Sør-Asia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Mørk grønn:Sør-Asia
Alt grønt: Sørlige Asia, en FN-administrativ region.

Sør-Asia er en region i Asia som består av statene India, Pakistan, Bangladesh, Sri Lanka, Bhutan, Nepal og Maldivene. Den dekker 4 480 000 km², eller 10 % av Asias areal. Deler av Afghanistan regnes noen ganger med til regionen. Området kalles også det Indiske Subkontinent fordi det befinner seg på sin egen kontinentalplate adskilt fra resten av Asia.

Den sørlige delen av Sør-Asia utgjør en stor halvøy i Indiahavet, mens den nordlige delen er adskilt fra de kalde områdene i Kina og Mongolia av fjellkjeden Himalaya, som også fungerer som en geografisk og kulturell barriere mellom Sør-Asia og det øvrige Asia.

Regionen er en av verdens tettest befolkede, med 1,35 mrd innbyggere. Det er 1/3 av alle asiater, og 1/5 av jordens befolkning. Befolkningstettheten er ca. 305 innbyggere/km², mer enn sju ganger tettere enn gjennomsnittet på jorda.

Området har en lang historie. I oldtiden utviklet det seg sivilisasjoner i Indusdalen. Området hadde sin storhetstid før det 17. århundre, da stormogulenes imperium hersket mot nord. Senere førte europeisk kolonialisme til en ny erobring av området, først fra Portugal og Holland, og senere fra England og i mindre grad Frankrike. Det meste av regionen ble uavhengig fra Europa i 1940-årene.