Gibraltar
Koordinater: 36°08′24″N 5°20′54″V
| Gibraltar | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Gibraltar | |||||||
|
|||||||
| Nasjonalt motto: | |||||||
| Latinsk: Nulli Expugnabilis Hosti | |||||||
| Innbyggernavn | Gibraltarer, gibraltarsk | ||||||
| Hovedstad | Gibraltar | ||||||
| Tidssone | UTC+2 | ||||||
| Areal – Totalt: |
Rangert som nr. 242 7[a] km² |
||||||
| Befolkning – Totalt: |
Rangert som nr. 214 28 877[b] |
||||||
| Bef.tetthet | 4 125,29 innb./km² | ||||||
| Styreform | Britisk oversjøisk territorium | ||||||
| Dronning | Elisabeth II | ||||||
| Guvernør: Statsminister |
Sir Robert Fulton Peter Caruana |
||||||
| Offisielt språk | Engelsk1 | ||||||
| Avhengig av | |||||||
| Valuta | Gibraltarsk pund (GIP) | ||||||
| Nasjonaldag | 10. september | ||||||
| Nasjonalsang | God Save the Queen | ||||||
| ISO 3166-kode | GI | ||||||
| Toppnivådomene | .gi | ||||||
| Kart over Gibraltar |
|||||||
|
1Spansk anvendes også i Gibraltar.
a^ CIA World Factbook (15. juli 2008) b^ CIA World Factbook (est. juli 2010) |
|||||||
Gibraltar er siden 1713 et britisk oversjøisk område og ble i 1830 en britisk kronkoloni. Området ligger i Sørvest-Europa, nærmere bestemt på Den iberiske halvøys sørkyst, strategisk plassert ved Gibraltarstredet som forbinder Atlanterhavet og Middelhavet.
Innhold |
[rediger] Beskrivelse
Navnet Gibraltar kommer fra det arabiske جبل الطارق Ġabal al-Ṭāriq, som betyr «Ṭāriqs fjell» (navngitt etter Ṭāriq ibn Ziyād). Tidligere kalte fønikerne det Calpe, en av kolonnene til Herkules. I dag er Gibraltar også kjent som «Gib» eller «the Rock».
Like øst for Gibraltar kalles Middelhavet Alboransjøen.
Gibraltarstredet hindrer delvis gjennomstrømning av havvann mellom Middelhavet og Atlanterhavet, slik at saltholdigheten i Middelhavet er relativt høy. I tidligere geologiske perioder var Middelhavet helt avstengt og havvannet dampet inn tilsvarende som i Dødehavet.
Gibraltar er i dag det eneste stedet i Europa hvor det lever aper i vill tilstand. Berbermakaken (Macaca sylvana) tilhører gruppen av rhesusmakaker som opprinnelig ga navn til rhesusfaktoren, som brukes til karakteristikk av typer av menneskeblod.
Trekkfugler mellom europa og asia følger vanligvis en av to hovedtrekkruter. Mens de østlige fuglene flyr via Bosporosstredet, flyr de vestlige fuglene langs vestafrikas kyst over Gibraltar. Området huser derfor et meget stort antall fuglearter i trekksesongene og er derfor et attraktivt reisemål for ornitologer.
[rediger] Språk
Engelsk er offisielt språk, men spansk er også vanlig.
[rediger] Valuta
Gibraltarske pund (GIP) er bundet til det britiske pundet. Euro er gangbart.
[rediger] Historie
- Se hovedartikkel, Gibraltars historie
Det er bevis på menneskelig bosetning i Gibraltar som går så langt tilbake som neandertalere, en utdødd art av homo genus. De første historiske mennesker som det er kjent som har bosatt seg der var fønikere en gang rundt år 950 f.Kr. Delvis permanente bosetninger ble senere etablert av karthagere og romere. Etter at Romerriket falt sammen kom Gibraltar for en kort tid under kontroll av vandalene, og ble senere en del av vestgotiske kongedømmet Hispania inntil det gikk under grunnet til den muslimske erobringen i år 711 e.Kr. På den tiden var Gibraltar navngitt etter en av Herkules' søyler, etter legenden om dannelsen av Gibraltarstredet.
Den 30. april 711 ledet umajjadenes general Tariq ibn Ziyad en berberdominert hær over stredet fra Ceuta. Han forsøkte først å gå i land ved Algeciras, men feilet. Deretter gikk han i land på et ubevoktet sted ved den sørlige punktet av The Rock fra dagens Marokko som første skritt i å erobre Spania. Svært lite ble bygd i Gibraltar i løpet av de fire første århundrene av maurisk kontroll.
Den første permanente bosetning ble bygget av almohadske sultanen Abd al-Mu'min som beordret konstruksjonen av festning på fjellet The Rock, levningene er fortsatt gjenværende som Moorish Castle (Mauriske festning). Gibraltar ble senere en del av kongedømmet Granada fram til 1309 da det ble for en kort stund okkupert av tropper fra Castilla. I 1333 ble det erobret av de arabiske marinidere som hadde invaderte muslimske Spania. Mariniderne avga Gibraltar til kongedømmet Granada i 1374. I 1462 ble Gibraltar endelig erobret av hertugen av Medina-Sidonia og avsluttet 750 år med maurisk kontroll.
I de innledende årene under Medina-Sidonia ble Gibraltar selvstyre som et hjem for en befolkning av forviste sefardiske jøder. Pedro de Herrera, en jødisk converso (spanske jøder som var blitt tvangskonvertert til katolisismen) fra Córdoba som hadde ledet erobringen av Gibraltar førte en gruppe på 4350 jøder fra Córdoba og Sevilla for å etablere seg i byen. Et samfunnet ble bygget og en garnison ble etablert for forsvare halvøya. Imidlertid varte dette kun tre år. I 1476 ble Medina-Sidonia regulert i henhold til den spanske kronen og de sefardiske jødene ble tvunget tilbake til Córdoba og den spanske inkvisisjonen. I 1501 ble Gibraltar underlagt den spanske kronen, noe som var blitt etablert i 1479. Gibraltar ble gitt eget våpenskjold ved kongelig fullmakt i Toledo ved Isabella I av Castilla i 1501. Våpenskjoldet blir fortsatt brukt.
Sjøslaget ved Gibraltar skjedde den 25. april 1607 i løpet av Åttiårskrigen da en hollandsk flåte overrasket og angrep en spansk flåte som var ankret opp i Gibraltarbukta. I løpet av de fire timer lange slaget ble hele den spanske flåten ødelagt.
I løpet av den spanske arvefølgekrigen dannet britiske og hollandske tropper, allierte av erkehertug Karl, den østerrikske pretendent til den spanske krone, en forent krigsflåte og angrep ulike byer på den spanske sørkysten. Den 4. august 1704, etter seks timer med bombardement, erobret den forente flåten, ledet av admiral George Rooke assistert av feltmarskalk prins Georg von Hessen-Darmstadt, bestående av rundt 1800 soldater, byen Gibraltar og krevde den i navnet til erkehertug Karl. Vilkårene for overgivelse ble fastsatt og deretter valgte de fleste beboerne å forlate byen fredelig.
Franske og spanske soldater feilet i å gjenerobre byen, og britisk overherredømme over Gibraltar var deretter anerkjent Utrecht-traktaten i 1713 som avsluttet krigen. I denne traktaten avga Spania Gibraltar (Artikkel X [1]) og Menorca (Artikkel XI [2]) til Storbritannia i perpetuitet (for bestandig). Storbritannia har siden hatt overherre til tross for spanske forsøk på å gjenerobre Gibraltar.
Grunnet fiendtlig militære forsøk fra spansk side ble flere befestninger etablert og besatt av britiske tropper i de områder som ble kjent som «britisk nøytralt område». Dette var området nord for bymurene, militært erobret og besatt av britene unntatt i løpet av krigen (Overherredømme over dette området, som i dag består av en flyplass, kirkegård, et antall bosteder og sportssenter, er hver for seg bestridt av Spania).
I løpet av den amerikanske revolusjon førte Spania, som hadde gått inn i konflikten mot Storbritannia, en streng blokade mot Gibraltar som en del av en lite suksessfull beleiring (Den store beleiringen av Gibraltar) som varte i mer enn tre år fra 1779 til 1783. Den 14. september 1782 ødela britene de flytende batteriet til franskmennene og spanjolene, og i februar 1783 ble en fredsavtale signert som avsluttet beleiringen.
Gibraltar ble deretter en viktig marinebase for den kongelige britiske marine og spilte en betydelig rolle i slaget ved Trafalgar. Dets strategiske verdi økte med åpningen av Suezkanalen da den kontrollerte en viktig sjørute mellom Storbritannia og kolonier som India og Australia. I løpet av den andre verdenskrig ble de sivile beboerne av Gibraltar evakuert og fjellet, The Rock, ble omdannet til en festning. En flyplass ble bygget over en sivil veddeløpsbane. Gibraltars kanoner kontrollert inngangen til Middelhavet, men planer fra Tyskland om å erobre The Rock, kodenavn «Operasjon Felix», senere navngitt «Llona», ble forhindret av Spanias motvilje mot tyske soldater på spansk jord. Tysklands admiral Wilhelm Canaris, leder av Abwehr, gikk i hemmelighet i mot planene, og da Hitler sendte Canaris for å forhandle med Franco skal sistnevnte i hemmelighet ha rådet Franco om at det var tåpelig av ham å delta eller samarbeide med aksemaktene [3]. Franco derpå krevde ublutt for hans samarbeid og oppførte sprerringer i betong på vegene som førte til Pyreneene [4].
På 1950-tallet fornyet fascistiske Spania under Francisco Franco sine krav til overherredømme over Gibraltar, framprovosert av et besøk fra dronning Elisabeth II av Storbritannia i 1954 for å feire 250 årsjubileet for erobringen av The Rock. I løpet av de neste tredve årene forhindret eller begrenset Spania bevegelser mellom Gibraltar og Spania i henhold til en av artiklene i traktaten. Gibraltars første selvstendige folkeavstemning ble holdt 10. september 1967 hvor de avgjorde spørsmålet om de ville bli spansk eller fortsatt under britisk overherredømme. Avgjørelsen var i klart flertall for fortsatt britisk overherredømme med 12 138 mot 44 stemmer. Det førte til opprettelsen av Gibraltars grunnlov om selvstyre i mai 1969 til tross for protester fra den spanske regjering. Som svar stengte Spania helt den påfølgende måneden grensen mellom Gibraltar og forvansket alle kommunikasjonsforbindelser [5].
I 1981 ble det annonsert at hvetebrødsdager for det kongelige bryllup mellom prins Charles og Diana Spencer vil begynne i Gibraltar. Den spanske regjering svarte at kong Juan Carlos I av Spania og dronning Sofia hadde avslått invitasjon til seremonien som protest [6].
Grensen til Spania ble delvis gjenåpnet i 1982 og helt åpnet i 1985 i foranledning til Spanias søknad om medlemskap i Det europeiske fellesskap. Det har vært forhandlinger ble opprettet om framtiden til The Rock mellom Storbritannia og Spania siden slutten av 1980-tallet under avtalen i Brussel [7].
I 1988 skjøt og drepte britiske spesialsoldater tre medlemmer av IRA som planla et terroristangrep.
I juli 2002 ble det avslørt av Jack Straw et forslag om planer av et felles overherredømme med Spania. En andre folkeavstemming ble organisert i Gibraltar i november 2002 avviste enhver tilnærming om felles overherredømme med 17,900 (98.97%) stemmer mot 187 (1.03%). Den britiske regjering ga ny forklaring hvor, i henhold til formålsparagraf i Gibraltars grunnlov: «Storbritannia vil aldri gå inn i ordninger hvor folket i Gibraltar vil bli lagt inn under overherredømmet til en annen stat mot deres fri og demokratisk uttrykte ønsker.»
«Spørsmålet Gibraltar», slik Spania uttrykker det, fortsetter å påvirke det spanske og britiske forholdet.
I september 2006 konkluderte representanter fra Storbritannia, Spania og Gibraltar med samtaler i Córdoba i Spania med en enighet om en rekke saker som fjernet en del av restriksjoner som har vært opprettholdt av Spania [8]. Denne enigheten løste en rekke langvarige problemer; forbedret flyt av trafikk ved grensen, bruken av flyplassen [9], anerkjennelsen av telefonkoden +350 og båndleggelsen av en rekke strider om pensjonene til tidligere spanske arbeidere i Gibraltar som mistet jobben da Spania stengte grensene i 1969 [10].
Denne prosessen fortsetter og den britiske regjering uttrykker i dag som sin politikk at den vil ikke gå inn i samtaler om spansk overherredømme uten tillatelse fra Gibraltars regjering og folk [11].
[rediger] Referanser
- ^ Wikisource: Peace and Friendship Treaty of Utrecht between Spain and Great Britain: Article X)
- ^ Wikisource: Peace and Friendship Treaty of Utrecht between Spain and Great Britain: Article XI
- ^ Brown, Anthony Cave: Bodyguard of Lies, Harper& Row, 1975. Side 239
- ^ Waller, John H.: The Unseen War in Europe: Espionage and Conspiracy in the Second World War. Side 264.
- ^ Cahoon, Ben (2000): «Gibraltar». WorldStatesmen.
- ^ «Gibraltar». The New York Times.
- ^ WikiSource: Brussels Agreement.
- ^ «Communiqué of the ministerial meeting of the forum of dialogue on Gibraltar». Gibraltars regjering (18. september, 2006).
- ^ «Press Release. Airport Agreement». Gibraltars regjering (18. september, 2006).
- ^ «Trilateral Forum. Ministerial Statement on Pensions» Gibraltars regjering (18. september, 2006).
- ^ Transcript of evidence taken before the Foreign Affairs Select Committee
|
||||||||
|
||||||||
|
|||||||||||||