Kaliningrad oblast

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kaliningrad oblast
Калининградская область / Kaliningradskaja oblast

Flagg

Våpen

Kart over Kaliningrad oblast

Land Russland Russland
Distrikt Nordvestlige
Status Oblast
Adm. senter Kaliningrad
Guvernør Nikolaj Tsjukanov
Tidssone UTC2
Areal
 – Totalt:
rangert som nr. 73
15100 km²
Befolkning
 – Totalt:
rangert som nr. 56
941 873
Bef.tetthet 62,38 innb./km²

Kaliningrad oblast (russisk: Kaliningradskaja oblast) er et lite russisk administrativt distrikt som omfatter de nordlige delene av den gamle tyske provinsen Østpreussen, fra Østersjøen opp til Litauen, som ble okkupert av Sovjetunionen etter Andre verdenskrig. Hovedbyen som distriktet består av bærer også navnet Kaliningrad, siden 1946, etter den tidligere presidenten i Sovjetunionen Mikhail Kalinin, og er identisk med det tidligere Königsberg, som ble ødelagt under krigen.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Angrapa-elven i Kaliningrad oblast
Kart over Kaliningrad oblast

Kaliningrad oblast er en eksklave uten landveisforbindelse til det egentlige Russland, og er fra 2004 omgitt av EU-land og NATO-landene Polen og Litauen samt mot Østersjøen.

Den største elven er Pregolja (russisk: Преголя, tysk: Pregel, litauisk: Prieglius). Den starter ved elveosene av elvene Instrutsj og Angrapa og renner gjennom Kaliningrad og inn i Østersjøen gjennom Wisłalagunen. Under navnet Pregolja er den 123 km, og regnet sammen med Angrapa er den 292 km.

Interessante geografiske områder:

Økonomi[rediger | rediger kilde]

Isolasjonen av området fra det øvrige Russland ble tydeligere etter at begge de to nabolandene Polen og Litauen ble medlemmer av både NATO og Schengen, noe som medfører at Kaliningrad oblast også er fullstendig omgitt av disse organisasjonene. For å motvirke isolasjonen, ble området i 1994 erklært som såkalt «Spesiell økonomisk sone», med lavere skatter på det økonomiske livet. Dette har medført et økonomisk oppsving i området.

Kaliningrad oblasts økonomi er også preget av faktorer som isfrie havner, verdens største rav-forekomster og nærheten til de europeiske landene. Regionen har etter Sovjetunionens oppløsning utviklet turistindustrien og turistfasilitetene, særlig knyttet til Den kuriske bunkten..[1]

Det har blitt åpnet en stor flyterminal og Europakommisjonen gir støtte til forretningsutvikling under dets spesialprogram for området. Det har derfor blitt utviklet en økt handel med EU-landene og en økende økonomisk vekst og industriproduksjon.[2]

Viktige næringsveier er industriproduksjon, blant annet av anleggsutstyr og anleggs-kjøretøyer, utvinning av rav, fiske, særlig med utgangspunkt i de tradisjonelle fiskehavnene i Pionerskij (tidligere Neukuhren), men også fra Svetlyj (tidligere Zimmerbude) og Rybachij (tidligere Rossitten)

Demografi[rediger | rediger kilde]

Befolkning[rediger | rediger kilde]

Befolkningsår Innbyggere
2000 1 100 000
2002 955 000
2004 940 000
2010 941 873

Etnisk fordeling[rediger | rediger kilde]

Folketelling[3] 1959 1970 1979 1989 2002 2010
Russere 473 861 (77,6 %) 564 469 (77,1 %) 632 717 (78,3 %) 683 563 (78,5 %) 786 885 (82,4 %) 772 534 (86,4 %)
Ukrainere 35 717 (5,8 %) 48 044 (6,6 %) 54 656 (6,8 %) 62 750 (7,2 %) 47 229 (4,9 %) 32 771 (3,7 %)
Hviterussere 57 178 (9,4 %) 68 808 (9,4 %) 72 465 (9,0 %) 73 926 (8,5 %) 50 748 (5,3 %) 32 497 (3,6 %)
Litauere 21 262 (3,5 %) 23 376 (3,2 %) 19 647 (2,4 %) 18 116 (2,1 %) 13 937 (1,5 %) 9 769 (1,1 %)

Byer og byområder[rediger | rediger kilde]

Dagens navn Tidl. tysk navn Russisk navn Innbyggere
1. januar 2006
Kaliningrad Königsberg Калининград 423 651
Sovetsk Tilsit Советск 43 048
Tsjernjakhovsk Insterburg Черняховск 41 680
Baltijsk Pillau Балтийск 33 255
Gusev Gumbinnen Гусев 28 051
Svetlyj Zimmerbude Светлый 21 805
Gvardejsk Tapiau Гвардейск 13 552
Neman Ragnit Неман 12 320
Zelenogradsk Cranz Зеленоградск 12 266
Pionerskij Neukuhren Пионерский 11 761
Gurjevsk Neuhausen Гурьевск 11 132
Svetlogorsk Rauschen Светлогорск 10 918
Polessk Labiau Полесск 7 570
Mamonovo Heiligenbeil Мамоново 7 500
Bagrationovsk Preußisch Eylau Багратионовск 6 773
Oziorsk Darkehmen Озёрск 5 357
Jantarnij Palmnicken Янтарный 5 346
Slavsk Heinrichswalde Славск 4 979
Nesterov Stallupönen Нестеров 4 889
Pravdinsk Friedland Правдинск 4 439
Ladusjkin Ludwigsort Ладушкин 3 802
Krasnoznamensk Lasdehnen Краснознаменск 3 518
Schelesnodoroschny Gerdauen Железнодорожный 2 857
Primorsk Fischhausen Приморск 2 118

Historie[rediger | rediger kilde]

Del av Øst-Preussen[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Øst-Preussen

Området som Kaliningrad oblast er en del av, ble i middelalderen befolket av stammer tilhørende Gammelprøysserne i den vestlige delen og av Litauere i de østlige. Den tyske orden erobret områdene og etablerte en ordensstat. På restene av en tidligere prøyssisk bosetning etablerte de i 1255 Königsberg, oppkalt etter kong Ottokar II av Böhmen, som kom til området med baltiske eller nordiske korsfarere. Området ble deretter befolket av tyskere og polakker, og den gammelprøyssiske befolkningen ble assimilert. De litauiske områdene ble kjent som Lillelitauen.

Da Albrecht av Preussen sekulariserte den prøyssiske delen av Den tyske orden i 1525, og satte seg selv til hersker over det nye Hertugdømmet Preussen, ble også deler av dette området en del av det nye hertugdømmet. De polske lenene ble gjennom arv en del av Markgrevskapet Brandenburg. Preussen kom i 1618 i personalunion med Brandenburg under kurfyrstene Hohenzollern, som i 1701 utropte kurfystedømmet Brandenburg og hertugdømmet Preussen som kongeriket Preussen. I 1773 ble området reorganisert og den prøyssiske provinsen Øst-Preussen ble etablert.

Som Kaliningrad oblast[rediger | rediger kilde]

Kjente personer fra området[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Category:Kaliningrad Oblast – bilder, video eller lyd