Tyrkia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Türkiye Cumhuriyeti
Republikken Tyrkia
Riksvåpen Flagg
Nasjonalt motto:
Fred i hjemmet, fred i verden (uoffisielt)
Basisdata
Innbyggernavn		Tyrk/tyrker, tyrkisk
Hovedstad		Ankara
Beliggenhet
Tidssone		(UTC+2)
Karakteristikker
Areal  – Totalt:  – Vann:		Rangert som nr. 37 780 580[a] km² 1,6 %
Befolkning  – Totalt:		Rangert som nr. 17 76 805 524[b]
Bef.tetthet		98,4 innb./km²
Styre
Styreform		Demokratisk republikk
President		Abdullah Gül
Statsminister		Recep Tayyip Erdoğan
Nasjonale egenskaper
Offisielle språk		Tyrkisk
Uavhengighet fra		1921
Valuta		Nye tyrkiske lira1
Nasjonaldag		29. oktober
Nasjonalsang		«Istiklâl Marsi» (Selvstendighetsmarsjen)
Toppnivådomene		.tr
Kart over Republikken Tyrkia
1Nye tyrkiske lira ble innført 1. januar 2005. Den gamle valutaen tyrkiske lira kunne brukes fremtil slutten av 2005. a^ CIA World Factbook (15. juli 2008) b^ CIA World Factbook (est. juli 2009)

Republikken Tyrkia er et eurasiatisk land som strekker seg over den anatoliske halvøya i det sørvestlige Asia og balkanhalvøya i det sørlige Europa. Tyrkia grenser til åtte land: I Europa til Bulgaria og Hellas, og i Asia til Georgia, Armenia, Aserbajdsjan (enklaven Nakhitsjevan), Iran, Irak og Syria. Det grenser til Middelhavet i sør, Egeerhavet i vest og Svartehavet i nord. Tyrkia har også et innlandshav, Marmarahavet, som av geografer brukes som skillelinje mellom Europa og Asia. Tyrkia regnes ofte også som en del av det geografiske området Midtøsten.

Staten Tyrkia ble opprettet etter første verdenskrig, da det osmanske imperiet ble stykket opp. Landsfaderen Mustafa Kemal Atatürk la vekt på å modernisere landet og redusere religionens rolle. Han mente også det var viktig å forene befolkningen ved å styrke dens tyrkiske identitet.

Innhold 1 Økonomi 2 Administrasjon 3 Historie 4 Demografi 5 Religion 6 Referanser

Økonomi

Den tyrkiske økonomien er en de 20 største økonomiene i verden, og landet har en dynamisk og stor arbeidsstyrke. Landet er medlem i G20 der de 20 største økonomiene i verden samles. Videre er landet medlem i OECD og har medlemskapsforhandlinger med EU, noe som vil åpne nye muligheter for landet. Forhandlingene har pågått siden 2005. Tyrkia har vært assosiert medlem i EU siden 1967. Tyrkia er økonomisk og kulturelt tett knyttet til både Europa og Midtøsten. Landet har hatt en stor økonomisk vekst de siste årene. Per 2008 har BNP pr. innbygger passert $ 12.000, men forskjellene mellom rike og fattige er fortsatt store. Det er også geografiske forskjeller i innteksfordelingen og graden av økonomisk utvikling.

Økon nøkkeltall	Verdi	% av BNP	År, kilde
BNP	663,4 mrd $		2007, Verdensbanken
BNP (vekst) (Eurostat)	5,1 %		2007, Eurostat (europa.eu)
BNP (vekst)	3,9%		Q3 2007, The Economist nov 2007
Industriprod	6,1%		Q3 2007, The Economist nov 2007
Konsumpriser 2006	9,3 %		2006, Eurostat (europa.eu)
Konsumpriser 2007	7,1%		Q3 2007, The Economist nov 2007
Renter 3 mnd	6,38%		Q3 2007, The Economist nov 2007
Børsindeks 1.jan-7.mai 2008	-22,1%		The Economist mai 2008
Arbeidsløshet	8,9%		Q3 2007, The Economist nov 2007
Handelsbalanse 12 mnd	-56,4 mrd $		Aug 2007, The Economist nov 2007
Betalingsbalanse 12 mnd	-33,2 mrd $	-7,3%	Aug 2007, The Economist nov 2007
Budsjettbalanse		-2,9%	2007, The Economist nov 2007
BNP/innb 2007 (UNDP)	12.900 $		Q3 2007, The Economist nov 2007

Administrasjon

Se hovedartikkel: Tyrkias administrasjon , Tyrkias provinser

Tyrkia har en tredeling av makta mellom en lovgivende nasjonalforsamling (Millet Meclisi), en dømmende makt og en utøvende makt ved regjering og president. Grunnloven av 1982 ga presidenten større reell makt enn tidligere.

Tyrkia er delt i 81 provinser som ledes av en guvernør, utnevnt av presidenten. Provinsene er igjen inndelt i distrikter. På det lokale nivået er landet organisert i kommuner (belediye). Det holdes alminnelige valg til kommunestyrene, men stort sett er Tyrkia mer sentralstyrt og det kommunale selvstyret er mindre utviklet.

Historie

Se hovedartikkel: Tyrkias historie

Tyrkias historie strekker seg svært langt tilbake i tid. Eufrat- og Tigrisdalen har hatt jordbruk lenger enn noe annet sted på jorda, restene av noen av verdens eldste byer er funnet i Tyrkia, og leirtavler med kileskrift og hieroglyfer funnet under utgravninger i Tyrkia hører til de tidligste eksempler på skrift.

Store oldtidsriker som hettitterriket, Frygia og Lydia lå i Tyrkia – det samme gjorde Troja. Gjennom det første årtusen før Kristi fødsel var Tyrkia møtested mellom den greske kulturen langs kysten og perserne, som gjorde stadige innfall i Lilleasia fra øst, og i lange perioder beherska innlandet.

Etter Alexander den store ble store deler av Lilleasia gjenstand for en gjennomgripende hellenisering, helt fram til romerske keisere underla seg Tyrkia i løpet av de to første hundreåra før Kristi fødsel. Ved den kristne keiser Konstantin den stores flytting av Romerrikets hovedstad til Konstantinopel i 330 e.Kr. ble Tyrkia sentrum både for det østromerske (bysantinske) riket og for hele kristenheten.

I det 11. hundreåret meldte det sentralasiatiske rytterfolket tyrkerne sin ankomst, og i de følgende hundreåra ble Tyrkia en slagmark mellom det kristne Bysants og de muslimske araberne og tyrkerne. Omkring år 1300 ble det muslimske osmanske (ottomanske) riket grunnlagt, som skulle herske over tyrkisk territorium i sju århundrer, og som i sine glansdager på 1500-tallet strakte seg fra Donau til Arabiabukta og Nord-Afrika.

Det osmanske riket tilhørte taperne etter første verdenskrig, og ble stykket opp av seierherrene. Mustafa Kemal – Atatürk – gjenreiste den tyrkiske hæren og erobret det området som i 1923 ble anerkjent som republikken Tyrkia. I perioden 1915 - 1918 ble anslagsvis 1-1.5 millioner armenere drept^[1][2] (kjent som "Det armenske folkemordet") og hele Vest-Armenia okkupert. Tyrkia nekter å erkjenne at dette utgjorde et folkemord, noe som er et viktig hinder for tyrkisk EU-medlemskap. ^[3]

Hellas invaderte Tyrkia i 1920 og hevdet å opptre til forsvar for de mange grekerne som fortsatt bodde i tyrkiskkontrollerte områder. Etter at den greske hæren ble slått i Anatolia, ble mange grekere massakrert, og den greskdominerte byen Smyrna brent ned. Fredsavtalen i Lausanne i 1923 førte til omfattende utveksling av befolkninger mellom Hellas og Tyrkia. Det er idag få grekere igjen i landet.

I egenskap av muslimer kjempet mange kurdere ved Tyrkias opprettelse sammen med tyrkerne mot kristne grekere og armenere. Men kurdernes krav om kulturelle og politiske rettigheter strider mot tyrkisk nasjonalisme, som forutsetter at alle Tyrkias innbyggere er tyrkere. Helt siden 1923 har det derfor vært store og små kurdiske opprør. Siden 1980-tallet har den marxistiske geriljaorganisasjon PKK kjempet for kurdiske rettigheter.

Til tross for perioder med tilbakeslag i form av militærstyre og diktatur på 1970- og 1980-tallet og påfølgende internasjonal isolasjon, har Tyrkia gjennom trekvart århundre hatt en betydelig økonomisk og demokratisk utvikling, som ventes å bli styrket dersom landet oppnår fullt medlemskap i EU.

Demografi

Tyrkia har 72,6 millioner innbyggere og en befolkningsvekst på 1,5% per år. Tyrkias befolkning er relativt ung. 25,5% er i alderen 0–15 år. I følge statistikk som ble offentliggjort av regjeringen i 2005 er den forventede levealderen 68,9 år for menn og 73,8 år for kvinner, og gjenomsnittlig 71,3 for befolkningen som helhet. Skolegang er obligatorisk og gratis for barn i alderen 6-15. Andelen lese- og skrivekyndige er 95,3% for menn og 79,6% for kvinner, i gjenomsnitt 87,4%. Denne lave andelen skyldes blant annet kvinneundertrykkende tradisjoner i de arabisk- og kurdisk befolkede områdene i de sørøstlige provinsene.

Det er tre anerkjente minoriteter, (i henhold til Lausanneavtalen) grekere, armenere og jøder. Det finns også små grupper av levantinere, som for det meste er av italiensk og fransk opprinnelse, i Istanbul og Izmir.

Den største minoriteten i Tyrkia er likevel kurderne, som utgjør 15-20 % av befolkningen^[4]. Andre minoriteter er abkasere, albanere, assyrere, bosjnakker, georgiere, romere, lazer, arabere og albanere.

Det bor anslagsvis 3 millioner tyrkere i Europa, først og fremst i Tyskland dit de første tyrkerne kom som arbeidsinnvandrere. I Norge bor det rundt 15.000 tyrkere i hovedsak det sentrale Østlandsområdet med Oslo og Drammen i første rekke.

Den største byen Istanbul er landets finansielle, økonomiske og kulturelle sentrum. Andre viktige byer er İzmir, Bursa, Adana, Trabzon, Malatya, Gaziantep, Erzurum, Kayseri, İzmit, Konya, Mersin, Eskişehir, Diyarbakır, Antalya och Samsun. Anslagsvis 70 prosent av Tyrkias befolkning bor i byer. Totalt har 12 byer over 500 000 innbyggere, og 48 byer har over 100 000 innbyggere.

Religion

I Tyrkia er ca. 99% av befolkningen muslimer, hovedsakelig sunni, men også med et betydelig innslag av de uortodokse alawittene. Andre religiøse minoriteter er armenske og greske kristne, yezidier samt jøder. Tyrkia har vært et sekulært land helt siden Mustafa Kemal grunnla republikken Tyrkia. Men regjeringspartiet Akp (Adalet ve kalkinma partisi) som vant valgene i i 2002 og 2007 har et religiøst grunnlag og utfordrer sekularismen, blant annet ved å tillate kvinner å bære skaut på universitetene og i offentlige sammenhenger. Dette vedtaket er senere omgjort av forfatningsdomstolen med den begrunnelse at det strider med grunnloven. Et forslag om å forby regjeringspartiet, for brudd på sekularismeprinsippet, ble derimot avvist av forfatningsdomstolen i juli 2008.

• Liste over byer i Tyrkia

Referanser