Språkfamilie

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kart over de største språkfamiliene i verden

En språkfamilie er en gruppe språk som er i slekt med hverandre ved at alle disse stammer fra samme språk, kalt et protospråk. Språk fra samme språkfamilie har derfor en rekke felles kjennetegn. Språkfamiliene med flest morsmålstalere i verden i dag er indoeuropeiske språk. Språkfamilien med flest ulike språk er niger-kongo-språk, etterfulgt av austronesiske språk.

En språkfamilie kan ofte deles inn i flere undergrupper, eller språkgrupper. Forskjellen mellom en språkfamilie og en språkgruppe er at protospråket til språka i en språkfamilie ikke har noen kjente forfedre. For eksempel tilhører norsk språkgruppa germansk, men germansk er en undergruppe av indoeuropeiske språk, og er derfor ingen språkfamilie. Den eldste kjente stamfaren til norsk er protoindoeuropeisk, og norsk er derfor medlem av den indoeuropeiske språkfamilien.

Språk som ikke er i familie med noe annet språk kalles isolerte språk. Et isolert språk utgjør altså sin egen språkfamilie.

Største språkfamilier[rediger | rediger kilde]

Språkfamiliene med flest morsmålstalere er de følgende:

  1. Indoeuropeiske språk (Europa, Sørvest- og Sør-Asia)
  2. Sinotibetanske språk (Øst-Asia)
  3. Niger-kongo-språk (Afrika sør for Sahara)
  4. Afroasiatiske språk (Nord-Afrika, Afrikas horn, Sørvest-Asia)
  5. Austronesiske språk (Oseania, Madagaskar)
  6. Dravidiske språk (Sør-Asia)
  7. Altaiske språk (Asia)
  8. Austroasiatiske språk (Sørøst-Asia)
  9. Tai-kadai-språk (Sørøst-Asia)
  10. Uralske språk (Nord-Asia, Nord-Europa)

Se også[rediger | rediger kilde]