Algerie

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Al-Jumhūrīyah al-Jazā’irīyah ad-Dīmuqrāţīyah ash-Sha’bīyah الجمهورية الجزائرية الديمقراطية الشعبية Den demokratiske folkerepublikken Algerie

Flagg	Riksvåpen
Nasjonalt motto: Revolusjonen av folket og for folket

Offisielt språk:	Arabisk
Hovedstad:	Alger
Styreform: President: Statsminister:	Demokratisk republikk Abdelaziz Bouteflika Abdelaziz Belkhadem
Areal: Totalt Herav vann	Rangert som nr. 11 2 381 741 km² 0 %
Befolkning: Totalt (2006) Tetthet	Rangert som nr. 36 32 930 091 13,83/km²
HDI:	0,733 (rangert som nr. 104)
Uavhengighet fra:	Frankrike 5. juli 1962
Valuta:	Algerisk dinar `(DZD)`
Tidssone:	UTC +1
Nasjonaldag:	1. november
Nasjonalsang:	«Kassaman»
Toppnivådomene:	.dz
Kart over Algerie:

Den demokratiske folkerepublikken Algerie er et land i Afrika som grenser til Marokko, Vest-Sahara, Mali, Mauritania, Niger, Libya og Tunisia. I utstrekning er Algerie det nest største landet på det afrikanske kontinentet, og strekker seg fra middelhavskysten til langt inne i Sahara.

[rediger] Geografi

Topografisk kart, viser Atlasfjellene i nord

Fra Hoggarfjellene sør-øst i landet

Sahara utgjør 85 % av landet

Algerie har tre distinkte landskapstyper: kyst, fjell og ørken. De fruktbare kystområdene i nord har et typisk middelhavsklima med solrike og varme somrer, og kjølige, regnfulle vintre. Kystlinjen er klipperik, og har få naturlige havner.

Platået Chott og den delen av Atlasfjellene som ligg i Sahara har mer ekstremt kontinentalklima med varme somrer og kaldere vintre. Her kan det være frost og snø om vinteren og nettene kan være kalde, mens dagen er forholdsvis varm. Like sør for Atlasfjellene ligger et smalt belte med steppelandskap. Biskra, som ligger her, har en årlig nedbørsnormal på 159 mm.

I landet sør for Atlasfjellene ligger Sahara med svært tørt klima og stekende varme. Den tørre og varme sciroccovinden fra sør kan i perioder føre Saharavarmen nordover.

Sahara er praktisk talt helt tørr. Det kan regne nå og da, men mengdene er så små og uregelmessige at det ikke fanges opp i klimastatistikk. I det sørøstlige Algerie stiger fjellet Hoggar opp til nesten 2 700 moh.

Algeries miljøproblem omfatter jorderosjon, forurenset avløpssvann, forurensning fra oljeraffineri og mangel på ferskvann. All elektrisitet produseres med fossilt brennstoff.

[rediger] Økonomi

Petroleumindustrien er den viktigste næringsveien i Algerie, og står for 30 % av bruttonasjonalproduktet og over 95 % av eksportinntektene. Landet har verdens fjortende største reserve av olje. Algerie har også verdens åttende største naturgass-reserver, og er verdens fjerde største eksportør av naturgass.^[1] ^[2]

Andre naturressurser er jernmalm, fosfat, uran, bly og sink.

Regjeringen prøver å få investeringer i andre bransjer. Landet har problemer med høy arbeidsløshet og lav levestandard.

Økonomiske nøkkeltall	Verdi	% av BNP	År, kilde
BNP	114,7 mrd $		2006, Verdensbanken
BNP (vekst) (Verdensbanken)	5,3 %	2005, UNDP
Industriproduksjon	4,9 %		2006, UN Statistics
Konsumpriser	4,5 %		2004, UNDP
Renter 3 mnd
Arbeidsløshet	20,0 %		2004, UN Statistics
Handelsbalanse	31,9 mrd US$		2006, WTO Trade Profiles
Betalingsbalanse	9,78 mrd US$		2006, WTO Trade Profiles
Utviklingshjelp	0,36 mrd $		2005, UNDP
BNP per innb	3.112 $		2005, UNDP

[rediger] Befolkning

99 % av innbyggerne i Algerie er arabiske berbere. Gjennomsnittsalderen er 22,5 år (2002), mens middellevealderen er 70,5 år (2003). Innbyggerne snakker arabisk, berbisk og fransk. 30 % av den voksne befolkningen er analfabeter. (2003)

Sunni-islam er offentlig religion, og har oppslutning fra 99 % av innbyggerne, de øvrige er kristne og jøder.

[rediger] Historie

Algerie var fra 1830 til 1962 en fransk koloni. I frigjøringskrigen mellom Frankrike og FLN (Den nasjonale frigjøringsfront) ble 30 000 franske soldater og over 1 500 000 algeriere drept. Det som skjedde er også kjent som den algeriske-massakren. Landet ble selvstendig i 1962 ved Evianavtalen under ledelse av Ahmed ben Bella etter Algeriekrigen.

Forsvarsministeren Houari Boumedienne tok makta i et statskupp i 1965, og nasjonaliserte store deler av næringslivet. Landet orienterte seg mot Sovjetunionen. Boumedienne døde i 1980.

I 1991 vant det fundamentalistiske partiet FIS; Den islamske frelsesfronten (Front Islamique du Salut) en stor seier ved primærvalget. Regjeringen utsatte da de påfølgende valget, og hæren gikk til angrep på FIS. Etter dette var det konflikt mellom de fundamentalistiske kreftene og staten kontinuerlig fram til 2000, da ulike militante grupper gav opp etter løfte om benåding. Dette gjaldt blant annet FIS' væpnede gren, Den Islamske Redningsarméen. Fremdeles finnes det små væpnede grupper som gjennomfører isolerte angrep på byer. Over 100 000 mennesker er blitt drept i opptøyer siden 1991.

[rediger] Provinser

Utdypende artikkel: Algeries provinser

Algerie er inndelt i 48 provinser (wilayah). Alle provinsene har samme navn som deres Administrasjonssenter.

[rediger] Kjente algirere

Zinedine Zidane, fotballspiller
Karim Benzema, fotballspiller
Albert Camus, forfatter
Ahmed Ben Bella, (احمد بن بل) Algeries første president
Lounis Ait Menguellet, musiker
Kateb Yacine, musiker
Si Mohand, poet
Jean Amrouche, poet
Sofia Boutella , danser

[rediger] Litteratur

Kateb Yacine. Nedjma. Pax, 1998 (roman fra 1956)
Assia Djebar. Kjærlighet, fantasia : roman. Emilia, 2003
Hélène Cixous. Blendverk : opphavlege scenar. Gyldendal, 2006 (Erindringsroman fra kolonioppvekst)

Khalida Messaoudi. En oppreist kvinne fra Algerie. Pax, 1998 (politisk biografi om feminist)
Frantz Fanon. Jordens fordømte. Pax, 1991 (1. norske utg 1967)
Cathrine Løchstøer. Algerie : ved demokratiets grense. Aschehoug, 1995
Ryszard Kapuscinski. «Algerie tildekker sitt ansikt» I: Fotballkrigen. Aschehoug, 1992
Henri Lhote. Bergkunsten i Sahara : oppdaginga av ein 8000 år gammal kultur. Samlaget, 1959