Den russiske borgerkrigen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Den russiske borgerkrigen ble utkjempet i perioden 19171922 mellom kommunistene (de røde) som hadde grepet makten i Russland gjennom oktoberrevolusjonen i 1917, og deres motstandere (den hvite armé). Selv om de hvite fikk støtte fra utenlandske makter, endte krigen med seier for de røde, noe som la grunnlag for dannelsen av Sovjetunionen i 1922.

De røde[rediger | rediger kilde]

De røde var de kommunistiske sentralstyrte militærstyrkene ledet av Vladimir Lenin. I løpet av den russiske borgerkrigen utkjempet de mange slag mot de hvite, som i stor grad bestod av sosialdemokrater og tilhengere av det tidligere tsarveldet. De røde kom seirende ut av borgerkrigen i 1922 og etablerte samme året Sovjetunionen, som skulle bestå helt til sin oppløsning i 1991.

De hvite[rediger | rediger kilde]

De hvite hadde i motsetning til de røde ingen sentral ledelse, noe som gjorde dem militært sett svakere. Grunnen til dette var at det eneste de hvite hadde til felles var at de var anti-bolsjeviker, der det fantes alt fra sosialdemokrater til gamle tsartilhengere og ikke-russiske nasjonalister som ønsket løsrivelse fra Russland. De hvite sloss også innbyrdes.

Tre perioder[rediger | rediger kilde]

Første periode[rediger | rediger kilde]

Første periode' av borgerkrigen varte fra revolusjonen fram til våpenstillstanden. Konflikten ble innledet med at mange grupper og partier allerede fra først av ikke anerkjente de nye regjeringen og det oppstod lokale maktsentra - for eksempel tok general Aleksej Kaledin statsmakten i kosakkenes områder rundt Don. Freden i Brest-Litovsk førte til at den vestlige alliansen invaderte Russland, og at militærmakt ble satt inn mot bolsjevikregjeringen.

Mesteparten av stridighetene under den første perioden var sporadiske kamper, og involverte da bare mindre grupper, noe som innebar mange easake skiftet av krigsskueplass og strategi. Blant antagonistene var tsjekkerne, kjent som den tsjekkiske legion eller de hvite tsjekkere (Белочехи, Belotjechi), polakker og de probolsjevikiske lettiske skyttere.

Lenin ble overrasket av krigsutbruddet og undervurderte til å begynne med sine motstanderes bredde og styrke.

Rød - Grenser, 1921
Oransje - Bolsjeviksk kontroll, november 1918
Blå - De hvite styrkenes maksimale framsteg

Andre periode[rediger | rediger kilde]

Andre periode av krigen var dens nøkkeltidspunkt, og varte fra januar til november 1919. Til å begynne med avanserte de hvite arméene fra sør (under Denikin), fra øst (under Koltsjak) og fra nordvest (under Judenitj), og hadde fremgang. De klarte å trenge den røde armé på alle fronter. Lev Trotskij reformerte sån den rødr armé, som presset tilbake Koltsjaks styrker i juni, og Denikins og Judenisjs i oktober. Stridsstyrken hos de hvite arméene var nesten helt tapt i midten av november. Hva som også spilte de røde i hendene, var at de hvite styrkenes ledere ikke var helt seg imellom om hvordan krigen skulle føres eller hvilke mål krigen hadde.

Tredje periode[rediger | rediger kilde]

Den siste perioden av krigen var beleiringen av de siste hvite troppene i Krim. Wrangel hadde samlet restene av Denikins arméer og de hadde befestet seg på Krim. De holdt disse stillinger til den røde armé kom tilbake fra Polen, der de hadde utkjempet den polsk-sovjetiske krig fra 1919 eller tidligere. Da den røde armés fulle styrke ble rettet mot de hvite ble de snart overveldende, og de siste troppene ble evakuert til Konstantinopel i november 1920.

Kommunistene sto således til slutt igjen som seierherrer i Russland, men selv om de foruten det egentlige Russland og Sibir også klarte å vinne tilbake kontrollen over såvel Sentralasia, Ukraina og Transkaukasus, ble de nøst til å akseptere at Russlands grenser var blitt skjøvet tilbake sammenlignet med tsarens velde: Finland, Estland, Latvia, Litauen og Polen var blitt selvstendige og Romania hadde vunnet en del tidligere russisk territorium. Den nye sovjetstaten sto også lenge isolert i den internasjonale politikk.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Orlando Figes: Die Tragödie eines Volkes. Berlin-Verlag, Berlin 1998, ISBN 3-8270-0243-5
  • Manfred Hildermeier: Russische Revolution. Fischer Taschenbuch Verlag, Frankfurt 2004, ISBN 3-596-15352-2
  • Nikolaus Katzer: Die Weiße Bewegung in Rußland. Böhlau Verlag, Köln 1999, ISBN 3-412-11698-X
  • Evan Mawdsley: The Russian Civil War. Birlinn Limited, Edinburgh 2005, ISBN 1-84341-024-9
  • Richard Pipes: Russia under the Bolshevik Regime. Random House, New York 1994, ISBN 0-394-50242-6
  • Forfatterkollektiv: Военный энциклопедический словарь (ВЭС) (Militærvitenskapelig ordbok); Воениздат (SSSRs militærvitenskapelige forlag); Moskva 1986
RusslandDenne Russland- og militærhistorierelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Hvis du vet mer om emnet, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den eller foreslå endringer.
En stubbmerking uten oppgitt grunn kan fjernes ved behov.