ISO 4217
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
ISO 4217 er en internasjonal standard som beskriver pengekodene til offisiell valuta, etablert av International Organization for Standardization (ISO). Kodebetegnelsene ble innført i 1978.
Standarden er bygd opp med tre bokstaver (versaler) og har blant annet gjort det mulig å standardisere databehandling av valuta, i og med at spesialtegn som Ÿ, €, $ og £ er gjort overflødige.
De første 2 bokstavene er de samme som i ISO 3166-1 alpha-2 land-koder (som er lik landkoden på Internett), og den 3. er normalt en forkortelse for pengebetegnelsen (K=Kroner). Slik blir for eksempel Japans valuta betegnet JPY— (JP for Japan og Y for yen). Derfor blir også norsk valuta betegnet NOK (NO for Norge, K for Kroner) og dansk valuta betegnet DKK (DK for Danmark og K for Kroner). Overnasjonale valutaer har også ISO-kode på 3 bokstaver, der den første bokstaven er X, de to neste er forkortelse for pengebetegnelsen.
I tillegg er det gitt koder for verdifulle metaller (edelmetaller). Første bokstav er her en X, og de to neste viser grunnstoffets kjemiske symbol, for eksempel er ISO 4217-koden for gull XAU.
[rediger] De vanligste ISO 4217-kodene
- Valutaer:
- ARS Argentinsk Peso
- AUD Australsk Dollar
- BRL Brasiliansk Real
- CAD Canadisk Dollar
- CHF Sveitsisk Franc
- CLP Chilensk Peso
- CZK Tsjekkisk Koruna
- DKK Dansk Krone
- EGP Egyptisk Pund
- EUR Europeisk Euro
- GBP Britisk Pund
- ISK Islandsk Krone
- JPY Japansk Yen
- MXN Meksikansk Peso (nye)
- NOK Norsk Krone
- NZD New Zealand Dollar
- PLN Polsk Zloty (ny)
- RUB Russisk Rubel
- SEK Svensk Krone
- USD US Dollar
- XCD Øst-karibisk dollar
