Georgia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 42°01′00″N 43°35′38″Ø

საქართველო
Sakartvelo

Flagg

Våpen

Flagg Riksvåpen
Nasjonalt motto:
ძალა ერთობაშია
(dzala ertobasjia) — Kraft er i enheten

Kart over საქართველოSakartvelo

Innbyggernavn Georgier, georgisk
Hovedstad Tbilisi
Tidssone UTC+3
Areal
 – Totalt:
Rangert som nr. 120
69 700[a] km²
Befolkning
 – Totalt:
Rangert som nr. 120
4 600 825[b]
Bef.tetthet 66,01 innb./km²
HDI 0,744 (rangert som nr. 79)
Styreform Republikk
President Giorgi Margvelasjvili
Statsminister Bidzina Ivanisjvili[1]
Offisielt språk Georgisk
Uavhengighet fra Sovjetunionen
9. april 1991
Valuta Georgisk lari (GEL)
Nasjonaldag 26. mai
Nasjonalsang
თავისუფლება (tavisupleba) — Frihet
ISO 3166-kode GE
Toppnivådomene .ge
Kart over Georgia
Kart over Georgia

a^ CIA World Factbook (15. juli 2008)
b^ CIA World Factbook (est. juli 2010)

Georgia (georgisk: საქართველო, Sakartvelo) er en selvstendig stat i Transkaukasus. Landet grenser til Russland i nord, Aserbajdsjan i sørøst, Armenia i sør, Tyrkia i sørvest og Svartehavet i vest. Hovedstaden heter Tbilisi.

Den største byen, og hovedstaden er Tbilisi med cirka 1 194 000 innbyggere. Offisielt språk er georgisk. Den etniske sammensetningen er 70,1 % georgiere, 8,1 % aserbaidsjanere, 6,3 % armenere, 5,7 % russere, 3 % ossetere, 1,8 % abkhasere og 5 % av befolkningen er andre folkeslag.[2] Forventet levealder er for menn 69 år, og for kvinner er det 77 år.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Etniske georgiere kaller seg selv kartvelebi (ქართველები), landet sitt Sakartvelo (საქართველო, «kartvelernes land»), og språket sitt kartuli (ქართული). Ifølge de gamle georgiske krønikene var kartvelernes forfar Kartlos, oldebarnet til den bibelske Jafet. Navnet Sakartvelo (საქართველო) består av to deler. Rotordet, kartvel-i (ქართველ-ი), viser til en innbygger i hjertet av den sentraløstlige georgiske regionen Kartli, eller Iberia som det er kjent som i kilder fra Romerriket. Antikkens grekere (Strabon, Herodotos, Plutark, Homer, og andre) og romere (Titus Livius, Tacitus, og andre) omtalte til østlige georgiere som «iberere» (iberoi i noen greske kilder) og vestlige georgiere som «kolkhianere».[3]

Begrepa Georgia og georgisk oppsto i Vest-Europa tidlig i middelalderen, muligens på grunn av at georgierne tilba Sankt Georg. En annen teori, foreslått av Jean Chardin, går ut på at navnet har greske eller latinske røtter, henholdsvis γεωργός «jordpløyer» og georgicus («jordbruk»).

Naturgeografi[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Georgias geografi

Georgia ligger sørvest i Asia langs Svartehavskysten, mellom Tyrkia og Russland. Landet i Kaukasus er et lite land med et areal på 69 875 km², litt under en fjerdedel av arealet til Norge. I nord og nordøst grenser landet til tre republikker i den russiske føderasjonen, Tsjetsjenia, Ingusjetia og Nord-Ossetia. I øst grenser Georgia til Aserbajdsjan og i sør grenser Georgia til Armenia og Tyrkia. Svartehavet utgjør hele landets grense mot vest.

Klima[rediger | rediger kilde]

Georgia er fullt av fjell. Grensen mot Russland i nord følger ryggen på fjellkjeden Store Kaukasus. De snøkledde toppene ruver over Svartehavet i nordvest og har tallrike utløp og mange lavere kjeder. Et sentral avsats som heter Kartalinian skiller disse fjellene fra en parallell rekke med fjell som heter Lille Kaukasus. Med sine storslåtte topper og platåer strekker disse fjellene seg inn i Tyrkia og Armenia.

Lenger mot øst renner elven Kura forbi hovedstaden Tbilisi. Med sine sideelver renner elva gjennom de sør-østlige delene av landet før den renner inn i Aserbajdsjan gjennom en rekke dalfører. Ut mot Svartehavskysten ligger myrlendte sletter som heter Kolkhidaslettene.

Fjellene gjør at landet har et variert klima. Om vinteren er det kaldt med store snømengder, men enda kaldere luft fra Russland i nord stanses av Store Kaukasus. Milde vinder skaper et subtropisk klima i lavlandsområdet Kolkhida, mens de østlige delene av Georgia har et langt tørrere vær.

Store deler av Georgia er dekket av trær. Det er mest bjørkeskog i fjellene, mens det er mye bøk, eik og kastanje i de lavere strøkene. Dyrelivet er rikt, det er særlig mange arter der som trives i skog, for eksempel rådyr, hjort, bjørn og ulv. I fjellstrøkene finnes det mye fjellgeit.

Religion[rediger | rediger kilde]

Georgisk-ortodokse 81,9 %, muslimer 9,9 %, armensk-apostolisk: 3,9 %, russisk-ortodokse: 2,0 %, romersk-katolsk: 0,8 %, andre trosamfunn: 0,8 %, ikke medlem av noe trosamfunn: 0,7 %[4]

Historie[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Georgias historie

Georgia er historisk et gammelt, kristent kongedømme (fra 327). Landet kom under tsar-Russlands kontroll den 12. september 1801. Etter den russiske oktoberrevolusjonen i 1918 erklærte Georgia seg som et selvstendig land etter forsøket med Den transkaukasiske demokratiske føderale republikk. Landet var selvstendig en kort periode frem til 1921 da det ble invadert av Den røde armé. Landet ble da innlemmet i Sovjetunionen og var en del av Den transkaukasiske sosialistiske føderative sovjetrepublikk (TFSSR) sammen med Armenia og Aserbajdsjan I 1936 ble landet omdannet til Den georgiske sosialistiske sovjetrepublikk innenfor Sovjetunionen.

Landet ble på ny selvstendig i 1991. Regionene Abkhasia og Sør-Ossetia erklærte seg deretter som selvstendige republikker, uten at dette har blitt godkjent av den georgiske regjering.

I 2003 ble Mikheil Saakasjvili Georgias president. Gjenerobring av Sør-Ossetia samt Abkhasia gjorde han til én av sine viktige saker. Saakasjvilis andre store ambisjon var å knytte Georgia til NATO samt EU. På grunn av krigen synes imidlertid NATO-medlemskap fjernt, selv om USAs president George W. Bush under NATO-toppmøtet i București i april 2008 kjempet hardt for georgisk medlemskap. Etter russisk press utsatte NATO i april 2008 å innby Georgia samt Ukraina med i forsvarsalliansen. USA presset på for å få de to landene med i MAP, som er NATOs program for land som ønsker medlemskap, men saken ble utsatt til NATO-møtet i desember 2008. Georgia er nært alliert med USA. Russland betrakter imidlertid Georgia som en del av landets innflytelsesfære, men anerkjenner likevel Georgias uavhengighet.[5]

Den 8. august 2008 rykket georgiske styrker inn i Sør-Ossetia, og Russland svarte med sende kraftige militære forsterkninger fra den 58. armé for å øke antallet av russiske «fredsbevarende styrker». Omfattende kamphandlinger ble innledet fra begge sider, noe som førte til at Georgia den 10. august trakk sine militære styrker ut av området og ba om en umiddelbar fredsavtale. I dagene etter fortsatte russiske styrker sin offensiv videre inn i Georgia fra Sør-Ossetia. Den strategisk viktige byen Gori ble bl.a. bombet og senere inntatt. Den 16. august undetegnet Russland og Georgia en fredsavtale som fastslo at de russiske styrkene skulle trekkes ut.

Roserevolusjonen[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Roserevolusjonen

I november 2003 ble president Eduard Sjevardnadse avsatt etter store massedemonstrasjoner på grunn av mistanker om valgfusk. Et nytt presidentvalg ble deretter avholdt, som opposisjonens Mikheil Saakasjvili vant med 93 % av stemmene.

Internasjonale mål[rediger | rediger kilde]

Etter roserevolusjonen har Georgia, som tidligere var i den «russiske sfæren», begynt å se vestover, og arbeider for å bli medlem i EU og NATO. Georgia håpet på NATO-medlemskap fra 2008, noe som ikke ble. Fra NATO ble det uttalt at dette likevel er oppnålig i fremtiden. EU-medlemskapet til det fattige Georgia ligger et godt stykke unna.

Krigen i Irak[rediger | rediger kilde]

Georgia hadde den tredje største kontingenten i Irak.[6] 2 000 georgiske soldater deltar.

Politikk og administrasjon[rediger | rediger kilde]

Administrativ inndeling[rediger | rediger kilde]

Georgia er administrativt inndelt i ti provinser (georgisk: მხარე – mchare) og to autonome republikker.

Georgias provinser
  1. Abkhasia (autonom republikk)
  2. Samegrelo-Zemo Svaneti
  3. Guria
  4. Adsjaria (autonom republikk)
  5. Racha-Lechkhumi og Kvemo Svaneti
  6. Imereti
  7. Samtskhe-Javakheti
  8. Shida Kartli (inkludert Sør-Ossetia)
  9. Mtskheta-Mtianeti
  10. Kvemo Kartli
  11. Kakheti
  12. Tbilisi

Provinsene er igjen inndelt i mindre distrikter.

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Økonomiske nøkkeltall Verdi  % av BNP År, kilde
BNP (vekst) (Verdensbanken) 9,30 % 2005, UNDP database
Industriproduksjon 1,9 % 2006, UN Statistics (unstats.un.org)
Konsumpriser 8,8 % 2006, UN Statistics (unstats.un.org)
Renter 3 mnd
Arbeidsledighet 13,0 % 2004, UN Statistics (unstats.un.org)
Handelsbalanse 2004 -1,14 mrd US$ 2004, UNDP database
Handelsbalanse 2006 -1,86 mrd US$ 2006, UN Statistics (unstats.un.org)
Betalingsbalanse 2004 -0,75 mrd US$ 2004, UNDP database
Betalingsbalanse 2006 -1,16 mrd US$ 2006, WTO Trade Profiles (stat.wto.org)
Utviklingshjelp 0,30 mrd US$ 2005, UNDP database
Emigrantoverføringer 1,86 mrd US$ 20,0 % 2006, IFAD / Inter-American Development Bank (NY Times 1.des 2007)
BNP per innb 1.450 US$ 2005, UNDP database
BNP per innb 2.315 US$ 2007

Inflasjonen var på tolv prosent i 2007, og den økonomiske veksten var på ti prosent i samme år. Gjennomsnittslønnen per måned er 843 kroner. Boliglånsrenten er på mellom 16 % og 30 %.

Offisielt er arbeidsledigheten på 13 %. Eksperter hevder at det reelle tallet er om lag 30 %. Andel under fattigdomsgrensen er 21 %.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ spiegelonline.de Besøkt 25. oktober 2012
  2. ^ Dagbladet 8. august 2008. Side 21
  3. ^ Braund, David. (1994): Georgia in Antiquity: A History of Colchis and Transcaucasian Iberia, 550 BC-AD 562, Oxford University Press, s. 17–18
  4. ^ I følge folktellingen i 2002, ref The World Factbook
  5. ^ VG Spørsmål & svar 10. august 2008
  6. ^ SVTs USA-korrespondent P.A. Engler i Gomorron SverigeSVT 2 11. august 2008

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikinews-logo-no.png
Wikinytt har nyheter relatert til Georgia.
Commons Commons finner du et atlas for Georgia