Volga

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
For personbilen med samme navn, se Volga (bil)
Volga

Kart over Volga
Volgas nedbørfelt

Land Russland Russland
Lengde 3 690 km
Nedbørfelt 1 300 000 km²
Middelvannføring 8 000 /s
Start Valdajhøydene
  – Høyde 225 moh.
Munning Kaspihavet
  – Høyde -28 moh.
Sideelver Kama, Vetluga, Oka, Sura

Volga (russisk: Волга) er den største elva i Europa når det gjelder lengde (med sine 3 690 km), middelvannføring, og nedbørfelt. Noen av de største magasinene i verden finnes langs Volga, og den er senter i Europas største elvesystem. Den renner gjennom det sentrale Russland (Europeisk Russland), og er viden ansett som den nasjonale elven i Russland. Av de tyve største byene i Russland, er elleve, inkludert hovedstaden Moskva, i nedbørfeltet til Volga. Den flyter dermed gjennom de mest befolkede områdene i Russland, og langs elven ligger flere av Russlands viktigste industribyer og transportknutepunkt.

Kildene ligger på 225 meters høyde i Valdajhøydene mellom Moskva og St. Petersburg og på sin vei til utløpet i Kaspihavet 28 meter under havoverflaten drenerer den mesteparten av den europeiske delen av Russland, et område på 1,3 millioner km². Volgadeltaet er 160 km bredt og består av om lag 500 kanaler og små elver. I Volgadeltaet finnes det et særegent og verdifullt økosystem med arter som pelikaner, flamingoer og indisk lotus. Størstedelen av elva fryser i vintermånedene.

Elvesystemet sammen med mange kanaler danner et stort nettverk av seilbare vannveier som f.eks. forbinder Moskva med Østersjøen via Neva og Svartehavet via Don. Langs elven er det anlagt flere store vannkraftverk med tilhørende store kunstige innsjøer og sluseanlegg.

En høstmorgen ved Jaroslavl

Geografi[rediger | rediger kilde]

Volga er den lengste elva i Europa. Det tilhører det lukkede bassenget til Det kaspiske hav. Fra kilden 225 moh i Valdajhøydene nordvest for Moskva renner Volga østover forbi Sterzjsjøen, Tver, Dubna, Rybinsk, Jaroslavl, Nizjnij Novgorod og Kazan. Derfra svinger den sørover, renner forbi Uljanovsk, Toljatti, Samara, Saratov og Volgograd, før den renner ut i Det kaspiske hav i nærheten av Astrakhan 28 meter under havnivå. På sitt mest strategiske punkt svinger den mot elva Don («den store svingen"). Volgograd, tidligere Stalingrad, som ligger der.

Saratov-broen, på tvers av Volga, var tidligere den lengste i Europa

Volga har mange sideelver, de viktigste av disse er Kama, Oka, Vetluga og Sura. Volga og dens sideelver danner Volga-vassdraget, som renner gjennom et område på ca. 1,35 millioner kvadratkilometer i de mest befolkede delene av Russland. Volgadeltaet har en lengde på ca. 160 kilometer og inkluderer så mange som 500 kanaler og mindre elver. Det er den største elvemunningen i Europa og det er det eneste stedet i Russland hvor pelikaner, flamingoer og lotusrot kan bli funnet. Volga fryser langs det meste av elveløpet i tre måneder hvert år.

Volga drenerer det meste av det vestlige Russland. De mange store reservoareren bidrar til vanning og elektrisitetsproduksjon. Den fruktbare elvedalen gir store mengder hvete, og har også stor mineralrikdom. En betydelig petroleumsvirksomhet har senter i Volgadalen. Andre ressurser inkluderer naturgass, salt og pottaske. Volgadeltaet og det nærliggende Kaspihavet gir utmerkede fiskeplasser. Astrakhan, på deltaet, er et sentrum i kaviarbransjen. Høye nivåer av kjemisk forurensning har rammet elven og dens leveområder.

Navigasjon[rediger | rediger kilde]

Med tanke på navigasjon ble Volga utvidet ved bygging av store demninger som en del av Josef Stalins industrialiseringsprosjekter, og er fortsatt i dag av stor betydning for shipping og transport i innlandet i Russland. Alle demningene i elven er utstyrt med store (doble) sluser slik at fartøy med betydelige dimensjoner kan reise oppover fra Kaspihavet og nesten helt opp til kilden av elva.

Forbindelser med elven Don og Svartehavet er mulig gjennom Volga-Donkanalen. Forbindelser med innsjøer i Nord (Ladoga, Onega), Sankt Petersburg og Østersjøen er mulig gjennom Volga-Østersjøkanalen, og en forbindelse med Moskva har blitt realisert gjennom Moskvakanalen som kobler sammen Volga og Moskvaelven.

Denne infrastrukturen har blitt designet for relativt store skip (slusedimensjonene er 290 x 30 meter på Volga, litt mindre på noen av de andre elvene og kanalene), og den spenner over mange tusen kilometer. En rekke tidligere statlige, nå for det meste privatiserte, selskaper opererer passasjer-og lasteskip på elva, Volgotanker, med over 200 petroleumstankere, er en av dem.

Fra den siste delen av sovjettiden og fram til moderne tid har korn og olje vært blant de største eksportlastene transportert på Volga.[1] Inntil nylig ble tilgang til de russiske vannveiene bare gitt til utenlandske fartøy i et svært begrenset omfang. Den økende kontakten mellom EU og Russland har ført til nye retningslinjer med hensyn til adgang til russiske innlandsvannveier. Det forventes at fartøy fra andre nasjoner vil bli tillatt på russiske elver snart.[2]

Satellittbilder[rediger | rediger kilde]

Volga i kunsten[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Spill Science & Technology Bulletin : Prediction of the Dispersal of Oil Transport in the Caspian Sea Resulting from a Continuous Release». ScienceDirect. 27. september 2001. Besøkt 11. juni 2010. 
  2. ^ «NoorderSoft Waterways Database)». Noordersoft.com. Besøkt 11. juni 2010. 
Commons Commons: Volga – bilder, video eller lyd