Mir

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Mir har flere betydninger på russisk. Selve ordet betyr både fred og verden
En "mir" var navnet på russiske landsbyfelleskapet som over 90% av befolkningen levde i før kollektiviseringen 1928-1929.
Mir
Mir
Mir den 12. juni 1998, fotografert fra romfergen Discovery på oppdraget STS-91.
Mir
COSPAIR ID 1986-017A
Besetning 3
Masse 129 700 kg
Trykksatt volum 350 m³
Atmosfæretrykk 1 atm
Historie
Oppskytning 1986–1996
Nedfart 23. mars 2001
kl. 05.59 UTC
I bane 5 519 dager
Bemannet 4 592 dager
Antall omløp 86 331
Banedetaljer
Perihel 354 km over havet
Aphel 374 km over havet
Inklinasjon 51,6 grader
Gjennomsnittsfart 7 700 m/s
(27 700 km/h)
Mir

Mir (Мир) var en sovjetisk romstasjon som ble skutt opp 19. februar 1986. I 1991 overtok Russland stasjonen etter oppløsningen av Sovjetunionen. Mir betyr både «fred» og «verden» på russisk. Mir var første tredjegenerasjons romstasjon og er forløper til Den internasjonale romstasjonen (ISS).

Stasjonen var opprinnelig bygget for å kunne holde i tre år, men fungerte i tilsammen 16 år. I løpet av disse årene bodde over 100 kosmonauter og astronauter i Mir i kortere eller lengre perioder. En enkelt russisk kosmonaut, Sergej Krikaljov, tilbrakte sammenlagt (over 2 perioder) litt over 2 år ombord på Mir.

Etter Sovjetunionens fall, deltok også amerikanske og andre vestlige astronauter i arbeidet ombord på Mir.

Mir ble planmessig styrtet i Stillehavet utenfor New Zealand i 2001. Romstasjonen var da blitt gammel og usikker for mannskap. Man besluttet dermed at stasjonen skulle styrtes. Størstedelen av den 136 tonn tunge stasjonen brant opp på vei gjennom jordens atmosfære, men opp mot 20 tonn rester av romstasjonen gikk gjennom atmosfæren og styrtet i Stillehavet.

Mir-modulene[rediger | rediger kilde]

Romstasjonen Mir ble bygget ved sammenføyning av flere ulike moduler, som ble sendt enkeltvis opp i rommet. Kjernemodulen som ble oppsendt i 1986 inneholdt beboerkvarterer og kontrollsenter. Kvant I (1987) og Kvant II (1989) inneholdt vitenskapelige instrumenter samt sanitæranlegg for besetningen. Kristall (1990) utvidet de vitenskapelige mulighetene. Spektr (1995) fungerte som beboelses- og arbeidsrom for de amerikanske astronautene. Priroda (1996) foretok jordobservasjoner. Landingsmodulen (1996) ga en sikker og stabil adgang for romfergene.

Se også[rediger | rediger kilde]

Ekstern nettsted[rediger | rediger kilde]

romfartstubbDenne romfartrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.