Altaj (fjellkjede)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Altaj (russisk: Алтай; mongolsk:Алтай) er en fjellkjede i grenseområdene mellom Russland, Kina, Mongolia og Kasakhstan i Sentral-Asia. De store elvene Irtysj, Ob og Jenisej har sine kilder her. Altajfjellene er kjent som opprinnelsesstedet til de tyrkiske folkeslag. I nord ender fjellkjeden ved 52° N og i øst mellom 84° og 90° Ø (hvor den går over i Sajanfjellene mot øst). Herfra strekker den seg sørøstover til rundt 45°N 99°Ø, hvor den gradvis blir lavere og går over i Det mongolske platå.

Navnet Altajtyrkisk: Alytau eller Altay betyr Al (gull), tau (fjell), og på mongolsk Алтайн нуруу (Altain nuruu): Gullfjellene. Den foreslåtte altaiske språkfamilie har hentet sitt navn fra fjellkjeden.

I 1998 ble deler av fjellkjedens russiske område, De gyldne fjellene i Altaj, tatt opp i Unescos verdensarvsliste.

Geologi[rediger | rediger kilde]

Det sibirske Altaj utgjør den nordligste regionen som er påvirket av den tektoniske kollisjonen mellom India og Asia. Massive forkastningssystemer løper gjennom området. Fjellene består hovedsakelig av granitter og metamorfe bergarter.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]