrike 19 2014 Saint-Étienne
6 Nathan Aké Nederland 19 2012 Egen Stall
24 Gary Cahill England 28 2012 Bolton Wanderers
26 John Terry England 33 1998 Egen stall Kaptein
28 César Azpilicueta Spania 25 2012 Marseille
33 Tomáš Kalas Tsjekkia 21 2011 Sigma Olomouc

Midtbane

4 Cesc Fàbregas Spania 27 2014 Barcelona
7 Ramires Brasil 27 2010 SL Benfica
8 Oscar Brasil 23 2012 São Paulo
10 Eden Hazard Belgia 23 2012 Lille
12 John Obi Mikel Nigeria 27 2006 Lyn
14 André Schürrle Tyskland 23 2013 Bayer Leverkusen
21 Nemanja Matic Serbia 26 2005 SL Benfica

Angrep

18 Loïc Rémy Frankrike 27 2014 Queens Park Rangers
11 Didier Drogba Elfenbenskysten 36 2014 Galatasaray
17 Mohamed Salah Egypt 22 2014 Basel
19 Diego Costa Spania 26 2014 Atlético Madrid

Reservespillere[rediger | rediger kilde]

Se her for utdypende artikkel: Chelsea FC (Reserve og Akademi)
Nr. Posisjon Spiller
54 England K Sam Walker
47 England F Billy Clifford
49 England F Aziz Deen-Conteh
99 Nord-Irland F Carl Magnay
77 Ghana F Daniel Pappoe
51 England F Rohan Ince
45 England F Nathaniel Chalobah
Nr. Posisjon Spiller
50 Portugal MB Aliu Djaló
81 Slovakia A Milan Lalkovič
58 England A Adam Phillip

Akademispillere[rediger | rediger kilde]

Fra og med 25. september 2010 Chelsea FC.. Academy Squad
Nr. Posisjon Spiller
82 England K Jamal Blackman
35 England K Mitchell Beeney
40 England F Alex Davey
97 England F Todd Kane
98 England F Archange Nkumu
18 England F Ben Sampayo
80 Ghana F Nortei Nortey
32 England MB Reece Loudon
56 England MB George Saville
84 England MB James Ashton
98 England MB John Swift
Nr. Posisjon Spiller
91 Sverige MB Amin Affane
71 Portugal MB Buomesca Na Bangna
61 England MB Danny Stenning
66 Irland MB Anton Rodgers
77 England A Walter Figueira
88 England A Ismail Seremba
55 England A Lewis Baker
34 Tanzania A Adam Nditi
69 Kenya A Bobby Devyne
42 Østerrike A Philipp Prosenik

Meritter[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Chelsea F.C. – bilder, video eller lyd