Den russiske borgerkrigen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Den russiske borgerkrigen ble utkjempet i perioden 1917-1922 mellom kommunistene (de røde) som hadde grepet makten i Russland gjennom Oktoberrevolusjonen i 1917, og deres motstandere (den hvite armé). Selv om de hvite fikk støtte fra utenlandske makter, endte krigen med seier for de røde, noe som la grunnlag for dannelsen av Sovjetunionen i 1922.

[rediger] De røde

De røde var de kommunistiske sentralstyrte militærstyrkene ledet av Vladimir Lenin. I løpet av Den russiske borgerkrigen utkjempet de mange slag mot De hvite, som i stor grad bestod av sosialdemokrater og tilhengere av det tidligere tsar-veldet. De røde kom seirende ut av borgerkrigen i 1922 og etablerte samme året Sovjetunionen, som skulle bestå helt til sin oppløsning i 1991.

[rediger] De hvite

De hvite hadde i motsetning til de røde ingen sentral ledelse, noe som gjorde dem militært sett svakere. Grunnen til dette var at det eneste de hvite hadde til felles var at de var anti-bolsjeviker, der alt fra sosialdemokrater, til gamle tsar-støttere, til igjen ikke-russiske nasjonalister som ønsket løsrivelse fra Russland gikk inn under. De hvite sloss også internt.

Denne Russland- og militærhistorierelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Om du vet mer om temaet kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
En stubbmerking uten oppgitt grunn kan fjernes ved behov.