Den russiske borgerkrigen
| Artikkelen inngår i serien om |
| Epoker |
|
Borgerkrigen |
| Kronologier |
Den russiske borgerkrigen ble utkjempet i perioden 1917–1922 mellom kommunistene (de røde) som hadde grepet makten i Russland gjennom Oktoberrevolusjonen i 1917, og deres motstandere (den hvite armé). Selv om de hvite fikk støtte fra utenlandske makter, endte krigen med seier for de røde, noe som la grunnlag for dannelsen av Sovjetunionen i 1922.
[rediger] De røde
De røde var de kommunistiske sentralstyrte militærstyrkene ledet av Vladimir Lenin. I løpet av Den russiske borgerkrigen utkjempet de mange slag mot De hvite, som i stor grad bestod av sosialdemokrater og tilhengere av det tidligere tsarveldet. De røde kom seirende ut av borgerkrigen i 1922 og etablerte samme året Sovjetunionen, som skulle bestå helt til sin oppløsning i 1991.
[rediger] De hvite
De hvite hadde i motsetning til de røde ingen sentral ledelse, noe som gjorde dem militært sett svakere. Grunnen til dette var at det eneste de hvite hadde til felles var at de var anti-bolsjeviker, der det fantes alt fra sosialdemokrater til gamle tsartilhengere og ikke-russiske nasjonalister som ønsket løsrivelse fra Russland. De hvite sloss også innbyrdes.
Denne Russland- og militærhistorierelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull. Hvis du vet mer om emnet, kan du hjelpe Wikipedia ved å utvide den eller foreslå endringer.En stubbmerking uten oppgitt grunn kan fjernes ved behov.
