St. Petersburg
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Koordinater: 59°57′06.80″ N 30°27′11.98″ Ø
|
|
|||||
| 59°56′″ N 30°20′″ Ø | |||||
| Land Føderalt distrikt Underdistrikt |
Russland Nordvestre Føderale Distrikt Føderal by |
||||
|---|---|---|---|---|---|
| Guvernør | Valentina Matvienko | ||||
| Tidssone – Sommertid |
MSK (UTC+3) MSD (UTC+4) |
||||
| Areal | 1439 km² | ||||
| Befolkning | 4 661 219 (2 002 Sensus) (2002) | ||||
| Bef.tetthet | 3330 innb./km² | ||||
| Høyde: | 3 m | ||||
| Annen informasjon | |||||
| Postnummer | 190000–199406 | ||||
| Telefonprefiks | +7 812 | ||||
| Bilnummer | 78, 98 | ||||
| Nettside | www.gov.spb.ru | ||||
- Se også St. Petersburg, Florida.
Sankt Petersburg (Sankt-Peterburg, uttales sankt pʲɪtʲɪˈrburk) er en by og føderal enhet beliggende i Severo-Zapadnyj i Russland ved Neva i Finskebukten. Tidligere ble byen kalt Petrograd (Петрогра́д, 1914–1924) og Leningrad (Ленингра́д, 1924–1991)[1]St. Petersburg er administrasjonssenter for Leningrad oblast. St. Petersburgs uformelle navn, Piter (Питер), er bygget på det Peter den store ble kalt av utlendinger.
Byen ble grunnlagt av tsar Peter den store den 27. mai 1703. Den var hovedstad i det russiske keiserdømmet i mer enn to hundre år (1712-1728, 1732-1918). St. Petersburg opphørte å være hovedstaden i 1918 etter den russiske revolusjon. Den er Russlands nest største og Europas tredje største by etter Moskva og London. Byen ligger ved 59°56′N bredde (altså omtrent som Oslo), og er dermed verdens største by nord for Moskva (55°45′N). 4,6 millioner mennesker bor i byen, og over 6 millioner mennesker innbefattet forsteder. Sankt Petersburg regnes som Russlands kulturhovedstad, og en viktig russisk havneby forbundet med det baltiske hav. Byen har, som føderal enhet, et areal på 1439 kvadratkilometer.
Det sies at St. Petersburg er Russlands mest europeiske by. Blant byer i verden med over en million innbyggere, er St. Petersburg den nordligste. St. Petersburgs historiske senter er oppført på UNESCOS verdensarvliste. Byen har vært Russlands politiske og kulturelle knutepunkt i 200 år, er betagende, og er noen ganger henvist til i Russland som «den nordlige hovedstad» (северная столица, severnaya stolitsa).
Innhold |
[rediger] Næringsveier
Byen har mye handel - hvor havnen spiller en viktig rolle - samt mye forskjellig industri. I tillegg er det mye turisme: byen er regnet som landets kulturhovedstad og mange serverdigheter (se nederst).
[rediger] Historie
Peter den store grunnla St. Petersburg i 1703 i ønsket om å skape et Russlands «vindu mot vest», en europeisk storby. Byens navn ble først skrevet på nederlandsk, Piterburkh, men ble senere endret til det tyske St. Petersburg. Mange byer i Vest-Russland har tyske navn, bl.a. fordi tysk ble sett på som et finere språk enn russisk, og ble brukt av byborgerskapet og adelen i vest; særlig i St. Petersburg. Byen ligger til i et sumpområde som opprinnelig tilhørte Sverige, der hvor elven Neva renner ut i Finskebukta. Det var denne strategiske plasseringen i forhold til Østersjøen som var årsaken til at St. Petersburg ble bygget akkurat der. St. Petersburg ble bygget under ledelse av tyske ingeniører tsaren hadde invitert. Byen var beskyttet av en festning på øyen Kronstadt.
Datoen for grunnleggelsen regnes som 16. mai, da fundamentet for Peter-Paul-festningen ble lagt. Byen ble offisielt Russlands hovedstad i 1712, da tsar-familien flyttet fra Moskva, og var hovedstad inntil den russiske revolusjon i 1917.
Da første verdenskrig brøt ut i 1914, ble den omdøpt til Petrograd fordi St. Petersburg var tysk, og under kommunismen ble den omdøpt til Leningrad den 29. januar 1924, etter at Vladimir Lenin døde. Da Finland ble invadert av sovjetiske styrker i november 1939, ble angrepet forsøkt rettferdiggjort ved en påstand om at Sovjetunionen bare ønsket å styrke forsvaret av Leningrad. Historiske finske bosetninger lå fremdeles inntil byens forsteder, fordi Peter den store hadde gjort den feil å anlegge sin hovedstad på erobret fremmed jord. Stalin aktet å deportere den finske befolkningen i området. [2]
Under andre verdenskrig ble byen omringet og beleiret av det tyske Wehrmacht. Beleiringen varte fra 8. september 1941 til 27. januar 1944, hele 29 måneder. I løpet av beleiringen døde anslagsvis 800 000 av byens 4 000 000 innbyggere. For sin heltemodige motstand ble byen utnevnt til helteby.
Da Sovjetunionen gikk mot slutten, fikk byen 6. september 1991 tilbake sitt opprinnelige, tyske navn, St. Petersburg
[rediger] Befolkningsutvikling
| År | Antall innbyggere |
|---|---|
| 1800 | 220 200 |
| 1830 | 435 500 |
| 1850 | 487 300 |
| 1881 | 928 000 |
| 1900 | 1 440 000 |
| 1915 | 2 348 000 |
| 1920 | 763 900 |
| 1925 | 1 379 000 |
| 2002 | 4 700 000 |
[rediger] Severdigheter
- Eremitasjen
- Peter-Paulfestningen
- Aleksandr Nevskij-klosteret
- Smolnyj-klosteret
- Nevskij prospekt
- Kazan-katedralen
- Mariinskij-teateret
- Oppstandelseskirken
- Isakskatedralen
- Den armerte krysseren «Aurora»
- Vinterpalasset
- Lomonosov bro
[rediger] Referanser
- ^ Guvernøren av Sankt Petersburg: [1]
- ^ Norman Davies: Europa i krig, forlaget Gyldendal, Oslo 2007, ISBN 978-82-05-37623-6
[rediger] Litteratur
- (1990) Leningrad : Shaping av Soviet City – University of California Press, Berkeley. ISBN 0877723478.
[rediger] Eksterne lenker
| Commons: Category:Saint Petersburg – bilder, video eller lyd |
- Norsk Informasjonsside om Saint Petersburg
- Russland.no - Informasjon om blant annet økonomi, lovgivning, kultur og turisme
- Offisiell hjemmeside (på engelsk)
- Saint-Petersburg.Com (på engelsk)
Heltebyer: Minsk | Smolensk | Kiev | Odessa | Murmansk | Leningrad (St. Petersburg) | Tula | Moskva | Sevastopol | Kertsj | Novorossijsk | Stalingrad (Volgograd)
Heltefort: Brest-fortet