Slaviske språk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

██ Land hvor et vestslavisk språk er nasjonalspråket

██ Land hvor et østslavisk språk er nasjonalspråket

██ Land hvor et sørslavisk språk er nasjonalspråket

Slaviske språk tilhører satemspråkene, en av to hovedgrener innen den indoeuropeiske språkfamilien. De er relativt nært beslektet med de baltiske språkene (man antar de skilte lag på 500-tallet), og utgjør sammen med disse den slavisk-baltiske språkfamilie. De slaviske språkene tales av over 300 millioner mennesker i Øst-Europa, Balkan, Sentral-Europa og nordlige deler av Asia.

Den slaviske språkgruppen kan deles i tre hovedgrupper:

• Østslavisk, som omfatter russisk, ukrainsk, hviterussisk og ruthensk
• Vestslavisk, som deles i:
  • tsjekkoslovakisk (tsjekkisk og slovakisk)
  • sorbisk (vendisk) (oversorbisk og nedersorbisk)
  • lekhitisk, som igjen deles i polsk, schlesisk, pommersk (kasjubisk) og det utdødde polabisk
• Sørslavisk, som består av to hovedgrener:
  • én vestlig gren, bestående av slovensk, serbisk og kroatisk
  • én østlig gren, bestående av makedonsk og bulgarsk

[rediger] Fellestrekk

• flekterende morfologi
• bevaringen av det indoeuropeiske kasussystemet (de fleste slaviske språk har syv kasus)
• inndelingen i perfektive og imperfektive verb (aspekt)
• velutviklet konsonantsystem (særlig sibilanter)
• palatalisering
• kompliserte konsonantsammensetninger, som i det polske «bezwzględny»

Denne språkrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. En stubbmerking uten oppgitt grunn kan fjernes ved behov.