Jersey

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 49°13′N 2°08′V

Bailiwick of Jersey
Bailliage de Jersey
Jersey

Flagg

Våpen

Flagg Riksvåpen
Hovedstad Sankt Helier
Areal
 – Totalt:
 – Vann:
Rangert som nr. 225
116[a] km²
0 % %
Befolkning
 – Totalt:
Rangert som nr. 195
91 812[b]
Bef.tetthet 791,48 innb./km²
Styreform Kronbesittelse
Viseguvernør John McColl
Fogd Michael Birt
Offisielle språk Engelsk og fransk (jèrriais er anerkjent som regionalt språk)
Avhengig av Storbritannia
Valuta Britisk pund (GBP)
Nasjonaldag 9. mai (frigjøringsdagen)
Nasjonalsang God Save the Queen
Ma Normandie
Toppnivådomene .je
Kart over Jersey
Kart over Jersey

a^ CIA World Factbook (15. juli 2008)
b^ CIA World Factbook (est. juli 2010)
Dette kartet av Jersey, utgitt i 1639, viser lokale detaljer som Le Mont ès Pendus («galgeberg», nå kalt Westmount), skjønt kystlinjen er meget unøyaktig.

Jersey (engelsk: Bailiwick of Jersey) er en kronbesittelse i Den engelske kanal. Sammen med Guernsey utgjør Jersey øygruppen Kanaløyene, beliggende i Saint-Malo-bukten utenfor Bretagne. Jersey har en beregnet folkemengde på 99 000 (2012).

Geografi[rediger | rediger kilde]

Jersey ligger i Saint-Malo-bukta 5 km utenfor kysten av Frankrike. Øya er 8 km lang og 14,5 km bred. Jersey har en flate på 118 km² og er den største av Kanaløyene.[1]

Befolkning[rediger | rediger kilde]

Befolkningsutvikling
År Bef. ±%
1951 55 244
1961 59 489 +7,7%
1971 69 329 +16,5%
1981 76 050 +9,7%
1991 84 082 +10,6%
2001 87 186 +3,7%
2011 97 857 +12,2%
Kilde: Report on the 2011 Jersey Census, 2012[2]

Beregnet folkemengde for 2012 var 99 000.[3] Folketellingen i 2011 viste et innbyggertall på 97 857.[4] En tredel av befolkningen bor i hovedstaden Saint Helier.

Halvparten av innbyggerne er født på Jersey. Det har vært innvandring fra Storbritannia og andre europeiske land. I 2011 var 7 % av befolkningen født i Portugal med Madeira og 3 % i Polen. I alt 4 % var født utenfor Europa.[4]

Politikk[rediger | rediger kilde]

Jersey er et bailiwick (fogdesogn) med dronning Elisabeth II som statssjef. Dronningen er representert i fogdesognet av en viseguvernør. Det lokale styringsorganet er States of Jersey, som består av fogden (bailiff) og visefogden, 55 valgte medlemmer og 3 ex officio medlemmer uten stemmerett. De valgte medlemmene er: 12 senatorer (valgt hvert 6. år), 12 herredsoverhoder (valgt hvert 3. år) og 29 representanter (valgt hvert 3. år). Medlemmer ex officio er: Domprosten, generaladvokaten og generalsakføreren (alle utnevnt av monarken).

Jersey har ingen politiske partier og ingen statsminister. Fogden fungerer som formann både for styringsorganet og den kongelige domstolen.

Historie[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Jerseys historie

Øya Jerseys historie er preget av dets strategiske posisjon mellom den nordlige kysten av Frankrike og sørkysten av England. Øyas nedskrevne historie strekker seg over tusen år.

Det er blitt funnet spor mange steder på øya etter både bronsealder- og jernalder-bosetninger. Mens arkeologiske spor fra romersk tilstedeværelse har blitt funnet, spesielt på kysten ved Le Pinacle, Les Landes hvor etterlatenskaper fra en enkel struktur som har blitt antatt å være romersk tempeldyrkelse (fanum), har spor etter romersk bosetning vært vanskeligere å påvise.[5]

Under kontroll av Bretagne og gitt navnet Angia (også stavet Agna)[6] ble Jersey preget av innflytelse av norrøne invasjon og bosetning fra 800-tallet og framover, og øya har siden vært å betrakte som en av de normanniske øyene.

Navnet «Jersey» kan antagelig komme av norrøn opprinnelse, endelsen «ey» er norrønt for øy og tilsvarende navn kan bli funnet flere steder i nordlige Europa. Første stavelse «Jers» er derimot vanskeligere å finne opprinnelsen til. Blant de kreative forslagene finnes teorien at det er avledet fra jarth, norrønt for jord, eller den norrøne tittelen jarl, men kan også ha vært et personlig navn som Geir, noe som opprinnelig vil ha gitt navnet «Geirsøy», siden forvansket til Jersey.[7]

Støtte for en keltisk navnopprinnelse kan bli gjort fra det galliske gar (eik), ceton (skog). Det har også bli påstått at navnet er en forvansking av det latinske Caesarea, romernes navn på øya, som har blitt påvirket av den gammelengelske endelsen ey for øy. Dette er kun mulig om den lokale uttalelsen av latinske Caesarea ikke ble uttalt kaisarea, men tfersarea.[8][9]

Øya ble til slutt annektert under Hertugdømmet Normandie ved Vilhelm Langsverd, hertug av Normandie i 933. Hans etterkommer, Vilhelm Erobreren, invaderte England i 1066, noe som førte at hertugdømmet Normandie og kongedømmet England ble styrt under en monark.[10]Hertugene av Normandie eide betydelige eiendommer på øya, og normanniske familier levde på deres eiendommer dannet mange av de historiske normannisk-franske familienavnene.

Kong Johan mistet alle Englands territorier på fastlandet Normandie i 1204 til kong Filip II av Frankrike, men beholdt sine posisjoner på Jersey sammen med Guernsey og de andre Kanaløyene. Øyene har vært lokalt selvstyrt siden da.[11]

Øyboerne ble involvert med fiske på Newfoundland på slutten av 1500-tallet. Som en anerkjennelse for den hjelp som ble gitt til ham i løpet av de årene han var i eksil på Jersey på 1640-tallet ga Karl II av England guvernør George Carteret en stor andel land i de amerikanske koloniene og som han øyeblikkelig døpte om til New Jersey, nå en del av USA.[12][13]

Handel ga grunnlaget for framgang, hjulpet av nøytraliteten mellom England og Frankrike.[14] Jerseys levemåte betydde jordbruk, fiske, skipsbygging og produksjon av ullvarer fra sau, men helt fra 1800-tallet betydde den stadige bedre sjøtransporten at turismen kom til øya.

Jersey ble okkupert av Tyskland fra 1. juli 1940 og ble holdt fram til 9. mai 1945.[15]

Administrativ inndeling[rediger | rediger kilde]

Prestegjeld på Jersey

Jersey er delt inn i tolv prestegjeld.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Jersey facts and figures», States of Jersey.
  2. ^ Report on the 2011 Jersey Census. States of Jersey. 2012. s. 5. Besøkt 28. mars 2014. 
  3. ^ «Population estimates», States of Jersey
  4. ^ a b Report on the 2011 Jersey Census, States of Jersey, 2012, s. 2.
  5. ^ Countryside Character Appraisal — Character Area A1: North Coast Heathland. States of Jersey.
  6. ^ Jersey Post: History of stamps
  7. ^ Oppslagsordet «Jersey» i Concise Dictionary of World Place-Names. John Everett-Heath. Oxford University Press 2005. Oxford Reference Online. Oxford University Press.
  8. ^ Harper, Douglas (November 2001). Online Etymological Dictionary.
  9. ^ Le Messurier, H. W. (December 1916). «The Early Relations between Newfoundland and the Channel Islands». Geographical Review 2 (6): p.449. DOI:10.2307/207514
  10. ^ A Short Constitutional History of Jersey. Voisin & Co. (1999-05-18).
  11. ^ Liddicoat, Anthony (1 August 1994). A Grammar of the Norman French of the Channel Islands. Walter de Gruyter, p.6. ISBN 3-11-012631-1.
  12. ^ Weeks, Daniel J. (1 May 2001). Not for Filthy Lucre's Sake. Lehigh University Press, p.45. ISBN 0-934223-66-1.
  13. ^ Cochrane, Willard W. (30 September 1993). The Development of American Agriculture. University of Minnesota Press, p.18. ISBN 0-8166-2283-3.
  14. ^ Ommer, Rosemary E. (1991). From Outpost to Outport. McGill-Queen's University Press, p.12. ISBN 0-7735-0730-2.
  15. ^ Bellows, Tony. What was the «Occupation» and why is «Liberation Day» celebrated in the Channel Islands?. Société Jersiaise.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

statstubbDenne statrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.
JerseystubbDenne Jerseyrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.