Norsk krone

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Norsk krone
LandNorges flagg Norge
Delt i100 øre
ValutakodeNOK
Innført1875; 148 år siden (1875)
Forløperdaler og skilling
Mynter1, 5, 10 og 20 krone(r)
Sedler50, 100, 200, 500 og 1000 kroner
Symbolkr
SentralbankNorges Bank

Norsk krone (oftest bare krone, forkortes kr) er Norges valuta. Kronen deles i hundre øre.[1]

Valutaen ble innført da Norge sluttet seg til Den skandinaviske myntunion og hadde sin direkte parallell i danske kroner og svenske kroner; valutaer betegnet «krone» er også brukt i andre land. Tradisjonelt forkortes både norske, danske og svenske kroner som «kr.»; for å skille norske kroner fra danske og svenske brukes tradisjonelt også forkortelsen «nkr.»[2] ISO 4217-koden for valutaen er NOK, en betegnelse som dominerer i internasjonale sammenhenger.

Norges Bank har enerett til å utstede norske pengesedler og mynter, og disse er tvungent betalingsmiddel i Norge.[3] Kronen har vært landets offisielle valuta siden den erstattet daler og skilling i 1875.[4]

Historie[rediger | rediger kilde]

1-kroneseddel utgitt under andre verdenskrig grunnet manglende tilgang på råvarer til mynt.

I Norge ble kronen innført som betalingsmiddel ved lov om pengevesenet av 4. april 1875.[4] Den norske kronen erstattet da speciedaleren til en rate på fire kroner per speciedaler. Etter dagens pengeverdi (2019 – korrigert for konsumprisindeksen) tilsvarer verdien av en speciedaler fra 1875 ca. kr. 262. Innføringen av kronen gjorde det mulig for Norge å tre inn i Den skandinaviske myntunionen som var blitt etablert to år tidligere, i 1873. Denne unionen ble oppløst i 1914, men på tross av dette valgte både Norge, Danmark og Sverige å beholde navnene på sine respektive og nå separate valutaer. Formelt bestod den skandinaviske myntunionen frem til 1972.[4]

Innenfor myntunionen hadde den norske kronen en gullstandard på 2 480 kroner mot ett kilo rent gull. Denne standarden ble gjeninnført mellom 1916 og 1920, og igjen mellom 1928 og 1931. I 1931 ble kronen i stedet knyttet til det britiske pundet med en rate på 19,9 kroner per pund. I 1939 ble kronen knyttet til den amerikanske dollaren med en rate på 4,4 kroner per dollar. Under okkupasjonen 1940–1945 var kronen knyttet opp mot den tyske riksmarken med en rate på 1 krone per 0,6 riksmark, og noe senere med en rate på 1 krone per 0,57 riksmark. Etter frigjøringen av Norge i 1945 ble kronen igjen knyttet opp mot gull, gjennom Bretton Woods-systemet. Etter at Bretton Woods-systemet brøt sammen i 1971, deltok Norge i flere former for europeisk valutasamarbeid.

I 1992 valgte Norges Bank å gå bort fra de faste vekslingskursene, og gikk over til flytende, markedsregulerte kurser. Dette er også måten Norges Bank forfekter vekslingskursen i dag.

I forbindelse med koronaviruspandemien våren 2020 sank den norske kronen til sitt laveste nivå mot andre valutaer, som 11,77 for 1 dollar, 12,58 for 1 euro, 169 for 100 danske kroner og 13,77 for 1 pund, og ble raskt omtalt i finanskretser som Scandi-drakmer, hvilket er en ufin referanse til den tidligere greske valuta, som var notorisk i forhold til sin synkende verdi.[5]

Den norske kronen styrket seg noe etter dette og lå primo april 2020 på 10,26 for 1 USD, 11,14 for 1 euro, 149 for 100 danske kroner og 12,70 for 1 pund.

Lov av 21. juni 2019 om Norges Bank og pengevesenet mv. (sentralbankloven) fastsetter i § 1-9 at den norske pengeenheten er en krone, og at kronen deles i hundre øre.[1]

Mynter og sedler[rediger | rediger kilde]

Mynter[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Norske mynter

Kronemynter ble satt i sirkulasjon i 1875, i valørene 10 og 50 øre, samt 1 og 10 kroner. De første myntene var også preget med skilling-valører, henholdsvis 3, 15 og 30 skilling og 2½ og 5 specidaler. Nye valører ble introdusert mellom 1875 og 1878: 1, 2, 5 10, 25 og 50 øre, og 1, 2 og 10 kroner. 1-, 2- og 5-ørene ble slått i bronse, 10-, 25- og 50-ørene samt 1- og 2-kronene ble slått i sølv, mens 10-, og senere også 20-kronene ble slått i gull.

Den siste gullmynten ble slått i 1910, og sølvmyntene ble erstattet med koppernikkel i 1920. Mellom 1917 og 1921 ble bronsemyntene slått i jern. 2-kronemynten ble avviklet i 1917. Under tyskernes okkupasjon av Norge ble sink brukt i stedet for koppernikkel, samtidig som man avviklet 1-kronemynten.

I 1963 ble 5-kronemynten introdusert. Produksjon av 1- og 2-øremynter ble avsluttet i 1972. Året etter ble størrelsen på 5-øremynten redusert, og produksjonen av mynten ble avviklet i 1982, sammen med 25-øremynten. 10-kronemynter ble satt i produksjon i 1983, og i 1992 ble den siste tiøringen produsert. Mellom 1994 og 1998 ble dagens myntserie innført, bestående av 50 øre, og 1, 5, 10 og 20 kroner. 1. mai 2012 ble 50 øre-mynten fjernet fra pengeomløpet i Norge og fra den dag ble den ugyldig som betalingsmiddel.

All norsk mynt har siden 1686 blitt produsert ved Det Norske Myntverket på Kongsberg. (Tidligere het institusjonen Den Kongelige mynt.)

Mynter i sirkulasjon
Valør Tekniske data Beskrivelse
Diameter Tykkelse Masse Legering Rand Advers Revers
1-krone 21 mm 1,7 mm 4,35 g Koppernikkel
75 % Cu, 25 % Ni
Glatt Harald Vs monogram Fabelfugl
5-krone 26 mm 2 mm 7,85 g Riflet St. Olavs Ordens storkorkjede Akantusplante
10-krone 24 mm 2 mm 6,8 g 81 % Cu, 10 % Zn, 9 % Ni Avbrutt rifting Harald V Tak av stavkirke
20-krone 27,5 mm 2,2 mm 9,9 g Glatt Vikingskip

Sedler[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Norske pengesedler

I 1887 introduserte Norges Bank 5-, 10-, 50-, 100-, 500- og 1000-kronersedler. I 1917 ble det også introdusert 1-kronessedler, og mellom 1918 og 1922 også 2-kronerssedler. På grunn av mangelfull tilgang på råvarer til mynt var dette også tilfelle mellom 1940 og 1950. I 1963 ble 5-kronersseddelen erstattet med en 5-kronersmynt, og det samme gjaldt 10-kronersseddelen i 1984. 200-kronersseddelen ble introdusert i 1994.

  • 50 kroner: Grønn, utgitt 18. oktober 2018 – hovedmotivet er Utvær fyr
  • 100 kroner: Rød, utgitt 30. mai 2017 – hovedmotivet er Gokstadskipet
  • 200 kroner: Blå, utgitt 30. mai 2017 – hovedmotivet er en torsk
  • 500 kroner: Oransje, utgitt 18. oktober 2018 – hovedmotivet er RS 14 «Stavanger»
  • 1000 kroner: Lilla, utgitt høsten 2019– hovedmotivet er en bølge på åpent hav

Historiske mynter og sedler[rediger | rediger kilde]

Tabellen nedenfor er en oversikt over alle mynter og pengesedler, med unntak av gull- sølv- og minnemynter, som har vært i bruk i Norge siden 1875. Bare 1-kronen har hatt betydelig overlapp mellom sedler og mynter, nærmere bestemt 1917–1925 og 1940–1950.

Valør Sedler Mynter
Trykt Ugyldig Kommentarer Preget Ugyldig Kommentarer
1000 kr 1877 -   -
500 kr 1877– -   -
200 kr 1994 -   -
100 kr 1877– -   -
50 kr 1877– -   -
20 kr - 1874–1910 og 1994 - Gull; Gyllen 1994
10 kr 1877–1984 1999 1874–1910 og 1983 1874–1910 og 1983 - Gull; Gyllen 1983
5 kr 1877–1963 1999 Erstattet av mynt 1963 1963 - Sølvblank; hull 1998
2 kr 19181925
19401950
1926
1999
Skillemyntsedler 18761917 1922 Sølvblank
1 kr 1917–1925
1940–1950
1926
1999
Skillemyntsedler 1875 - Sølvblank; hull 192551; hull 1997
50 øre - 18742012 2022 Sølvblank; hull 192649; kobber 1996–2012
25 øre - 1876–1982 1998 Sølvblank; hull 1924–1951
10 øre - 1874–1991 2003 Sølvblank; hull 1924–1951
5 øre - 1875–1982 1998 Kobber; jern 19171920; jern 19411945
2 øre - 1876–1972 1998 Kobber; jern 19181921; jern 1941–1945
1 øre - 1876–1972 1998 Kobber; jern 1918–1921; jern 1941–1945

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Lov om Norges Bank og pengevesenet mv. (sentralbankloven) - Kapittel 1 Alminnelige bestemmelser». lovdata.no. Lovdata. Besøkt 26. mars 2022. «§ 1-9. Pengeenheten Den norske pengeenhet er en krone. Kronen deles i hundre øre.» 
  2. ^ Kronebeløp: rekkjefølgje, komma og strek, Språkrådet
  3. ^ Sentralbankloven
  4. ^ a b c «Myntunion med Danmark og Sverige». www.norges-bank.no (norsk). Besøkt 26. mars 2022. «I lov om pengevesenet av 17. april 1875 ble daler- og skillingbetegnelsen avviklet, og det ble bestemt at "Pengeenheden skal være en Krone, som deles i 100 Øre". | Dette var en forberedelse til at Norge 16. oktober samme år tiltrådte den skandinaviske myntunionen. Unionen var etablert mellom Danmark og Sverige i 1873 etter forslag fra en felleskommisjon (der også Norge deltok) om å etablere en felles skandinavisk myntenhet basert på gull. | De andre landenes mynt ble nå gangbar på linje med mynt preget hjemme i de tre land. Unionen fungerte til 1914. Etter det hadde den ingen praktisk betydning, men ble ikke formelt oppløst før 1972.» 
  5. ^ Coronanedturen vil ingen ende ta: Ny bunn mot euro, e24.no

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]