Vasilij Surikov

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Selvportrett

Vasilij Ivanovitsj Surikov (russisk: Василий Иванович Суриков, født 12.jul./ 24. januar 1848greg. i Krasnojarsk, død 6.jul./ 19. mars 1916greg. i Moskva) var en russisk billedkunstner og medlem av Peredvizjniki-bevegelsen. Han er kanskje Russlands fremste representant for historiemaleriet.

Liv og studier[rediger | rediger kilde]

Surikov var fra Krasnojarsk og stammet fra sibirske kosakker. Etter at han hadde fullført utdannelse i hjembyen, studerte han malerkunst i perioden 18691871. En av lærerne hans ved Det keiserlige kunstakademiet i St. Petersburg var Pavel Tsjistjakov. I 1877 flyttet Surikov til Moskva og slo seg ned der. Her arbeidet han den første tiden med fresker.

I 1881 ble han med i Peredvizjniki-bevegelsen. Etter at han hadde fått solgt et par historiemalerier, fikk han råd til å legge ut på studietur til Tyskland, Italia, Frankrike og Østerrike. I 1893 ble han fullverdig medlem av St. Petersburg Kunstakademi.

Historie-maler[rediger | rediger kilde]

«Bojarina Morozova», 1887

Vasilij Surikov blir ansett som Russlands fremste maler når det gjelder historie-maleri i storformat. Hovedverkene hans er blant de mest kjente malerier i russisk malerkunst, selv om han kun laget ni store historie-malerier. Han utførte mer enn hundre portretter og mindre studier.

Trivia[rediger | rediger kilde]

Moskvas kunstinstitutt samt en gate i Moskva er oppkalt etter Surikov. I fødebyen Krasnojarsk er det reist et minnesmerke. I 1948 ble barndomshjemmet gjort om til museum til ære for kunstneren, der er også noen av verkene er utstilt. De viktigste verkene finnes allikevel utstilt i Moskva, en del i Tretjakovgalleriet mens andre er i Russlands Museum.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Vasilij Surikov – bilder, video eller lyd