Niger

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 17°18′31″N 9°18′59″Ø

République du Niger
Republikken Niger

Flagg

Våpen

Flagg Riksvåpen
Nasjonalt motto:
Fraternité, Travail, Progrès
(Brorskap, arbeid og fremskritt)

Kart over République du Niger

Innbyggernavn Nigerer, nigersk
Hovedstad Niamey
Tidssone UTC+1
Areal
 – Totalt:
 – Vann:
Rangert som nr. 22
1 267 000[a] km²
0,02 %
Befolkning
 – Totalt:
Rangert som nr. 62
15 878 271[b]
Bef.tetthet 12,53 innb./km²
HDI 0,295 (rangert som nr. 167)
Styreform Republikk
President Mahamadou Issoufou
Offisielt språk Fransk1
Uavhengighet fra Frankrike
3. august 1960
Valuta Vestafrikansk CFA-franc (XOF)
Nasjonaldag 18. desember
Nasjonalsang «La Nigerienne»
ISO 3166-kode NE
Toppnivådomene .ne
Kart over Republikken Niger
Kart over Republikken Niger

1Hausa, Djerma, Tamajaq er også utbredte språk, men har ikke offisiell status.
a^ CIA World Factbook (15. juli 2008)
b^ CIA World Factbook (est. juli 2010)

Niger er et land vest i Afrika, nord for Nigeria og Benin, øst for Mali og Burkina Faso, sør for Algerie og Libya og vest for Tsjad. Dette landet må ikke forveksles med Nigeria. Landet er navngitt etter elven Niger. Hovedstaden er Niamey. Landet er et av verdens fattigste land i henhold til HDI (Indeks for menneskelig utvikling), for øyeblikket på plass 167 av 169 land. Det har bare 0,261, mot Norges 0,963. Det meste av befolkningen bor helt sør i landet ved den nevnte elva Niger. Landet var tidligere en del av Fransk Vest-Afrika, og ble selvstendig i 1958. David Livingstone var en av de første europeerne som seilte opp elva Niger. Niger har vært utsatt for tørkeperioder helt siden slutten av 1960-tallet. Landets hovedsakelig muslimske befolkningen på rundt 15 millioner mennesker er stort sett sammenklemt i sør og vest av landet. Forventet levealder for menn er 42,9 år, for kvinner er det 46,1 år.

Klima[rediger | rediger kilde]

De nordlige områdene i Niger strekker seg inn i Saharaørkenen, mens de sørlige områdene er en del av savannelandskapet Sahel, som får regntid mellom mai og september. Regnmengdene kan derimot variere en god del fra år til år. De nordlige områdene får derimot svært lite nedbør. Niamey, som ligger helt sør i landet har en årlig gjennomsnittsnedbør på 554 mm.

Økonomi[rediger | rediger kilde]

Storparten av Nigers befolkning arbeider i jordbruket, til tross for at bare en liten del av jorden er fruktbar. Før tørkeperiodene på 1980-tallet var Niger praktisk talt selvforsynt med mat. De viktigste avlingene er ulike kornslag og ris. Peanøtter, bomull og storfe blir eksportert. De viktigste industriproduktene er landbruksprodukter, tekstiler og kjemikalier. Det produseres elektrisk kraft, men drivstoff må importeres. Niger har store forekomster av uranmalm, som eksporteres, men økonomien ble mer ustabil etter 1980, da prisene på uran sank på verdensmarkedet. Det er nå bygd veier gjennom ørkenen og frem til gruvene, og landet har et omfattende rutenett for innenlandsfly.

Økonomiske nøkkeltall Verdi  % av BNP År, kilde
BNP 3,5 mrd US$ 2006, Verdensbanken
BNP (vekst) (Verdensbanken) 4,50 % 2005, UNDP
Industriproduksjon 3,9 % 2006, UN Statistics
Konsumpriser 0,0 % 2006, UN Statistics
Handelsbalanse - 0,32 mrd US$ - 9,0 % 2005, UNDP
Betalingsbalanse - 0,23 mrd US$ - 6,0 % 2005, UNDP
Utviklingshjelp 0,52 mrd US$ 2005, UNDP
BNP per innb 232 US$ 2005, UNDP

Historie[rediger | rediger kilde]

Selv om det meste av det som i dag er Niger har blitt underordnet det barske og ugjestmilde Sahara de siste to tusen årene, besto den nordlige delen av landet stort sett av fruktbare sletter inntil for 5000 år siden. pastoralistere og jordbruksfolk har etterlatt seg malerier av rikt dyreliv, domestiserte tamdyr, vogner, og en kompleks kultur som har sin opprinnelse tilbake til 10 000 f.Kr. Flere tidligere nordlige landsbyer og arkeologiske steder fra den neolittiske grønne Sahara-perioden fra rundt 7 500-7 000 til 3 500-3000 f.Kr.[1]

De første folkeslagene som slo seg ned i Niger var fulani-og tuaregno-nomader fra nord, og hausaer fra øst. Dette er også i dag de største etniske gruppene. Mot slutten av 1800-tallet tok Frankrike gradvis over kontrollen av landet. Niger ble i 1922 en del av Fransk vest-Afrika, og i 1946 ble området et fransk oversjøisk territorium.

Etter frigjøringen i 1960 bestemte den første presidenten Hamani Diori for å opprettholde de økonomiske forbindelsene med Frankrike. I 1974 gjennomførte oberst Seyni Kountche et kupp, og innførte militærdiktatur. Han døde i 1987, etter en serie kuppforsøk utført av kolleger innen hæren. Han ble etterfulgt av den mer moderate og populære general Ali Seybou. Nigers republikanske grunnlov ble avskaffet i 1974, og all politisk virksomhet ble forbudt. I 1988 ble det satt i gang arbeid mot å innføre en ny grunnlov basert på et ettpartisystem, og i 1989 ble sivilt styre gjeninnført. I 1992 ble det kunngjort at et flerpartisystem skulle innføres, som en reaksjon på urolighetene i landet. I 1993 ble det første demokratiske presidentvalget i landets historie gjennomført.

I 1999 ble Tandja Mamadou valgt til president, og i 2004 ble han gjenvalgt. I august 2009 oppløste han nasjonalforsamlingen og innførte endringer i grunnloven slik at han kunne sitte mer enn to perioder. Dette var tidligere erklært grunnlovsstridig av høyesterett, noe som resulterte i at presidenten oppløste høyesterett. Noen dager senere ble nye medlemmer til høyesterett utnevnt.[2] Protester og uroligheter fulgte, og forhandlinger mellom opposisjonen og regjeringen brøt sammen 14. februar 2010. Fire dager senere ble det meldt om skyting i hovedstaden Niamey, og landets grenser ble stengt. Militære ledere kunngjorde at presidenten og regjeringen var tatt til fange, og at unntakstilstand og et nattlig portforbud var innført.[3] En militærjunta under ledelse av Salou Djibo tok makten. Etter frie valg i 2011 overtok Mahamadou Issoufou presidentmakten.[4]

Naturforhold[rediger | rediger kilde]

Et tradisjonelt hjem i Zinder.

Ørkenområdene i Sahara dekker to tredjedeler av Niger. Klimaet er varmt og for det meste tørt, men det varierer mye, både etter årstid og landsdel. Hele den nordlige delen av landet består av et tørt høylandsområde, som er en del av en fjellkjede som strekker seg fra Algerie til Tsjad. Mot øst ligger ørkenen, men sanddyner og enorme områder av stein. Bare i sørvest, der elva Niger krysser landet, finnes det fruktbar jord, som oversvømmes i den korte regntiden.

Niger har et rikt planteliv, med mange slags trær, samt daddelpalmer i utkanten av ørkenen. Av ville dyr finnes det antiloper, løver, bøfler og et fåtall elefanter. Det finnes også noen få giraffer som er vest-Afrikas siste flokk. Langs elva Niger finnes det krokodiller og flodhester. Mange arter er imidlertid truet, men det blir gjort svært lite for å verne plante-og dyrelivet i landet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gwin, Peter (September 2008): «Lost Tribes of the Green Sahara», National Geographic
  2. ^ «Niger anger at court appointment», BBC News, publisert 3. juli 2009. Besøkt 19. februar 2010
  3. ^ «Military coup ousts Niger president», BBC News, publisert 19. februar 2010. Besøkt 19. februar 2010
  4. ^ «Niger election: Opposition's Mahamadou Issoufou wins», BBC News, 14. mars 2011.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]