Boris Pasternak

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Boris Pasternak
Boris Pasternak
Født 29. januarjul./ 10. februar 1890greg.
Moskva, Det russiske keiserdømmet
Død 30. mai 1960 (70 år)
Peredelkino, Sovjetunionen
Yrke Poet, forfatter

Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i litteratur
1958

Boris Leonidovitsj Pasternak (Борис Леонидович Пастернак; født 29. januarjul./ 10. februar 1890greg. i Moskva, død 30. mai 1960) var en russisk forfatter.

Bakgrunn og virke[rediger | rediger kilde]

Han ble født i Moskva som sønn av Leonid Pasternak og Rosa Kaufmann, begge russiske jøder.[1] Hans far var kunstner og professor ved Moskvaskolen for maleri, skulptur og arkitektur og hans mor var konsertpianist, datter til maleren Isidor Kaufman.

Inspirert av sin nabo Aleksandr Skrjabin, bestemte Pasternak seg for å bli komponist og begynte på Moskvas konservatorium. I 1910 forlot han brått konservatoriet for å begynne å studere under de nykantianske filosofene Hermann Cohen og Nicolai Hartmann ved Philipps-Universität Marburg. Trass i at han ble tilbudt å bli forsker på universitetet, bestemte han seg for at filosofi ikke var et levebrød, og flyttet tilbake til Moskva i 1914. Hans første diktsamling, influert av Alexander Blok og de russiske futuristene, ble publiserat senere samme år.

Pasternaks tidlige diktning består av tydelige allitterasjoner og alluderar sinnrikt på hans favoritpoeter som Rilke og Lermontov.

Under første verdenskrig underviste han og arbeidet på en kjemifabrikk i Vsevolodovo-Vilve nær Perm i Uralfjellene, der han utvilsomt fikk erfaringsgrunnlag for å skrive Doktor Zhivago mange år senere. I motsetning til mange av hans slekt og venner, forlot ikke Pasternak Russland etter revolusjonen. I stedet ble han fascinert av de nye idéere og mulighetene som revolusjonen førte med seg. I 1930-årene falt han i unåde hos de sovjetiske myndighetene, han ble beskyldt for subjektivisme, men unngikk likevel å havne i fangeleir.

Utenfor Russland er Pasternak best kjent for den monumentale, tragiske romanen om Sovjetunionen, Doktor Zhivago som utspiller seg i perioden mellom 1905-revolusjonen og andre verdenskrig, og som ble nektet utgitt i Sovjetunionen, men smuglet ut av landet og utgitt i Milano i 1957. Da han ble tildelt Nobelprisen i litteratur det følgende året, ble det oppfattet som en fornærmelse av Sovjetunionens kommunistiske parti og de sovjetiske myndigheter. Det ble iverksatt kampanjer mot ham, og reaksjonene i Sovjetunionen førte til at han avslo å reise til Stockholm for å motta prisen.

I Russland er han blitt mest populær som lyriker.

Boris Pasternak var fylt av en kjærlighet til livet som gav ham håp gjennom de tunge årene. Denne kjærligheten til livet går som en rød tråd gjennom alle Pasternaks verker. Pasternak ble tildelt Nobelprisen i litteratur i 1958, men han nektet å motta den, sannsynligvis som følge av press fra sovjetiske myndigheter.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Boris Leonidovich Pasternak Jewish Virtual Library

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]