Andreasordenen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ordenstegn for Andreasordenen som russisk statsorden.
Andreasordenens ordenstegn fra keisertiden

Andreasordenen også kalt Sankt Andreasordenen (russisk: Орден Святого апостола Андрея Первозванного) er en russisk orden. Den ble innstiftet i 1699 av Peter den store og fikk en klasse, ridder. Ordenen er oppkalt etter sankt Andreas, Russlands vernehelgen. Andreasordenen var keiserriket Russlands fornemste orden. Etter revolusjonen i 1917 ble den opphevet. Tildeling fortsatte innen Huset Romanov. Andreasordenen ble 1. juli 1998 gjenopprettet som russisk statsorden. Den tildeles i dag både som en dynastisk orden og statsorden. Som offisiell statsorden tildeles Andreasordenen russiske statsborgere for fremragende fortjenester. Den tildeles også andre lands statsoverhoder og regjeringssjefer. Andreasordenen er Den russiske føderasjons fornemste orden.

Opprinnelse og utvikling[rediger | rediger kilde]

Ordenstegn for Andreasordenen fra keisertiden.

Keiser Peter I innstiftet Andreasordenen etter å ha tilbrakt årene 1697 til 1698 i Vest-Europa. Inspirasjonen kan ha kommet fra den skotske Tistelordenen. Begge ordener har apostelen Andreas som vernehelgener og avbilder helgenen i ordensinsigniene. Liksom fornemme ridderordener i Europa fikk Andreasordenen en klasse med et ordenstegn i form av et kjede. Som særlig begunstigelse kunne ordenen tildeles med diamanter. For militær fortjeneste ble ordenen også tildelt med sverd. «For tro og lojalitet» ble ordenens motto. Først i 1797 fikk Andreasordenen statutter og et eget kanselli. Fra samme år ble riddere av Andreasordenen også utnevnt til riddere av Aleksander Nevskij-ordenen og til 1. klasse av Sankta Annas orden. Fra 1831 ble riddere også utnevnt til 1. klasse av Den hvite ørns orden og fra 1865 til 1. klasse av Sankt Stanislaus-ordenen.

Andreasordenen ble avbildet i keiserriket Russlands riksvåpen og i våpnene for medlemmer av den russiske keiserfamilien. Mottakere av ordenen hadde rett til å benytte insigniene i sine heraldiske våpen.

Andreasordenen ble avskaffet som offisiell russisk orden etter revolusjonen i 1917. Innen Huset Romanov fortsatte tildeling av ordenen, en praksis som fortsetter etter at Russland i 1998 gjenopptok Andreasordenen som offisiell russisk utmerkelse.

Den russiske føderasjons ordensvesen ble nyordnet ved president Dmitrij Medvedevs dekret av 7. september 2010.[1] Andreasordenen rangerer fra 2010 som nummer som nummer en av 15 ordener i Russlands ordensvesen. Tildeling av Andreasordenen som offisiell russisk orden skjer ved Russlands president. Ordenen administreres av Presidentens personal- og dekorasjonsdirektorat.

Insignier[rediger | rediger kilde]

Valerij Shumakov bærer Andreasordenens kjede og ordensstjerne. President Putin til venstre.

Ordenstegnet for Andreasordenen består av en dobbelthodet ørn, det keiserlige våpenet, som er belagt med den korsfestede Andreas. Ordensbåndet var lyst blått. I keisertiden hørte det en ordensdrakt til ordenen. Denne besto av en kappe i grønn fløyel med hvite detaljer, båret over en hvit tunika. Ordenstjernen var brodert på kappens venstre skulder. Til ordensdrakten hørte også en svart hatt med blått andreaskors.

De moderne insigniene for Andreasordenen som russisk statsorden viser sankt Andreas på blåemaljert kors, satt på en dobbelhodet ørn i gull. Ørnen er utformet som Russlands riksvåpen. Ordenstegnet er opphengt i et kjede der leddene består av Russlands riksvåpen, stjerner besatt med andreaskors og en medaljong med Peter Is monogram. Ordensstjernen er i sølv og har åtte tagger. Midtmedaljongen er av rød emalje og har Russlands riksvåpen som motiv. Ordensbåndet er blått.

Tildeling[rediger | rediger kilde]

Andreasordenen ble tildelt medlemmer av den keiserlige familie, andre fyrstelige og adelige for lojal og nyttig sivil eller militær tjeneste. Kravet om adelig status ble gradvis forlatt slik at ordenen også kunne tildeles ikke-adelige for fremragende fortjenester av Russland. Andreasordenen ble også tildelt fremmede lands kongelige, statsledere og andre som hadde utvist fremragende fortjenester. Inntil 1917 ble Andreasordenen tildelt 1224 personer. Av disse var bare 12 med sverd. Bare 157 av tildelingene var med ordenstegnet i diamanter.

Siden 1998 er Andreasordenen tildelt 14 personer. Blant disse er Mikhail Kalasjnikov, Aleksandr Solzjenitsyn og patriark Aleksij II. Aserbajdsjans president Heydər Əliyev og Kasakhstans president Nursultan Nazarbajev er utenlandske mottagere av ordenen.

Norske innehavere[rediger | rediger kilde]

Kong Haakon var innehaver av Andreasordenen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Указ Президента Российской Федерации от 7 сентября 2010 г. N 1099 "О мерах по совершенствованию государственной наградной системы Российской Федерации", presidentdekret av 7. september 2010 om Den russiske føderasjons system av statlige utmerkelser, fra Российская газета, Russlands lovtidend/lysningsblad, utgitt 15. september 2010.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Michael Medvedev: «The Imperial Order of Saint Andrew the First-Called» i Guy Stair Sainty og Rafal Heydel-Mankoo: World Orders of Knighthood and Merit, andre bind, Buckingham: Burke's Peerage, 2006, s. 341–353.
  • Michael Medvedev: «Russia» i Guy Stair Sainty og Rafal Heydel-Mankoo: World Orders of Knighthood and Merit, andre bind, Buckingham: Burke's Peerage, 2006, s. 1522.
  • Ulla Tillander-Godenheim: The Russian Imperial Award System, 1894-1917, Helsingfors: Vammalan Kirjapaino, 2005.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]