Malta

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Se også Malta (øy)

Koordinater: 35°55′13″N 14°23′41″Ø

Repubblika ta' Malta
Republic of Malta
Republikken Malta

Flagg

Våpen

Flagg Riksvåpen

Kart over Repubblika ta' MaltaRepublic of Malta

Innbyggernavn Malteser, maltesisk
Hovedstad Valletta
Tidssone UTC+1
Areal
 – Totalt:
Rangert som nr. 209
316[a] km²
Befolkning
 – Totalt:
Rangert som nr. 173
406 771[b]
Bef.tetthet 1 287,25 innb./km²
HDI 0,829 (rangert som nr. 39)
Styreform Republikk
President Marie Louise Coleiro Preca
Statsminister Joseph Muscat
Offisielle språk Maltesisk og engelsk
Uavhengighet fra Storbritannia
21. september 1964
Valuta Euro (EUR)
Nasjonaldag 21. september
Nasjonalsang L-Innu Malti
ISO 3166-kode MT
Toppnivådomene .mt
Kart over Republikken Malta
Kart over Republikken Malta

a^ CIA World Factbook (15. juli 2008)
b^ CIA World Factbook (est. juli 2010)

Malta er en republikk i Middelhavet sør for Sicilia. Landet har en befolkning på 421 364 (2012).

Øygruppen Malta består av seks øyer. De tre store øyene Malta, Gozo og Comino er alle bebodde, mens de tre små øyene Cominotto, Filfla og St.Paul er ubebodde. Malta er den størst av øyene, ca. 27 km lang og ca. 14 km på det bredeste, Gozo er tilsvarende 14 km lang og 7 km bred, Comino er bare 2,6 kvadratkilometer.

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Opprinnelsen til ordet Malta er usikker, og tilsvarende med dagens moderne varianter som er avledet fra maltesisk språk. Den etymologien som oftest nevnes er at ordet Malta er avledet fra det greske ordet μέλι (meli), «honning». [1] Antikkens grekere kalte øya for Μελίτη (Melitē) i betydningen «honningsøt» (hvilket også var navnet på en nereidene, i gresk mytologi en gruppe havnymfer), [2] muligens grunnet Maltas særegne produksjon av honning ved en stedegen art bier på øya, noe som da ga øya tilnavnet «honninglandet». [3] Romerne fortsatte med å kalle øya Melita, [4] noe som er en latinisering av det greske ordet Μελίτη. [5] En annen teori antyder at ordet Malta kommer fra fønikiske ordet Malet i betydning «tilfluktssted» eller «trygg havn», [6] som referanse til Maltas mange bukter og viker.

Naturgeografi[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Maltas geografi

Malta er en øygruppe i den sentrale delen av Middelhavet, ca. 93 kilometer sør for Sicilia. De tre største øyene Malta, Gozo (stavet Għawdex på maltesisk) og Comino (Kemmuna) er bebodd, bare en håndfull bor på Comino. Langs den forrevne kysten ligger det en rekke gode havner. Landskapet er preget av lave åser med terrassejordbruk. Det høyeste punktet, Ta' Dmejrek på Malta, er 253 meter høyt. Malta-kanalen i nord skiller Malta fra den italienske øya Sicilia.

Selv om Malta ligger langt sør for det europeiske kontinentet, er ikke sørspissen av Malta Europas sørligste punkt. Punta de Tarifa i Spania, Kypros og den greske øya Gavdos sør for Kreta ligger alle lenger sør enn Malta.

Klima[rediger | rediger kilde]

Klimaet er et typisk middelhavsklima med milde, regnfulle vintre og hete, tørre somre. Vekstsesongen blir egentlig aldri avbrutt, selv om uvanlig kaldt vær om vinteren av og til setter veksten tilbake midlertidig. Mye vegetasjon tørker også inn om sommeren. Vannforsyning er et problem for Malta, siden sommeren er helt tørr, akkurat når vannforbruket er høyest. Vinterregnet faller også ofte som kraftige byger, og vannet renner da ut i havet i stedet for å gjennomtrekke jorda.

Den laveste temperaturen noen sinne ble registrert i januar 1905 med 1,1 ºC. Den høyeste temperaturen noen gang er på 43,8 ºC i august 1999. Malta er det eneste landet i Europa der det ved offisielle målinger aldri har blitt målt minusgrader.[trenger referanse]

Demografi[rediger | rediger kilde]

Befolkningsutvikling
År Bef. ±%
1901 184 742
1911 211 564 +14,5%
1921 212 258 +0,3%
1931 241 621 +13,8%
1948 305 991 +26,6%
1957 319 620 +4,5%
1967 314 216 −1,7%
1985 345 418 +9,9%
1995 378 132 +9,5%
2005 409 962 +8,4%
2011 417 432 +1,8%
Kilde: Census of Population and Housing 2011. Volume 1: Population, 2014[7]

Malta har en befolkning på 421 364 (2012).[8] De fleste bor på øya Malta. Folketellingen i 2011 viste at 28,9 % av befolkningen bodde i Northern Harbour District.[9]

Folketellingen i 2011 viste en folkemengde på 417 432, nesten en dobling fra 1911.[9] Landet er tett befolket. I 2011 var befolkningstettheten 1 325 personer per km² for hele landet og 1 566 personer per km² for øya Malta. I distriktene Northern Harbour District var befolkningstettheten 5 014 personer per km².[10]

I 2011 en hadde 20 289 personer (4,9 % av befolkningen totalt) ikke maltesisk statsborgerskap. De fleste av disse (60,2 %) kom fra land i EU, særlig Storbritannia.[11]

Språk[rediger | rediger kilde]

Offisielle språk er maltesisk og engelsk. Maltesisk er en vestarabisk dialekt iblandet rikelige mengder italienske ord. Malta er det eneste stedet man skriver arabisk med latinske bokstaver. I tillegg er engelskkunnskapene svært utbredt i befolkningen, og da først og fremst som annetspråk.

Befolkningen er i hovedsak maltesisktalende. 93,2 % kunne i 2011 maltesisk flytende. Nesten to tredeler oppga at de også kunne engelsk flytende. 41,3 % hadde også god eller middels kjennskap til italiensk.[12]

93,6 % av befolkningen over 10 år kunne i 2011 lese og skrive.[11]

Historie[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Maltas historie

Malta har vært bebodd siden ca. 5200 f.Kr. En betydelig neolittisk kultur utviklet seg på øyene før pyramidene i Egypt ble bygd, og tallrike minnesmerker fra denne kulturen finnes rundt omkring i landskapet. Fønikerne koloniserte øyene ca. 1000 f.Kr., og brukte dem som utgangspunkt for videre ekspansjon i det vestlige Middelhavet.

Ħaġar Qim Templer, Qrendi, Malta

Kartago, Roma og arabere[rediger | rediger kilde]

Seinere kom øyene under byen Kartagos kontroll, ca. 400 f.Kr., og som følge av de puniske kriger overtok romerne i 218 f.Kr. Øyene blomstret under romersk herredømme, noe tallrike minnesmerker vitner om. I år 60 led apostelen Paulus skipbrudd i St. Paul's Bay, og siden har kristendommen hatt fotfeste på Malta. Da Romerriket ble delt i 395 i Vestromerriket og Østromerriket, fulgte Malta med i det østromerske, eller bysantinske riket. Trolig ble øyene også plyndret av de germanske vandalene en gang på 400-tallet. I 870 ble øyene erobret av araberne. Araberne tolererte den kristne religionen, og innførte nytteplanter som sitrusfrukter og bomull. Det mest varige de etterlot, er imidlertid språket maltesisk, som er basert på arabisk språk.

Normannere, spanjoler og tyrkere[rediger | rediger kilde]

I 1090 erobret de sicilianske normannerne øyene, og så fulgte de franske angevinerne, det tyske Hohenstaufen-huset og fra 1287 kongeriket Aragon. De 32 maltesiske adelsfamiliene fører sin opprinnelse tilbake til denne perioden, de eldste «baronene av Djar il Bniet og Buqana» fører sin slekt tilbake til 1090. Mot slutten av 1400-tallet og på 1500-tallet ble Malta utsatt for stadig flere piratangrep fra tyrkere og fra Nord-Afrika, og en stor del av befolkningen ble solgt til slaveri i den muslimske verden. I 1551 ble samtlige innbyggere på den mindre øya Gozo, opp mot 6000 mennesker, ført til slaveri til Libya.

Johannitterordenen[rediger | rediger kilde]

I 1530 ble øyene gitt av Spania (Aragón og Kastilla ble forent til Spania i 1469) til Johanitterordenen som evig leie. Denne kristne, militære ridderordenen hadde blitt kastet ut av det hellige land på 1200-tallet, og så fra Rhodos i 1522. I 1565 motsto de en full beleiring av den tyrkiske armeen, og beleiringen av Malta var et av vendepunktene i tyrkernes forsøk på å erobre Europa. Som følge av erfaringene fra denne beleiringen ble de store befestningene i og rundt den nye hovedstaden Valletta bygd.

Fransk og britisk styre[rediger | rediger kilde]

Johannitterordenen ble avløst av franskmennene, da Napoleon I erobret øyene på vei til sin felttog mot Egypt. Napoleon ba om nødhavn for å få forsyninger, men da han kom inn i havnen i Valletta, rettet han kanonene sine mot sine verter. Stormesteren Ferdinand von Hompesch zu Bolheim kapitulerte, og Napoleon ble værende noen dager på Malta, og sørget da for å ta med seg alt flyttbart løsøre Ordenen eide. Han etablerte også en fransk administrasjon for Malta, voktet av en betydelig militær enhet. Napoleon innførte religionsfrihet for den jødiske og muslimske minoriteten på øyene.[13] Imidlertid syntes ikke malteserne noe særlig om de religionsfiendtlige franskmennene, og gjorde opprør. Franskmennene måtte da forskanse seg bak murene i Valletta. Storbritannia sendte så ammunisjon og hjelp til opprørerne, og etter hvert også sin flåte for å blokkere øyene. Etter to år kapitulerte så franskmennene i 1800, og øyene ble et britisk protektorat. I 1814, som en del av Freden i Paris, ble Malta offisielt en del av det britiske imperium. Malta var en viktig forsyningshavn og flåtehovedkvarter. Åpningen av Suezkanalen i 1869 økte Maltas betydning, og øyene ble et viktig stoppested på veien mellom Storbritannia og India. På 1930-tallet ble imidlertid den britiske middelhavsflåten flyttet til Alexandria i Egypt, siden Malta ligger så nært det da fascistiske Italia.

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

I perioden 1940-43 lå Malta svært utsatt til. Mussolinis Italia gjorde krav på Malta, og aksemaktene sikret seg etter hvert kontroll over Fransk Nord-Afrika og Balkan-halvøya. Dette gjorde at de nærmeste britiske basene lå i Gibraltar og i Egypt, tusenvis av kilometer borte. Malta ble utsatt for en nådeløs bombing, Valletta ble Europas mest bombede by. Befolkningen utviste imidlertid en enestående utholdenhet, og ble i et brev fra Kong George VI datert 15. april 1942 til øyas guvernør generalløytnant Sir William Dobbie tildelt George Cross (Georgskorset) for sin innsats. Dette korset gjenfinnes i dag på Maltas flagg.

Selvstendighet[rediger | rediger kilde]

Etter krigen, og etter en kort periode av politisk ustabilitet, ble Malta selvstendig 21. september 1964. Ifølge grunnloven av 1964 ble den britiske monarken statsoverhode, og en generalguvernør var i dennes sted. 13. desember 1974 ble imidlertid Malta en republikk med en president som statsoverhode. 31. mars 1979 ble de britiske militære styrkene trukket ut etter at militærpakten mellom Storbritannia og Malta gikk ut. 1. mai 2004 gikk Malta med i Den europeiske union, og fra 1. januar 2008 ble Malta knyttet til Eurosonen. Landet har adoptert, men ikke knyttet seg til, Schengen-traktaten. Personer fra EU- og EØS-området trenger ikke visum, og selv et utgått pass kan bli akseptert.

Politikk og administrasjon[rediger | rediger kilde]

Malta er en parlamentarisk republikk. Regjeringen ledes av den partilederen som har flertall i ettkammerparlamentet, representantenes hus.

Siden 1993 har Malta vært delt inn i 68 kommuner. Det finnes intet nivå mellom kommunene og staten.

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Valuta[rediger | rediger kilde]

Den offisielle myntenheten på Malta var tidligere maltesisk lire. I juli 2007 ble det kjent at landet hadde fått godkjennelse fra EU om å ta i bruk den europeiske fellesvalutaen euro, noe som ble iverksatt fra 1. januar 2008.

Samfunn[rediger | rediger kilde]

Kultur[rediger | rediger kilde]

Malta er et av de mest tradisjonelt katolske landene i Europa, og kirken og de katolske verdiene står sterkt i befolkningen. På Malta feirer hver landsby sin skytshelgens dag, og dette er foranledningen til en festa, med musikk, dans, fyrverkeri og god mat og drikke.

Isle of MTV er en endags musikkfestival produsert og kringkastet av MTV på årlig basis. Siden 2007 har festivalen hatt sitt hjem på kornlagerplassen Granaries i Floriana, en åpen plass like utenfor bymuren til Valletta med rom til omtrent 50 000 tilskuere.[14]

The Malta International Fireworks Festival er en årlig festival arrangert i Grand Harbur-området utenfor Valletta siden 2003. Festivalen besøkes av fyrverkeriprodusenter fra Malta, Italia og flere andre land. Festivalen arrangeres normalt siste uke i april hvert år. Festivalen er en av de største turistattraksjonene på øya.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ μέλι i: Henry George Liddell, Robert Scott: A Greek-English Lexicon, hos Perseus
  2. ^ Μελίτη i: Georg Autenrieth: A Homeric Dictionary, hos Perseus
  3. ^ «Controversy over unique Maltese bee population». Malta Today. 6. februar 2008.
  4. ^ Castillo, Dennis Angelo: The Maltese Cross: A Strategic History of Malta. Greenwood Publishing Group.
  5. ^ Melita i: Charlton T. Lewis, Charles Short: A Latin Dictionary, hos Perseus
  6. ^ Pickles, Tim: Malta 1565: Last Battle of the Crusades. Osprey Publishing. ISBN 978-1-85532-603-3.
  7. ^ Census of Population and Housing 2011. Volume 1: Population. Valetta: National Statistics Office. 2014. s. 3. Besøkt 28. mars 2014. 
  8. ^ Malta in Figures 2013, Valletta: National Statistics Office, 2013, s. vii.
  9. ^ a b Census of Population and Housing 2011. Volume 1: Population, National Statistics Office, 2014, s. ix.
  10. ^ Census of Population and Housing 2011. Volume 1: Population, National Statistics Office, 2014, s. x.
  11. ^ a b Census of Population and Housing 2011. Volume 1: Population, National Statistics Office, 2014, s. ix.
  12. ^ Census of Population and Housing 2011. Volume 1: Population, National Statistics Office, 2014, s. xvii.
  13. ^ Lindqvist, Herman (2004): Napoleon
  14. ^ «Isle of MTV». Maltawiki.com. Besøkt 5. februar 2012. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]