ISO 4217
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
ISO 4217 er en internasjonal standard som beskriver valutakodene for offisielle valutaer, etablert av International Organization for Standardization (ISO). Kodene ble innført i 1978.
Standarden er bygd opp med tre bokstaver (versaler) og har blant annet gjort det mulig å standardisere databehandling av valuta, i og med at spesialtegn som Ÿ, €, $ og £ er gjort overflødige.
De første to bokstavene er de samme som i ISO 3166-1 alpha-2 landkoder (som er lik landkodene på Internett) og den tredje er normalt en forkortelse for pengeenheten. Slik blir for eksempel Japans valuta betegnet JPY (JP for Japan og Y for yen) og norsk valuta NOK (NO for Norge, K for kroner). Overnasjonale valutaer har også ISO-kode på tre bokstaver, der første bokstav er X og de to neste er en forkortelse for navnet på valutaen.
I tillegg er det definert koder for verdifulle metaller (edelmetaller). Også for disse er første bokstav X og de to neste er grunnstoffets kjemiske symbol. For eksempel er ISO 4217-koden for gull XAU.
[rediger] De vanligste ISO 4217-kodene
- Valutaer:
- ARS - Argentinsk peso
- AUD - Australsk dollar
- BRL - Brasiliansk real
- CAD - Canadisk dollar
- CHF - Sveitsisk franc
- CLP - Chilensk peso
- CNY - Kinesisk renminbi yuan
- CZK - Tsjekkisk koruna
- DKK - Dansk krone
- EGP - Egyptisk pund
- EUR - Europeisk euro
- GBP - Britisk pund
- ISK - Islandsk krone
- JPY - Japansk yen
- MXN - Meksikansk peso (nye)
- NOK - Norsk krone
- NZD - New Zealandsk dollar
- PLN - Polsk zloty (ny)
- RUB - Russisk rubel
- SEK - Svensk krone
- USD - Amerikansk dollar
- XCD - Øst-karibisk dollar
