St. Petersburg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Sankt Petersburg
Санкт-Петербург
Sankt Petersburg

Flagg

Våpen

Land Russland Russland
Føderalt distrikt
Underdistrikt
Nordvestre Føderale Distrikt
Føderal by
Guvernør Georgij Poltavtsjenko
Tidssone MSK
Areal 1 439 km²
Befolkning 4 953 219 (2012)
Bef.tetthet 3 442,13 innb./km²
Høyde 3 moh
Nettside Nettside

Se også St. Petersburg, Florida.

Sankt Petersburg (russisk:Санкт-Петербург, tr:Sankt-Peterburg, uttales sankt pʲɪtʲɪˈrburk) er en by og føderal enhet beliggende i Severo-Zapadnyj i Russland ved Neva i Finskebukten. Tidligere ble byen kalt Petrograd (Петрогра́д, 1914–1924) og Leningrad (Ленингра́д, 1924–1991) før den igjen skiftet navn til St. Petersburg i 1991.[1]St. Petersburg er administrasjonssenter for Leningrad oblast.

I russisk litteratur, uformelle dokumenter, og diskurs, er "Sankt" (Санкт-) vanligvis utelatt og kun Petersburg (Петербург) brukes. I vanlig dagligtale fjernes ofte "-burg" (-бург) også, og byen kalles bare Peter (Питер).

Byen ble grunnlagt av tsar Peter den store den 27. mai 1703. Den var hovedstad i det russiske keiserdømmet i mer enn to hundre år (1712-1728, 1732-1918). I 1918 ble hovedstaden flytten fra St. Petersburg (da kalt Petrograd) til Moskva etter den russiske revolusjon.[2]Byen er Russlands største by etter Moskva med ca. 5 million innbyggere. St. Petersburg er stort europeisk kultursentrum og er en av Russlands viktigste havner, med sin beliggenhet ved Østersjøen.

St. Petersburg blir ofte beskrevet som den mest vestlige byen i Russland.[3] Den er også den nest norligste byen i verden med over en million innbyggere (Helsinki er lengre nord). Det historiske sentrum i St. Petersburg står på UNESCOS verdensarvliste. I St. Petersburg ligger også Eremitasjen, ett av verdens største kunstmuseer.[4]

Historie[rediger | rediger kilde]

Tysk kart over St. Petersburg fra 1888
Fra en vakker kanal i St. Petersburg
Befolkningsutvikling
År Bef. ±%
1775 166 100
1800 220 200 +32,6%
1825 424 700 +92,9%
1850 487 300 +14,7%
1875 758 400 +55,6%
1900 1 418 000 +87,0%
1925 1 379 000 −2,8%
1950 2 258 000 +63,7%
1975 4 356 200 +92,9%
2000 4 694 000 +7,8%
2010 4 848 700 +3,3%
Kilde: [5]


Fra 1500-tallet og frem til den store nordiske krig var området ved dagens St. Petersburg svensk og festningen Nyenskans ble anlagt der i 1611, rundt festningen vokste byen Nyen opp.

Peter den store grunnla St. Petersburg i 1703 i ønsket om å skape et Russlands «vindu mot vest», en europeisk storby. Byens navn ble først skrevet på nederlandsk, Piterburkh, men ble senere endret til det tyske St. Petersburg. Mange byer i Vest-Russland har tyske navn, bl.a. fordi tysk ble sett på som et finere språk enn russisk, og ble brukt av byborgerskapet og adelen i vest; særlig i St. Petersburg. Byen ligger til i et sumpområde som opprinnelig tilhørte Sverige, der hvor elven Neva renner ut i Finskebukta. Det var denne strategiske plasseringen i forhold til Østersjøen som var årsaken til at St. Petersburg ble bygget akkurat der. St. Petersburg ble bygget under ledelse av tyske ingeniører tsaren hadde invitert. Byen var beskyttet av festningsbyen Kronsjtadt på øya Kotlin.

Datoen for grunnleggelsen regnes som 16. mai, da fundamentet for Peter-Paul-festningen ble lagt. Byen ble offisielt Russlands hovedstad i 1712, da tsar-familien flyttet fra Moskva, og var hovedstad inntil 1918.

Da første verdenskrig brøt ut i 1914, ble den omdøpt til Petrograd fordi St. Petersburg var tysk, og under kommunismen ble den omdøpt til Leningrad den 29. januar 1924, etter at Vladimir Lenin døde. Da Finland ble invadert av sovjetiske styrker i november 1939, ble angrepet forsøkt rettferdiggjort ved en påstand om at Sovjetunionen bare ønsket å styrke forsvaret av Leningrad. Historiske finske bosetninger lå fremdeles inntil byens forsteder, fordi Peter den store hadde gjort den feil å anlegge sin hovedstad på erobret fremmed jord. Stalin aktet å deportere den finske befolkningen i området.[6]

Under andre verdenskrig ble byen omringet og beleiret av det tyske Wehrmacht. Beleiringen varte fra 8. september 1941 til 27. januar 1944, hele 29 måneder. I løpet av beleiringen døde anslagsvis 800 000 av byens 4 000 000 innbyggere. For sin heltemodige motstand ble byen utnevnt til helteby.

Da Sovjetunionen gikk mot slutten, fikk byen 6. september 1991 tilbake sitt opprinnelige, tyske navn St. Petersburg

Næringsveier[rediger | rediger kilde]

Byen har mye handel – hvor havnen spiller en viktig rolle – samt mye forskjellig industri. I tillegg er det mye turisme: byen er regnet som landets kulturhovedstad og mange severdigheter.

Sport[rediger | rediger kilde]

Zenits lag fra 2011

Leningrad huset en en del av fotballturnering under Sommer-OL i 1980. Goodwill Games i 1994 ble også arrangert i St. Petersburg.

Den første idrettskonkurransen som ble arrangert i byen, var en ro-konkurranse arrangert av Peter den Store i 1703, etter seieren over den Svensk flåten. Yachting har også blitt arrangert av den russiske marinen helt siden byen me grunnlagt. Yacht-klubbene:[7] St. Petersburg River Yacht Club og Neva Yacht Club er i dag blant verdens eldste Yacht-klubber.

Horsemanship har lange tradisjoner i byen og var populær blant tsarene og aristokratiet, samt en del av den militære treningen. Flere historiske idrettsarenaer har blitt bygget for Horsemanship siden det 18. århundre, for å opprettholde treningen hele året, for eksempel Zimny ​​stadion og Konnogvardeisky Manezh blant andre.

Byen har også lange sjakk-tradisjoner og det var under en internasjonal turnering i 1914 i St. Petersburg at tittelen "Stormester" ble først formelt gitt av Tsar Nikolaj II til fem spillere:Lasker, Capablanca, Alekhin, Tarrasch og Marshall, og som tsaren hadde delvis finansiert.

Kirov stadion (nå revet) var en av de største stadionene i verden og hjemmebanen til Zenit St. Petersburg i 1950-1993 og 1995. I 1951 satt stadionet tilskuerrekord med 110 000 tilskuere under en fotballkamp. I 1984, 2007, 2010 og 2011/2012 ble Zenit seriemestere i Sovjet og Russland. Laget har også vunnet den russiske cupen i 1999 og 2010 og vant UEFA-cupen 2007/08 og UEFA Super Cup 2008. Zenit spiller sine hjemmekamper på Petrovskij stadion. Klubbens nye stadion, som vil huse kamper under VM i fotball 2018, er under bygging på samme sted som Kirov stadion lå.

Ishockey er også populært i St. Petersburg og lagene SKA Saint Petersburg i KHL, HC VMF St. Petersburg i VHL ; SKA-1946 og Silver Lions i MHL kommer fra byen. SKA Saint Petersburg det største laget og er en av topplagene i KHL. Kjente spillere som Maxim Afinogenov, Patrick Thoresen, Dmitri Kalinin, Petr Průcha og Viktor Tikhonov (1988), spiller for klubben

Klima[rediger | rediger kilde]

I henhold til Köppens klimaklassifisering er St. Petersburg klassifisert som Dfb, kontinentalklima med varme somre eller halvpolere klima.

Gjennomsnittstemperaturen i juli er +22°C, med en maksimumstemperatur på +37°C som skjedde under varmebølgen på den nordlige halvkule 2010. Minimumstemperatur på vinteren ble målt til -35,9°C i 1883. Årsgjennomsnittstemperaturen er +5,4°C. Elven Neva som renner gjennom byen fryser inn som regel i november-desember og tiner i april. Fra desember til mars er det i gjennomsnitt 123 dager med snø, som i gjennomsnitt når en snødybde på 24 cm i februar. Den frostfrie perioden i byen varer i gjennomsnitt i 135 dager.

Nedbøren varierer rundt om i byen og har et gjennomsnitt på 600mm årlig og når sin topp på sensommeren. Jordfuktigheten er alltid høy på grunn av lavere evapotranspirasjon på grunn av det kalde klimaet. Luftfuktigheten er i gjennomsnitt på 78% og antall dager med overskyet vær er gjennomsnittlig 165 dager i året.

Klimadata for Saint Petersburg
Måned Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des År
Varmerekord °C 8.3 10.2 14.9 25.3 30.9 34.6 35.3 37.1 30.4 30.4 12.3 10.9 37,1
Normal maks. temp. °C -3.1 -3.1 2.0 9.3 16.0 20.0 23.0 20.8 15.0 8.6 2.0 -1.5 9,1
Døgnmiddeltemp. °C -5.5 -5.8 -1.3 5.1 11.3 15.7 18.8 16.9 11.6 6.2 0.1 -3.7 5,78
Normal min. temp. °C -8.0 -8.5 -4.2 1.5 7.0 11.7 15.0 13.5 8.8 4.0 -1.8 -6.1 2,7
Kulderekord °C -35.9 -35.2 -29.9 -21.8 -6.6 0.1 4.9 1.3 -3.1 -12.9 -22.2 -34.4 -35,9
Nedbør (mm) 44 33 37 31 46 71 79 83 64 67 56 51 662
Normal månedlige solskinnstimer 21.7 53.2 124.0 180.0 260.4 276.0 266.6 213.9 129.0 71.3 24.0 12.4 1 632,5

Severdigheter[rediger | rediger kilde]

Oppstandelseskirken
Museumskomplekset Eremitasjen med Vinterpalasset til høyre

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Guvernøren av Sankt Petersburg: [1]
  2. ^ McColl, R. W., red. (2005). Encyclopedia of world geography, 1. N. Y.: Infobase Publishing. s. 1216633–634. ISBN 0-8160-5786-9. Besøkt 9. februar 2011. 
  3. ^ V. Morozov. The Discourses of Saint Petersburg and the Shaping of a Wider Europe. Copenhagen Peace Research Institute. 2002. Ciaonet.org
  4. ^ «Exploring St. Petersburg / The Hermitage». Geographia.com. 6. januar 1990. Besøkt 25. januar 2010. 
  5. ^ И.И.Елисеева, Е.И.Грибова, red. (2003). Санкт-Петербург. 1703-2003: Юбилейный статистический сборник [St. Petersburg. 1703-2003: Statistisk jubileumsårbok], 2. St. Petersburg: Судостроение. s. 16–17. Besøkt 10. august 2012. 
  6. ^ Norman Davies: Europa i krig, forlaget Gyldendal, Oslo 2007, ISBN 978-82-05-37623-6
  7. ^ «History of Yacht Clubs in Russia». Encspb.ru. Besøkt 22. oktober 2009. 
  8. ^ «Pogoda.ru.net» (russisk). Besøkt 29. juli 2007. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Ruble, Blair A. (1990). Leningrad : Shaping av Soviet City. Berkeley: University of California Press. ISBN 0877723478. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Category:Saint Petersburg – bilder, video eller lyd