Tuberkulose
| Tuberkulose | |||
|---|---|---|---|
 |
|||
| ICD-10-kode | A15-A19 | ||
| ICD-9-kode | 010-018 | ||
| ICPC-2 | A70 | ||
| OMIM | 607948 | ||
| DiseasesDB | 8515 | ||
| MedlinePlus | 000077 Mal:MedlinePlus2 | ||
| eMedicine | med/2324 emerg/618 radio/411 | ||
Tuberkulose (TB), tidligere kalt tæring, er en sykdom som forårsakes av bakteriene Mycobacterium tuberculosis, Mycobacterium africanum eller Mycobacterium bovis. Bakterien kan angripe en hvilken som helst del av kroppen, men den affiserer som regel lungene. Forskerne mener at smittestoffet beveget seg som en zoonose fra drøvtyggere til mennesker i egyptisk bondesteinalder. Spor av tuberkulose er funnet i skjeletter fra Nubia og Egypt fra ca 3000 f.Kr. [1] Tuberkulosen var nådd til Danmark ca 500 f.Kr. Bakterien som forårsaker sykdommen, ble oppdaget av Robert Koch i 1882.
TB var en fryktet sykdom som tok livet av mange mennesker. Rundt forrige århundreskifte tok den livet av 6 000–7 000 nordmenn årlig. I løpet av de seksti årene fra 1895 til 1955 kostet sykdommen en kvart million nordmenns liv. Før effektive medisiner ble utviklet, bestod behandlingen stort sett av sanatoriumsopphold. På 1940-tallet oppdaget forskere de første av flere medisiner som kunne behandle TB. TB var derfor på vei til å forsvinne, men sykdommen har i det siste fått et oppsving igjen. I dag er rundt 400 000 mennesker i Norge smittet av tuberkulose. De fleste ble smittet før 1950.
1,7 milliarder mennesker er smittet på verdensbasis, og rundt to millioner mennesker dør hvert år.
TB sprer seg ved luftsmitte fra en person til en annen. Bakterien blir spredd til luften når en person med TB nyser eller hoster, og personer rundt puster inn luften. Dette kalles dråpesmitte. Den kan da sette seg i lungene til den som blir smittet og vokse opp der. Derfra kan bakterien via blodet vandre til andre deler av kroppen slik som nyrene, ryggmargen, sentralnervesystemet og hjernen.
Folk med latent TB-infeksjon har ingen symptomer, og sprer heller ikke smitte så lenge sykdommen er latent. De får ofte positivt utslag på tuberkulintest. De kan forøvrig utvikle tuberkulose senere i livet, om de ikke får behandling.
I Norge ble tuberkulintestmetoden Pirquet (pennesplitt-test) lenge brukt for å overvåke spredningen til bakterien, men denne ble i 2004 erstattet av Mantoux-prøven, en metode som var mer vanlig brukt internasjonalt. Dette var noe omdiskutert, siden endel mener Pirquet-prøven er en bedre testmetode, men endringen letter klart sammenlikning av norske studier med studier fra andre land, og dette er derfor en av hovedårsakene til endringen. Det blir registrert ca. 250 nye tilfeller i året i Norge. [2] BCG-vaksinen blir gitt til alle 9.-klassinger for å unngå at disse blir smittet i utgangspunktet. I Statsbudsjettet for 2009 foreslo Regjeringen Stoltenberg II og helseminister Bjarne Håkon Hanssen at BCG-vaksinen skulle tas ut av barnevaksinasjonsprogrammet. Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler at land med lav forekomst av tuberkulose – som Norge – kan begrense BCG-vaksinasjon til nyfødte og spedbarn som tilhører definerte risikogrupper for tuberkulose i befolkningen.
[rediger] Referanser
- ^ http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC1034196/pdf/medhist00129-0055.pdf (s. 370)
- ^ Folkehelseinstituttet.no:Tuberkulose
[rediger] Litteratur
- Dag Skogheim: Sanatorieliv - fra tuberkulosens kulturhistorie, Tiden 2001 ISBN 82-10-04600-4
- Jan Karlsen og Dag Skogheim: Tæring - Historia om ein folkesjukdom. Samlaget 1990 ISBN 82-521-3237-5
[rediger] Eksterne lenker
- Folkehelseinstituttet om tuberkulose
- Dag Skogheim: Da tuberkulosen herjet Norge Kronikk i Aftenposten 22.03.2005
Denne medisinrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
