Vaksine

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Vaksinering mot rubella, Brasil, 2008.

Vaksine (av latinsk vacca; «ku», vaccinia; «kukopper») er svake eller døde smittestoffer eller toksiner som tilføres kroppen for å gjøre den immun mot sykdommen det aktuelle smittestoffet bærer med seg. En vaksine fungerer som et antigen og fører til at kroppen begynner å danne antistoffer. Mens mange vaksiner gir livslang beskyttelse, er det mange som må gjentas, f.eks. vaksinen mot influensaviruset.

Historie[rediger | rediger kilde]

Skepsisen mot den nye «mirakelkuren» var stor, her en karikatur fra 1802 som viser effekten av vaksinasjon med kukopper.

Vaksinering er en gammel prosess, med opphav i Kina, hvor man pustet inn et pulver laget av vev fra mennesker som var døde av kopper. I Europa ble vaksinasjon mot kopper først gjort av Edward Jenner, ved å sprøyte puss fra kukopper inn i kroppen. I 1979 ble kopper erklært utryddet av WHO, den eneste sykdommen menneskeheten så langt har klart å utrydde.

Ordet kommer av vaccina som var navnet på kukopper. Den nye teknikken fra 1796 kalte man for vaksinasjon og dermed ble det beskyttende stoffet kalt vaksine.

Funksjon[rediger | rediger kilde]

Ved en vaksinasjon blir enten døde, svekkede eller deler av en sykdomsfremkallende mikroorganisme sprøytet inn i kroppen. Lymfocyttene vil ta seg av dem slik de gjør med alle ukjente mikroorganismer, og vil danne hukommelsesceller som vil gjenkjenne disse mikroorganismene, og fjerne dem raskere hvis kroppen blir utsatt for dem igjen.

Vaksineringen må skje før man blir smittet. Hvis ikke, kan man benytte seg av såkalt serumsbehandling, som vil si at man sprøyter inn blodserum fra en person som er vaksinert, eller som er immun, fordi personen har hatt sykdommen før.

Tidslinje[rediger | rediger kilde]

Vaksinemotstand[rediger | rediger kilde]

Det faktum at vaksiner årlig redder millioner av liv har ikke klart å forhindre motstand mot vaksinering.[1] Det har de siste tiårene vært en økende spredning av antivitenskap og konspirasjonsteorier om at vaksinering er skadelig, og enkelte fremholder også påstander om at vaksinering er en planlagt befolkningskontroll.

Den mest kjente talsmann for slike holdninger er Andrew Wakefield som ved å forfalske forskningsdata klarte å sette ut et rykte om at MMR-vaksine førte til autisme. Selv om denne svindelen er avslørt, fortsetter denne myten å spre seg.[2] I vestlige land har skepsisen til vaksiner ført til oppblomstring av sykdommer som tidligere nesten var utryddet grunnet høy vaksinedekning.[3][4] I enkelte asiatiske land har konspirasjonsteorier om den vestlige verdens vaksineprogrammer gjort det svært vanskelig å gjennomføre massevaksinering, og helsearbeidere har sågar blitt drept av ekstreme grupper som mener at vaksinering er en form for sterilisering.[5] I Norge er det særlig blant innvandrere og antroposofer at skepsisen mot vaksiner holdes i hevd.[6][7]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]